BLD3100 Arts, Culture and Creativity Course description

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studentene skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming og musikk.

Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og samspill.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Samfunnsfag 1 for tospråklige lærere inngår som ett av de valgfrie skolefagene i bachelorstudiet Lærerutdanning for tospråklige lærere (TOSBA).Faget tar sikte på å utvikle kunnskaper om det norske samfunnet og forståelse for utviklingslinjer og relasjoner i så vel norske som internasjonale forhold. Studiet legger stor vekt på de fagdidaktiske utfordringene studentene vil møte i grunnskolen, både gjennom fagdidaktiske problemstillinger knyttet til ulike temaer, gjennom sammenhengene mellom formål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning i selve studiet og gjennom praksis i grunnskolen.

Samfunnsfag i grunnopplæring og lærerutdanning omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap. Det er en viktig utfordring for samfunnsfag både i lærerutdanningen og i grunnskolen å legge til rette for læringsprosesser som gjør studenter og elever i stand til selv å tilegne seg og formidle samfunnsfaglig forståelse på en kritisk og skapende måte. Reflektert, kritisk og begrunnet holdningsdannelse er derfor en viktig utfordring for samfunnsfag ved siden av kunnskaps- og ferdighetskravene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i emnet definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hovedtrekk i verdenshistorien fra de store elvekulturene fram til i dag
• har kunnskap om europeisk ekspansjon
• har kunnskap om den industrielle revolusjon, årsak og virkninger i et globalt perspektiv
• har kunnskap om sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting, næringsveier og miljø i utvalgte regioner
• har kunnskap om migrasjon i et historisk og aktuelt perspektiv
• har kunnskap om sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på alle trinn i grunnskolen, tilpasset ulike grupper elever
• kan tilrettelegge for tospråklig opplæring
• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
• kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
• kan innhente og bruke statistikk fra SSB og andre sentrale nettressurser

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
• kan gi tospråklig fagopplæring i samfunnsfag, der dette er aktuelt
• har innsikt i barns og unges forståelse av faget

For å få avlegge eksamen i vårsemesteret må alle arbeidskravene fra både høst- og vårsemesteret være godkjent og eksamen fra høstsemesteret være bestått. I tillegg må studenten ha hatt minimum 80 % deltakelse på ordinær undervisning og deltatt på studietur og ekskursjon.

Eksamen i vårsemesteret (15 studiepoeng)

Individuell muntlig eksamen på inntil 30 minutter.

Muntlig eksamen bygger på pensum og på avlagte arbeidskrav fra både emne 1 og emne 2. Det gis to timers forberedelsestid før muntlig eksamen. Faglige notater kan tas med på eksamen. Nærmere retningslinjer for eksamen vil foreligge ved studiestart. Det benyttes ekstern og intern sensor.

Karakterskala

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Pensum i emne 2

Totalt ca. 1000 sider

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Bruland, K., 1992: Levekår under det industrielle gjennombrudd (20 s.)

Døving, C. A. (2009): Integrering. Teori og empiri. Pax forlag A/S (150 s.)

Feldberg, K., T. Linné-Eriksen (2013). Utvikling . En innføring i utviklingsstudier. (130 s.)

Industrisamfunnet - et nytt produksjonssystem og ny teknologi , 2010-11 HiO (106 s.)

Linné-Eriksen Global historie. Kompendium, HiOA, 2012 (100 s.)

Knutsen, G. W. (2006): Lange linjer i historien. Gyldendal Akademiske forlag (110 s.)

Koritzinsky, T. 2012: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. (100 s.)

Lund, E. 2011: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (100 s.)

Marks, R., 2007: Den moderne verdens opprinnelse , Pax (100 s.)

Mikkelsen, R. og Sætre, P. 2011: Geografididaktikk for klasserommet (50 s.)

Temaer i dette emnet:

Lange linjer og vendepunkter i verdenshistorien, globalisering

• Tidlige sivilisasjoner.
• Ressursgrunnlag og bærekraftig samfunnsutvikling.
• Europeisk ekspansjon: Oppdagelser og erobringer.
• Den industrielle revolusjon.
• Regional fordypning.
• Migrasjon og transnasjonalitet.

Individ og samfunn

• Sosialisering, kulturmøter og identitet.
• Styreformer og beslutningskanaler.
• Makt og påvirkning: massemedienes rolle.
• Politikk og samfunnsinstitusjoner i Norge og internasjonalt.

Alle tilgjengelige kilder så lenge retningslinjer for kildehenvisninger følges.

Det gis en individuell, gradert karakter etter skala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamen;vurderes av en ekstern og en;intern;sensor.