BLD1100 Children's Development, Play and Learning 1 Course description

Kunnskapsområdet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn. Det rettes særlig oppmerksomhet mot ulike teoretiske perspektiver på omsorg, danning, lek og læring og sammenhenger mellom disse. Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og er av avgjørende betydning for allsidig utvikling. Syn på barn og barndom sees i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Samarbeid og dialog med foresatte inngår som en del av kunnskapsområdet. Forskningsbasert undervisning og erfaringer i praksis skal danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskapsområdet omfatter erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av lærings- og utviklingsprosesser for barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger.  Undervisningen tydeliggjør barnehagepedagogiske tilnærminger og bygger på aktuell forskning knyttet til kunnskapsområdet. Sammenhengen mellom teori og praksis er integrert i kunnskapsområdet.

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap                                                                                                                                      

Studenten har kunnskap om

• aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring, omsorg og danning, og om sammenhenger mellom disse
• lek som fenomen og som en arena for utforsking, vennskap og kontakt mellom barn og mellom barn og voksne
• observasjon og pedagogisk dokumentasjon i barnehagepedagogisk arbeid
• barns væremåter og om hvordan dette har sammenheng med deres erfaringer, interesser og rett til medvirkning 
• samiske perspektiver på barndom
• offentlige dokumenter som berører barnehagen

Ferdigheter                                                                                                                                           

Studenten kan

• skape, lede og evaluere pedagogiske prosesser og delta i lek og læring gjennom omsorgsfulle relasjoner ved å inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet
• planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer og teori
• analysere og reflektere over barnehagens verdigrunnlag, profesjonsetiske utfordringer og barnehagepolitiske dilemmaer

Generell kompetanse                

Studenten kan

• utøve pedagogisk kunnskap, kritisk tenkning og begynnende profesjonell dømmekraft og faglig skjønn ved å formulere og formidle dette muntlig og skriftlig
• analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte
•  utøve forståelse i profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer i en kompleks barnehagehverdag
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel, lek og læring

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.   

Praksis   

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene: 1 semester: 15 dager på eget arbeidssted - veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med dialogpartner (samtalepartner i barnehagen). Dagene fordeles i utgangspunktet med 3 dager i fem uker og kombineres med ordinære samlinger og knyttes opp mot arbeidskravet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse på obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

• Individuell skriftlig innlevering, omfang 1500 ord +/- 10 %. Formålet er å få begynnende erfaring med akademisk skriving og oppøve kunnskap innen emnet.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Muntlig presentasjon i gruppe, omfang 15-20 minutter. Presentasjonen skal synliggjøre og drøfte profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer. Forarbeid: Individuelt skriv, omfang 300 -500 ord, som deles med gruppen. Skrivet danner grunnlag for den muntlige presentasjonen. Formålet er utvikling av profesjonelt skjønn, ferdigheter i samarbeid og muntlig presentasjonsevne.                                                                                       
• Deltakelse i seminar med tema Barn i vanskelige livssituasjoner (BIV) del 1.
• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning                                                                               Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, varighet fem timer. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Dette emnet omhandler rettslige problemstillinger som reiser seg når det offentlige inngår kontrakter. Det gis en grunnleggende behandling av den alminnelig kontraktsretten og en problematisering av offentlig kontraktsinngåelse. I emnet behandles regler om inngåelse av kontrakter, fastlegging av kontrakters innhold, oppfyllelse og oppfølging, herunder følger av kontraktsbrudd, tolking av kontrakter, fullmaktslæren, det offentliges økonomiske ansvar for kontrakter som er inngått og hvilken adgang det er til å endre allerede inngåtte kontrakter. Valg av kontrakt som styringsverktøy ses også på. I tillegg vil spørsmål om, og eventuelt hvor langt, det offentlige har kompetanse til å bruke myndigheten sin som byttemiddel eller som forhandlingsressurs ved avtaleinngåelse med private bli analysert i emnet.

Sjå under vurdering/eksamen.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i kontraktsrettslige grunnprinsipper
• inngående kunnskap i alminnelig kontraktsrett
• innsikt i ulike typer kontrakter det offentlige inngår
• inngående kunnskap om spesielle rettslige problemsstillinger som reiser seg når det offentlige inngår kontrakter med private
• kjennskap til hovedtrekk i virkeområdet for regelverket om offentlige anskaffelser
• innsikt i hvilken betydning utviklingen i den internasjonale kontraktsretten har og kan få for norsk kontraktsrett

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere, systematisere og formulere kontraktsrettslige spørsmål
• analysere ulike kontrakter det offentlige inngår
• problematisere og drøfte sentrale teoretiske kontraktsrettslige problemsstillinger
• anvende aktuelle kontraktsrettslige regler på praktiske problemsstillinger

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosesser
• formidle og beherske fagområdets uttrykksformer