BLD3100 Arts, Culture and Creativity Course description

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studentene skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming og musikk.

Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen og ta del i hverdagslivet i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner for alle barn uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bygger på barns lek og bidrar til deres estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning.
• kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv
• kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i musikk, drama og forming

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende materialer, redskaper, instrumenter og teknikker i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• stimulere barn til å utforske, leke, lære og skape gjennom digitale uttrykksformer
• bruke sin faglighet i dramatisk lek, musisk samspill, improvisasjon i lek og skapende prosesser
• planlegge, gjennomføre og lede læringsprosesser
• legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk
• ivareta etisk refleksjon i dokumentasjon og vurdering
• skape inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter
• kan fremme barns estetiske uttrykksmåter
• kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser
• kjenner til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn
• kan reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer
• kan ta i bruk redskap for refleksjon over egen rolle, barns estetiske væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene: 2. semester: 20 dager ekstern praksis veiledet og vurdert av praksislærer, organisert som 4 hele sammenhengende uker, fem dager praksis hver uke.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Arbeidskrav

• Tre individuelle skriftlige innleveringer knyttet til kunstpedagogisk teori og praksis, hver av de har et omfang på 1200 ord (+/- ti prosent). Formålet er å øve på skriftlig formidlingsevne samt utvikle kunnskap om kunstpedagogiske teorier og praksiser.

Obligatoriske aktiviteter Studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og/eller tilbakemeldinger

• Deltakelse i praksisseminarer i tilknytning til praksisperioden. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning underveis og i etterkant av praksisperioden.

Krav til 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

I arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene bygge på kunnskaper fra tidligere deler av studiet og fordype seg i et tema de ser som vesentlig for sitt framtidige arbeid som barnehagelærer. Gjennom perioden skal de erfare at fordypning på et avgrenset område gir utvidet innsikt i og handlingsrepertoar for pedagogisk arbeid med barn, personale og foreldre med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Bacheloroppgaven stiller høye krav til selvstendighet og evne til å søke veiledning og innhente kunnskap og erfaringer fra ulike kilder.

Undervisningen starter i høstsemesteret, avsluttende vurdering er i vårsemesteret.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• Har begynnende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk
• Har utvidet kunnskap om og innsikt i bacheloroppgavens tema

Ferdigheter

Studenten

• Har evne til å formulere og avgrense et pedagogisk og/eller fagdidaktisk problem
• Kan anvende metodisk kunnskap til å formidle og dokumentere sentralt fagstoff innen det selvvalgte temaet
• Kan planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige og metodiske krav og forskningsetiske retningslinjer
• Viser ferdigheter i akademisk skriving og hvis aktuelt, fremstille et praktisk arbeid visuelt.

Generell kompetanse

Studenten

• Diskuterer sammenhengen mellom det selvvalgte teamet og barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• Kan reflektere kritisk og etisk rundt oppgavens tema

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er:

• Oppgave og metodeseminar
• Veiledning
• Individuelt arbeid

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen består av en bacheloroppgave.

• Bacheloroppgaven skal være på 9000 ord (+/- 10 prosent).
• Dersom man i tillegg til fagteksten velger å gjennomføre et praktisk og/eller digitalt arbeid, skal fagteksten være på 4500 ord (+/- 10 prosent), i tillegg skal studenten levere inn dokumentasjon av det praktiske arbeidet. Arbeidet må være organisert slik at sensors tid til å se/høre gjennom det hele ikke overstiger 20 minutter.

Bacheloroppgaven er i utgangspunktet et individuelt arbeid. Dersom studenter samarbeider om bacheloroppgaven, skal hver enkelt students medvirkning i arbeidet fremgå klart av et følgenotat. Følgenotatet skal inneholde refleksjon over arbeidsfordeling og læringsutbytte av samarbeidsprosessen. Det er ikke mulig å være flere enn to studenter sammen om fagteksten.

Det kan utvikles et praktisk arbeid sammen i større gruppe. Fagteksten må da skrives individuelt eller to og to studenter sammen. Hver innleverte oppgave må ha en unik problemstilling.

Dersom to studenter velger å levere oppgaven sammen skal:

• Bacheloroppgaven være på 14000 ord (+/- 10 prosent) når fagtekst er eneste dokumentasjonsform.
• 7000 ord (+/- 10 prosent) ved valg av en praktisk del, sammen med dokumentasjon av det praktiske arbeidet. Arbeidet må være organisert slik at sensors tid til å se/høre gjennom det hele ikke overstiger 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av bacheloroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny bacheloroppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, (180 studiepoeng) heltid eller deltid, eller http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Skikkethetsvurdering for nærmere informasjon.