BLD2100 Children's Development, Play and Learning 2 Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning, relasjonsbygging og didaktikk stå sentralt.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om ulike syn på barns læring og utvikling
• kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon
• kunnskap om foreldresamarbeid
• kunnskap om en mangfoldig og inkluderende barnehage
• kunnskap om pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning
• kjennskap til samisk barneoppdragelse

Ferdigheter

Studenten kan:

• vurdere og være bevisst egen væremåte og samspill med enkeltbarn, barnegrupper, foreldre og personale og se dette i forhold til fremtidig profesjonsrolle
• lede didaktiske refleksjonsprosesser i planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid
• anvende egne erfaringer og relevant kunnskap om barn, barns utvikling, danning, lek og læring i møte med barna og miljøet i barnehagen og reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis
• skille mellom observasjon, dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon
• anvende digitale verktøy og medier i barnehagens leke- og læringsmiljø og i dokumentasjonsarbeid

Generell kompetanse

Studenten kan:

• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon ,planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel og læring
• legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
• evaluere barnas samspill med hverandre i barnegruppa, deres muligheter til variert og allsidig lek og læring, og personalets samspill med barna
• anvende digitale verktøy og medier på en reflektert og innovativ måte

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Det vil i undervisningen legges vekt på formidling og diskusjon av forskningsresultater innenfor aktuelle fagfelt. Temaene som tas opp til undervisningen er profesjonsrettet. Studentene vil tilegne seg kunnskaper og utvikle sine ferdigheter gjennom studiet i et vekselspill mellom erfaringene de får med seg fra praksisopplæringen og fagstoffet som gjennomgås på forelesninger og seminarer på høgskolen.

Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer (blant annet forelesninger, seminarer, selvstudium, skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i gruppe, samt praksisopplæring) og ulike læringsarenaer (høgskole og barnehage) for å binde forskning og teori sammen med praksisfelt og for å aktivere studenten. Undervisningen i kunnskapsområdet vil i stor grad basere seg på dialog, særlig gjennom seminarer, erfaringsdelinger og faglige diskusjoner. I tillegg får studentene lesehjelp i form av en digital kunnskapsprøve.

Veiledet praksisopplæring

I andre studieår er det 35 dagers veiledet praksis. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i emnet må være tatt igjen innen utgangen av vårsemesteret. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Kunnskapsområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn, kolleger og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Arbeidsmåtene innebærer både analoge og digitale aktiviteter. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er veiledet og består av tre deler med til sammen 30 praksisdager. Praksisdagene i del 3 (fem dager) har fokus på overgangen mellom barnehage og skole. Praksisopplæringen er lagt til samme, eksterne barnehage. Praksisopplæringen gjennomføres i samarbeid med kunnskapsområdene samfunn, religion, etikk, livssyn (SRLE) i tredje semester og språk, tekst og matematikk (STM) i fjerde semester.

Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen. Seminarene vil være knyttet til tema i praksisopplæringen.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i del 1 må være tatt igjen innen utgangen av tredje semester, mens fravær fra del 2 og 3 må være tatt igjen innen utgangen av fjerde semester. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått når de tre delene er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

• Muntlig presentasjon i gruppe, inntil 30 minutter, IKT som hjelpemiddel, tema mangfold og inkludering.

Arbeidskravet skal utføres i form av feltarbeid. Feltarbeidet skal omfatte en empirisk undersøkelse/­datainnsamling knyttet til et valgt fokusområde. Gruppene skal utarbeide en problemstilling innenfor temaområdet og arbeide med problemstillingen både ved hjelp av litteraturen og ved innsamling av data. Det innebærer at studentene må oppsøke en barnehage/barnehager og søker kunnskap fra feltet ved hjelp av enten observasjon eller intervju, for deretter å analysere og fortolke materialet i lys av teoretiske perspektiver og egne praksiserfaringer. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.

Mer informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Kunnskapsområdet skal gi studentene grunnleggende forståelse av hvordan språk, litteratur og matematikk kan brukes som kilder til opplevelse, lek, kommunikasjon, læring og danning. Studentene skal erverve innsikter og ferdigheter i barns kommunikative, språklige, matematiske og litterære kompetanse.

Progresjonskrav

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten

• kan gjøre rede for barns muntlige språkutvikling, matematiske begrepsdanning og utforskning av symboler, skrift og digitale medier
• har kunnskap om et tekstlig mangfold, både skjønnlitteratur og sakprosa for barn på begge de norske målformene, i tillegg til samisk
• har kunnskap om barns tallutvikling, måling og regnestrategier, og har innsikt i hvordan denne kunnskapen kan anvendes i tilrettelegging av barnehagens læringsmiljø
• har kunnskap om lekens betydning for barns språk-, tekst- og matematikkforståelse, og om hva som påvirker disse områdene

Ferdigheter

Studenten

• har erfaringer med å gjennomføre tiltak for å skape et godt miljø for språk, tekst og matematikk og kan skape gode leke- og læringsmiljøer for språklig og matematisk utforskning
• kan drøfte og reflektere kritisk over verdien av observasjon, pedagogisk dokumentasjon og kartlegging
• kan legge til rette for gode språklige, litterære og matematiske samspill
• kan gi barn erfaring med ulike sjangre og formidle litteratur for barn i ulike aldersgrupper
• kan legge til rette for medvirkning og skapende prosesser i møte med språk, tekst og matematikk
• kan bruke fagspråk i kommunikasjon med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk), og kan bruke språket til å organisere, planlegge, dokumentere og evaluere barnehagens arbeid
• følger med på og forholder seg aktivt til aktuelle diskusjoner om språk, litteratur og matematikk i barnehagen
• behersker muntlig og skriftlig kommunikasjon- i en rekke situasjoner som er forbundet med arbeidet med språk, tekst og matematikk i barnehagen