BLD3200 Management, Cooperation and Development Course description

Kunnskapsområdet vektlegger den pedagogiske lederrollen med fokus på ledelse, samarbeid og utvikling i barnehagen. Ledelse inkluderer pedagogisk ledelse, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsarbeid. Pedagogisk ledelse innbefatter lærings- og utviklingsprosesser i personalgruppen og i barnegruppen i samarbeid med personalet. Samarbeid omfatter også møter med foresatte og eksterne instanser. Barnehagesektoren har et mangfold i størrelse, eierformer, organisering samt personal- og barnegrupper, noe som stiller ulike krav til den pedagogiske lederrollen. Kunnskapsområdet tematiserer utvikling av egen lederrolle og vektlegger hvordan lederhandlinger kan styrke barnehagen som lærende organisasjon.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• ulike ledelses- og organisasjonsteorier, profesjonsetikk og maktforhold innenfor et mangfoldig barnehagemiljø
• hvordan politiske prosesser kan påvirke barnehagens virksomhet og mandat
• hvordan relevant forskning, metoder og verktøy kan være grunnlag for ledelse, læring og utviklingsarbeid
• samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte, kollegaer og eksterne instanser

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere, bruke og kritisk reflektere over lovverk og styringsdokumenter som grunnlag for begrunnelser og beslutninger innenfor et mangfoldig barnehagemiljø
• lede, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere utviklingsarbeid i barnehagen selvstendig og i samarbeid med andre
• lede og inkludere personalet i lærings- og refleksjonsprosesser i tråd med barnehagens samfunnsmandat
• kritisk reflektere og analysere over hvordan egen lederrolle påvirker samarbeidsprosesser i og utenfor organisasjonen

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende og har innsikt i forskningsbasert kunnskap og profesjonsetikk i utvikling av egen lederrolle og barnehagens virksomhet
• lede og utvikle barnehagen som en lærende organisasjon
• vise innsikt i hvordan strukturelle og kulturelle forhold i og utenfor organisasjonen legger føringer for lederrollen og barnehagens virksomhet
• reflektere over balansen mellom målstyrt pedagogisk ledelse og dialog med medarbeidere, og balansen mellom å ta hensyn til egne behov og være andreorientert

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, turer og ekskursjoner, forelesninger og veiledning. Studentene skal arbeide med et prosjektarbeid gjennom semesteret som danner grunnlag for avsluttende vurdering, semesteroppgave.

Praksis Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene: 6. semester: 15 dager på eget arbeidssted - veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med mentor (samtalepartner i barnehagen). Dagene fordeles i utgangspunktet med 3 dager i fem uker og kombineres med ordinære samlinger og knyttes opp mot arbeidskravet.

Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid. Studentene skal velge et tema fra studiets fagområder som skal belyses gjennom systematisk bruk av vitenskapelige metoder, herunder samfunnsvitenskapelig eller juridisk metode. Selv om studentene i utgangspunktet selv velger tema og metode for masteroppgaven, vil interne og tilgjengelige veiledningsressurser også bli tatt hensyn til ved godkjenning av masteroppgavetema og tildeling av veileder. Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven bør starte tidlig i studiet, men starter normalt for fullt etter at alle eksamener i studiets emner er gjennomført.

Undervisningsspråk er norsk.;

For å kunne starte på masteroppgaven må studenten ha fullført minimum 45 studiepoeng inklusive forskningsmetode og vitenskapsteori.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om hvordan et avgrenset felt innen offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavens art og av politisk og samfunnsmessig kontekst
• avansert kunnskap i et spesialisert felt innen administrasjon og styring, primært innenfor offentlig virksomhet
• inngående kunnskap om teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• inngående kunnskap om akademiske krav til et forskningsprosjekt

Ferdigheter

Studenten kan

• formulere en problemstilling og anvende relevante teorier for å analyser og drøfte denne problemstillingen
• bruke relevante forskningsmetoder for innsamling og analyse av data på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og gjeldende forskningsetiske normer
• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere metodebruk i, og resultater fra, undersøkelser og evalueringer
• formidle egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk

Undervisningen skjer som en kombinasjon av felles veiledningsseminar og individuell veiledning.

Studentene oppfordres til å velge tema og problemstilling tidlig i studieløpet, og benytte valgmuligheter i forbindelse med emner og skriftlige arbeider underveis som forberedelse til masteroppgaven. Tema, problemstilling og metodisk opplegg for undersøkelsen skal legges fram på et presentasjonsseminar tidlig i andre semester i andre studieår.

Veiledning

Hver student får oppnevnt en veileder ved fastsatte tidspunkt med tilknytning til fagmiljøet ved masterstudiet. Studentene har rett til inntil åtte timer veiledning.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: En prosjektplan på 3 - 5 sider må være godkjent før arbeidet med masteroppgaven begynner. Denne prosjektplanen skal omhandle problemstilling og opplegg for oppgaven. Prosjektplanen danner grunnlag for tildeling av veileder. Ikke-godkjent prosjektplan kan forbedres én gang. Innleveringsfrist bekjentgjøres tidlig i 3. semester.

Arbeidskrav 2: En muntlig presentasjon av forskningsprosjektet på et masteroppgaveseminar. Presentasjonen skal være på maksimalt 15 minutter.;

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.;