BLD3100 Arts, Culture and Creativity Course description

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studentene skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming og musikk.

Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen og ta del i hverdagslivet i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner for alle barn uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
• har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
• har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
• har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
• har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
• har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
• har kjennskap til begrunnelser for naturfagets plass i skolen
• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Innholdet i emnet er systematisert i tre hovedtemaer:

· Barns skapende lek

• Lek og improvisasjon.
• Barns dramatiske, formgivende og musikalske uttrykk.
• Ledelse, dokumentasjon og vurdering av skapende prosesser med barn og voksne.
• Iscenesettelse av skapende og inspirerende miljøer

· Utforskning

• Utforskning av stemme, kropp, materialer, redskaper, teknikker, instrumenter og kunstfaglige begreper
• Egne skapende uttrykksformer

· Kunst og kultur

• Nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk
• Digitale og andre samtidsaktuelle medier
• Kunst- og estetisk teori

Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i Emne 2 avlegges:

I hovedtemaet "Fysikk 1":

• Gruppepresentasjon (ca. 30 minutter) med individuell skriftlig rapport (ca. 1500 ord)

I hovedtemaet "Teknologi i skolen 1":

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv. 30 minutters presentasjon og prosjektrapport i gruppe (ca. 1000 ord)

I hovedtemaet "Kropp og helse 1":

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organsystemer, fremlegg i gruppe og individuell skriftlig rapport (30 minutters presentasjon og rapport ca. 1500 ord)

I hovedtemaet "Naturfagdidaktikk 1":

• Et individuelt "over-tid"-prosjekt med framlegg (5 minutter) Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
• Presentasjon av "naturfagnyhet" (5 minutter)
• Individuell skriftlig rapport fra praksis (ca. 1500 ord)

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 100 % deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor. Fravær medfører alternativt arbeidskrav.

I hovedemnene «Fysikk I»:

• Deltakelse på presentasjonsdag i fysikk I

I hovedtemaet "Teknologi i skolen 1":

• Deltakelse på presentasjonsdag

I hovedemnet "Kropp og helse ":

• Deltakelse på presentasjonsdag for kropp og helse

I hovedemnet "Naturfagdidaktikk ":

• Deltakelse på presentasjonsdag av «over-tid prosjekt»

Deltakelse på presentasjonsdag er obligatorisk fordi det gir erfaring med framlegg, respons, diskusjon og vurdering.

Eksamen i Emne II består av en 4-timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Karakterskala

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp.

Pensum

Totalt antall sider: ca. 640

Erlien, W. & Mork, S. M. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag , Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.)

Dahlin, L. K., Svorkmo, A. -G. & Voll, L. O. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. (100 s.)

Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 17-21 (ca. 70 s.)

Pople, S. (2001). Complete Physics . Oxford University Press. Kapittel 1 - 7 (100 s.) Det er også mulig å bruke en norsk fysikkbok. Nærmere beskjed om dette i undervisningen.

Kompendier:

Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i «Kropp og helse» (ca. 50 s.)

Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium «Naturfagdidaktikk» (ca.150 s.).

Norges forskningsråd (2003): Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Til utdeling. (20 s.)

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7 trinn.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen i tråd med utdanningenes programplaner.

Emne II i faget er delt i fire hovedtemaer:

• Fysikk 1
• Kropp og helse 1
• Naturfagdidaktikk 1
• Teknologi i skolen 1

Fysikk 1

Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk
• Undervisning og læring av begreper som brukes om 1) vann, luft, lyd og lys, 2) kraft, arbeid, effekt og energi, 3) vårt solsystem
• Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk
• Elektrisitet
• Om praktisk arbeid i fysikk

Teknologi i skolen I

Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk

• Teknologi og teknologididaktikk
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kropp og helse 1

Temaet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle temaer innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kroppen for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

• Oversikt over organsystemene
• Sanser - med vekt på syn og hørsel
• Nervesystemet med vekt på sanser
• Blodets kretsløp og respirasjon
• Fordøyelsessystemet
• Skjelett og muskler
• Fra befruktning til voksen. Pubertet.
• Helse og livsstil

Naturfagdidaktikk I

Temaet er fagovergripende og er undervisningsmessig fordelt mellom emne 1 og emne 2. Deler av det vil også gjennomsyre de andre temaene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene.

• Skolefaget naturfag; begrunnelser for fagets plass i skolen (Naturfag på små- og mellomtrinnet)
• Eksperimentell lek og læring
• Naturfagutstyr og varierte arbeidsmetoder i naturfag
• Modeller i naturfag
• Grunnleggende ferdigheter i naturfag (Naturfag som språkverktøy)
• Naturfag ute
• Å vurdere naturfag

Del 1: Det gis en individuell, gradert karakter etter skala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.. Karakteren i del 1 teller 60 prosent av samlet karakter.

Del 2: Det gis en individuell karakter, gradert karakter etter skala fra A-E for bestått og F for ikke beståttgradert. Karakteren i del 2 teller 40 prosent av samlet karakter.

Eksamen del 1 vurderes av en ekstern og tre interne sensorer

Eksamen del 2 vurderes av 2-3 interne sensorer