BLD3200 Management, Cooperation and Development Course description

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjente:

Første semester

• Individuelt skriftlig arbeid som bygger på innledende temaer første semester omfang 1000 +/-.

Andre semester

• Gruppeframlegg med refleksjoner fra praksis ved bruk av digitale verktøy varighet om lag 30 minutter etter 2. praksisperiode.
• Prosjektoppgave i gruppe; lek-prosjekt 3000 ord +/- ti prosent.

Eksamen gjennomføres som en individuell skriftlig eksamen under tilsyn i andre semester. Varighet: fire timer.

Tema for eksamen gjøres kjent 48 timer før eksamenstidspunktet. Eksamen vil bestå av en kortsvarsoppgave og en større oppgave ut fra oppgitt tema.

Tillatt hjelpemiddel ved eksamen er en A4 side med egenproduserte notater.

Det benyttes intern og ekstern sensor og gradert karakterskala A-F.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Totalt antall sider: 1016 sider.

Askland, L. (2011): Kontakt med barn , Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3 , 4, 6 og 7. (118 s.).

Askland, L. og Sataøen, S. O. (2013): Å forstå omverdenen. I: Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 166 - 208. (42 s.).

*Bae, B. (1996). Det interessante i det alminnelige. Kap. 8, Samspill og utvikling i barnehagen, kap. 9, Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse, kap. 12, "Hei Løve, er du farlig eller grei?" - om lekende samspill. Oslo: Pedagogisk Forum. (50 s.).http://www.nb.no/nbsok/nb/3ab0372db8b889caececb839d13e89a8#0

*Bae, B.: (2009): Å se barn som subjekter - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr og K. H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. (17 s.).

*Bae, B. (2012). Kap. 1, Barnehagebarns medvirkning. I: Bae, B. (red.): Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.).

*Benn, S. (2003): Det å oppdage barns læringsprosesser. I: Johansson, E. og Pramling Samuelsson, I. (red.): Barnehagen - barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. s. 107 - 122 (15 s.).

Drugli, M. B. (2011). ¿Del 1 Sentrale temaer i tidlig utvikling. ¿Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis . Oslo: Cappelen Damm. s. 13-47 (34 s.).

*Evenstad, R. og Becher, A. (2012) Vi trenger førskolelærere med kompetanse på fysisk miljø. IBarnehagefolk nr. 2 s. 28-33 (4 s.).

*Gustavsson, B. (2004): Dannelse som reise og eventyr: I: Kvernbekk, T. (red) Pedagogikk og lærerprofesjonalitet . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (17 s.).

*Haug, K. H. og Jamissen, G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehage . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2 og 9. (42 s.).

*Haugen, S. Løkken, G. og Röthle, M. (2005): Småbarnspedagogikk - fenomenologiske og estetiske perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Følgende kapitler;

Abrahamsen (2005): En god start i barnehagen - toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. (12 s.).

Röthle, M. (2005): Møte med de lekende barna. (18 s.).

*Kleppe, R. (2014). Spidermankjole! Fra kjønnskontrast i barns lek til kjønnskontrast i barns klær. Kap. 3 i Bjerrum-Nielsen H. (red). Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen.Oslo: Universitetsforlaget. (22 s).

Korsvold, T. (2005): For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten. (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 3 og 4. (55 s.).

Løkken, G. (2004): Toddlerkultur. Om ett- og to-åringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (kap. 3 og 4: s. 43-88) (45 s.).

Løkken, G. og Søbstad, F. (2013) Observasjon og intervju i barnehagen. ( 4. utg.).Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6 (18 s.).

*Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.) (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.).

*Malmo, B. og Stemshaug, M. (2002): Samhandling - veien til kompetanse . Kap. 3. Oslo: Damm. (12 s.).

*Nordtømme, S. (2013) Om læringsteorier. Hva kjennetegner de vanligste læringssynene, og hvordan kan de se ut i praksis? I Barnehagefolk. (s. 23-27) (5 s.).

Olofsson, B. K. (1993): Lek for livet . Oslo: Forsythia. Kap. 1, 5, 7 og 9. (55 s).

*Röthle, M. (2007): Norsk barnehagepedagogikk - et historisk og komparativt perspektiv. I Moser, T. og Röthle, M. (red) Ny Rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (s. 57- 70) Oslo: Universitetsforlaget (13 s.).

Seland, M. (2011): Livet i den fleksible barnehagen Kap . 3og 4. Oslo: Universitetsforlaget (43 s.).

Steen Rønning, G. (2013): Rammeplan for barnehagen, hva så? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2, 4, 5 og 7 (52 s.).

*Tholin, K. R. (2011): Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørraunet, S. & Søbstad, F. (red.): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.).

*Ulla, B. (2011) Omsorgens omfattende områder - kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I Otterstad, A . M . og Rhedding-Jones , J. : Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 (13 s.).

Wolf, K. D. (2014) Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. kap. 1, 2, 4 og 6). (106 s.).

Øksnes, M. (2011) Med plikt til å leke? Barnehagefolk. nr. 2 s. 21-25. (3 s.).

Øksnes, M. & Brønstad, E. S. (2011): «Vi snik oss te å leik» I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S., Søbstad, F. (red.) (2011): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.).

Norsk

Aukrust, V. G. (1997). "Skal vi lage pulver?" Om språklige gjentakelser i lek - et bidrag til hypoteser om språkutvikling hos små barn. Nordisk Psykologi, 49 (3). s. 192-211 (19 s.).

Giæver, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, Språklæring i barnehagen. S. 57 - 73 (17 s.).

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2.4, Språkbruk i leik. S. 90 - 113 (23 s.).

Karrebæk, M. S. (2009). Den prutter: Deltagelse og sproglig forhandling i børnehavebørns leg. I: Holm, L. og Laursen, H. P. (red): En bog om sprog i daginstitusioner. Analyser af sproglig praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag, s. 21-50 (29 s.).

Lund-Iversen, C. L. (1997). ---på livets brede landevei. Muntlig overlevert barnepoesi som tradisjon, tegn og tekst. I: Birkeland, T. og Risa, G. (1997): Barns kultur . Oslo: Cappelen (38 s.).

Mjør, I. (2002). Med barbie-barnet i pokemon-alderen: på tide å skapa kulturbarnehagen. I: Mjør, I. (red.):Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget (10 s.).

Sandvik, Margareth (2012). Skal vi ta eventyr eller tegne? Om bruk av interaktive tavler og lesebrett i flerspråklige barnegrupper. I Jæger, H., & Torgersen, J. K. (red.). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen . Universitetsforlaget (23 s.).

Hver student velger ca. 35 sider fra et kartleggingspensum med dette innholdet:

Larsen, Mette Askjær og Annette Brenholt (2009): Tosprogethed som referenceramme for sprogvurdering. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.151-171 (21 s.).

Holm, Lars (2009): Sproglig evaluering i daginstitutioner. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.101-123 (23 s.).

Daugaard, Line Møller (2009): Et interaktionelt perspektiv på evaluering af børns sprog - om at skabe betydning i evalueringssamtaler. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis . Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.127-147 (21 s.).

E* Holm, L. (2010): Kartlegging av barns språk: Godt for hvem - godt for hva? I Nordisk Barnehageforskning(nr.3/2010).

E* Gjems, L. (2010): Mer papirarbeid i barnehagen? Om arbeidstidsordninger i barnehagen? I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010). Bugge, N. (2010): Erfaringer med TRAS i barnehagen. I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Lyngseth, E. J. (2010): Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med TRAS-observasjoner i barnehagen. I Nordisk Barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011.

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2012): Mestrer - mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Oslo: Res Publica, s. s.49-79 (30 s.).

Det forutsettes at studentene har kjennskap til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (R11), L ov om barnehager og følgende temahefter:

Bae, B., Eide, B. J., Winger, N. og Kristoffersen, A. E. (2011) Temahefte om barns medvirkning.Kunnskapsdepartementet.

Gjervan, Marit (red.) 2011. Temahefte om språklig og kulturelt mangfold . Kunnskapsdepartementet.

Sandvik, N. (2011). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Kunnskapsdepartementet.

Titlene forefinnes på Utdanningsdirektoratets nettsider: www.udir.no

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• Har kunnskap om barnehagen som organisasjon, personalledelse samt samarbeid med foreldregruppen og andre samarbeidspartnere
• Har kunnskap om pedagogisk ledelse, ledelse av barnegrupper og personalet
• Har kunnskap om ledelse av utviklingsarbeid i barnehagen med vekt på veiledning og pedagogisk dokumentasjon for refleksjonsprosesser
• Har kunnskap om yrkesetiske problemstillinger forbundet med lederrollen

Ferdigheter

Studenten

• Kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere det daglige pedagogiske arbeidet
• Kan selvstendig lede veilednings- og samarbeidsprosesser i pedagogisk arbeid og i utviklingsarbeid
• Kan velge egnede tilnærminger og metoder i arbeidet med utviklings, endring- og læringsprosesser
• Kan lede faglige prosesser for å utvikle barnehagen som lærende organisasjon

Generell kompetanse

Studenten

• Kan selvstendig formidle faglig kunnskap til personalet, foresatte og eksterne parter som er forankret i relevant forskning og barnehagens samfunnsmandat

• Har innsikt i hvordan strukturelle og kulturelle forhold legger rammene for og innvirker på ledelse, endring- og utviklingsarbeid og gjennom dette å bidra til god praksis
• Kan kritisk vurdere betydningen av relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
• Har evne til å reflektere etisk over egen lederrolle, barnehagens rolle i samfunnet og organisasjonens balanse mellom tillit og kontroll

I emnet drøftes følgende tema:

• Organisasjonskunnskap
• Ledelse av personalgrupper
• Utviklings- og fornyingsarbeid i barnehagen
• Veiledning
• Dokumentasjon for refleksjon
• Konfliktstyring og konflikthåndtering
• Samarbeid med foreldregruppen og andre samarbeidspartnere
• Kunnskap om utfordringer i førstegangsledelse
• Profesjonsutvikling med vekt på mestring av barnehagelærerrollenProfesjonsforståelse

Arbeids- og undervisningsformer i studiet er:

• Forelesninger
• Ferdighetstrening i mindre grupper
• Individuelt arbeid
• Seminarer

Til emnet ligger temadagen Refleksjon, profesjon, praksis 2 (RPP2) som bygger på RPP1 i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet og temadagen Barn i vanskelige livssituasjoner 2 (BIV 2) som bygger på BIV 1 i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæring i sjette semester er 20 dager på eget arbeidssted: Lederpraksis fordelt over 5 uker, hvorav 4 dager i barnehagen og 1 dag på høgskolen pr uke

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Et gruppeframlegg (om lag 20 minutter) knyttet til veilednings- og ledererfaringer i praksis fra barnehage
• Skriftlig individuelt refleksjonsnotat knyttet til praksisperioden (1200 ord +/- 10%). Studenter som ennå ikke har gjennomført praksisperioden i sjette semester vil få alternative arbeidskrav.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

• Temadag Barn i vanskelige livssituasjoner 2 (BIV2)
• Temadag Refleksjon, profesjon, praksis 2 (RPP2)
• Ferdighetstrening i mindre grupper - se undervisningsplanen

Utfyllende informasjon om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen er en individuell, skriftlig semesteroppgave (3000 ord +/- 10 %).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng), for nærmere informasjon.

Alle hjelpemidler tillatt

A - F

Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor.