BLD1300 Nature, Health and Physical Activity Course description

Kunnskapsområdet omfatter natur, helse, bevegelse, mat og bærekraft i vid forstand. Barn er sanselige og kroppslige i sin væremåte, og dette danner utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, lek og læring. Barns kroppslige væremåte og mestringsopplevelser i ulike miljøer til alle årstider vil være sentrale temaer. Undring og førstehåndserfaringer med ulike naturfenomen og mangfoldet i naturen vil også være sentralt, samt barns livsmestring og danning. Varierte opplevelser og erfaringer i nærmiljøet er viktige, både innenfor og utenfor barnehagens område. Barnehagelæreren skal kjenne til folkehelseutfordringer og skal kunne bidra til at barns psykiske og fysiske helse blir godt ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og bidra til forståelse for maten sitt opphav. Barn skal gjennom eksperimentering, undring og utfordrende lek danne et grunnlag for å forstå bærekraftig utvikling.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barns kroppslige lek og læring, og om hvordan man kan skape rom for dette
• betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• fysiske fenomen, biologisk mangfold, organismer i barn sitt nærmiljø og sammenhengene i naturen
• bærekraftig utvikling og hvordan barnehagen kan bidra til økt miljøbevissthet
• menneskekroppen, fysisk vekst og utvikling, motorikk
• helsefremmende arbeid og barns helse og livsmestring
• mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
• nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak
• hvordan lede leke, -lærings og utforskingsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere og reflektere over naturfaglige fenomener sammen med barn
• velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser
• legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, hvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer
• skape og bruke ulike rom sammen med barn, vurdere risiko av lekemiljø og samtidig legge til rette for barns risikovurdering og mestring
• orientere seg i og bruke nærmiljøets ulike muligheter for lek, utforskning og bevegelse sammen med barn
• lede utviklingsarbeid basert på refleksjoner over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena.
• bruke digitale verktøy i sitt pedagogisk arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike natursyn
• ivareta mangfoldet i barne- og foreldregruppen, ulike kulturelle perspektiv herunder samiske perspektiv.
• medvirke og inspirere barn i deres aktive utforskning.
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet.
• lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• kritisk vurdere sin egen pedagogiske ledelse og praksis

Arbeidsmåtene i emnet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer.

Gjennom hele emnet skal studentene arbeide med oppgaver knyttet til emneplanens seks innholdskomponenter. Oppgavene skal presenteres og bearbeides i studiegruppene og inngår i studentaktive læringsformer med medstudentrespons. Målet med oppgavene er å opparbeide økt handlingskompetanse, refleksjon og begrunnelser for valg, samt øke evne til muntlig og kroppslig erfaringsdeling.

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid som forberedelse til undervisning og skriftlige refleksjoner i etterkant, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, ekskursjoner, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

3. semester: 20 dager ekstern veiledet praksis veiledet - vurdert av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Dagene skal i utgangspunktet gjennomføres som fire sammenhengende uker.

4. semester: 15 dager på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med dialogpartner. Dagene skal i utgangspunktet gjennomføres tre dager i uken i fem uker og kombineres med ordinære studiesamlinger.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

• Deltakelse i praksisseminarer i tilknytting til praksisperioden

Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisningen.

Krav om aktiv tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til aktiv tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (FOR-2023-06-05-822). Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantitetskrav, se under) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

I mastergradsstudiet i jordmorfag utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk og refleksiv holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger.

Jordmorutdanningen gir kandidaten den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, respektfull, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler og oppfylle andre kvantitetskrav beskrevet i ‘Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag’. Utdanningen er praksisnær og forskningsbasert, i tillegg møter den samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Det innebærer tilpassing til individuelle ønsker og behov ved å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. I dette inngår kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretakelse av deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.

Jordmoryrket innebærer å kunne arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Et overordnet mål for jordmorutdanningen er å sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.

En jordmor skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet, og ivareta kunnskapsbaserte verdier og filosofi (Jmf. Quality Maternal and Newborn Care Framework). Kompetanse innen seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter i et mangfolds- og livsløpsperspektiv, er en del av dette.

Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i programplanen omfatter det alle individer som bærer frem og føder barn.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert forskrivningsrett for bestemte legemiddel innenfor jordmors ansvarsområde. En jordmor utdannet i Norge får automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land. Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i kommunal helse- og omsorgstjeneste, i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet.

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er alle som ønsker en mastergrad i jordmorfag, både for yrkesutøvelse som jordmor og som utgangspunkt for videre studier. Kandidater med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke.

Opptak til jordmorutdanningen forutsetter at kandidatene har bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever karakter C som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen. Det gis 0,5 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og posisjon i samfunnet
• har avansert kunnskap om betydningen av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse
• kan utvikle, analysere, diskutere og formidle faglige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, vurdere, begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdet
• kan benytte relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, styrke kvinnens egne ressurser og bare intervenere når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme best mulig ammestart og ivareta de som ikke kan eller ønsker å amme
• kan selvstendig i utøvelse av jordmorfaget analysere individets individuelle behov og faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv, og trekke inn relevante fagressurser når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på gruppe-, system- og samfunnsnivå
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenart
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere faglige problemstillinger og samhandle kunnskapsbasert, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå