BLD1100 Children's Development, Play and Learning 1 Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning og relasjonsbygging, og didaktiske aspekter, stå sentralt. For å fremme profesjonsfaglig forståelse og yrkesidentitet vil barnehagens verdigrunnlag, egenart og historie bli tematisert.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om barnehagens historie, egenart og utviklingstrekk
• kunnskap om barns utvikling og ulike syn på barns lek, læring og danning
• kunnskap om samspill mellom barn og voksne og mellom barn
• kunnskap om fysisk- og sosialt miljø i barnehagen
• kunnskap om ledelse av didaktisk arbeid
• kunnskap om observasjon og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn
• kunnskap om ledelse av didaktisk arbeid
• kunnskap om digitale verktøy og media

Ferdigheter

Studenten kan

• knytte relevant teoretisk kunnskap om barn, barns utvikling, lek, læring og omsorg til møter med barna og miljøet i barnehagen
• legge til rette for relasjoner og samspillsituasjoner mellom voksne, barn og voksne og mellom barn
• vurdere egen væremåte og samspill med enkeltbarn og barnegruppe
• anvende didaktisk kunnskap for å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid med barn
• reflektere over ulike sammenhenger knyttet til barn lek, læring og utvikling
• lede og engasjere enkeltbarn og barnegrupper i allsidig leke- og læringsprosesser

Generell kompetanse

Studenten kan

• legge til rette for et deltakende leke- og læringsmiljø for alle barn i barnehagen
• reflektere over hvordan synet på danning, omsorg, lek og læring virker inn på barnehagens praksiser og barns utvikling muligheter til helhetlig utvikling
• delta aktivt i faglige refleksjonsprosesser
• ta del i veiledningsprosesser knyttet til egen faglige utvikling

Innholdet i kunnskapsområdet består av følgende temaer:

• Barnehagelærerprofesjonen, profesjonsutøvelsen og profesjonsetikk.
• Ulike syn på barns danning, utvikling, omsorg, lek og læring .
• De yngste barna i barnehagen.
• Barns rett til medvirkning.
• Voksen - barns samspill.
• Barnehagens fysiske miljø.
• Observasjon og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn.
• Barns læring i gruppe.
• Ulike syn på didaktikk, pedagogisk grunnsyn og ulike planleggings- og evalueringsmåter.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Barnehagesektoren har i dag stort mangfold i eierskap, størrelse, organisering, personal- og barnegrupper. Dette mangfoldet stiller ulike krav til ledelsen i barnehagen. Kunnskapsområdet vektlegger den pedagogiske lederrollen og tar opp ledelse, samarbeid og utvikling. Ledelse inkluderer pedagogisk ledelse, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsarbeid. Pedagogisk ledelse innbefatter lærings- og utviklingsprosesser i personalgruppen og i barnegruppen i samarbeid med personalet. Samarbeid omfatter også møter med foresatte og eksterne instanser.

Ingen forkunnskapskrav

Eksamen gjennomføres som en individuell skriftlig eksamen under tilsyn i andre semester. Varighet: fire timer.

Tema for eksamen gjøres kjent 48 timer før eksamenstidspunktet. Eksamen vil bestå av en kortsvarsoppgave og en større oppgave ut fra oppgitt tema.

Tillatt hjelpemiddel ved eksamen er en A4 side med egenproduserte notater.

Det benyttes intern og ekstern sensor og gradert karakterskala A-F.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Totalt antall sider: 1016 sider.

Askland, L. (2011): Kontakt med barn , Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3 , 4, 6 og 7. (118 s.).

Askland, L. og Sataøen, S. O. (2013): Å forstå omverdenen. I: Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 166 - 208. (42 s.).

*Bae, B. (1996). Det interessante i det alminnelige. Kap. 8, Samspill og utvikling i barnehagen, kap. 9, Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse, kap. 12, "Hei Løve, er du farlig eller grei?" - om lekende samspill. Oslo: Pedagogisk Forum. (50 s.).http://www.nb.no/nbsok/nb/3ab0372db8b889caececb839d13e89a8#0

*Bae, B.: (2009): Å se barn som subjekter - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr og K. H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. (17 s.).

*Bae, B. (2012). Kap. 1, Barnehagebarns medvirkning. I: Bae, B. (red.): Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.).

*Benn, S. (2003): Det å oppdage barns læringsprosesser. I: Johansson, E. og Pramling Samuelsson, I. (red.): Barnehagen - barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. s. 107 - 122 (15 s.).

Drugli, M. B. (2011). ¿Del 1 Sentrale temaer i tidlig utvikling. ¿Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis . Oslo: Cappelen Damm. s. 13-47 (34 s.).

*Evenstad, R. og Becher, A. (2012) Vi trenger førskolelærere med kompetanse på fysisk miljø. IBarnehagefolk nr. 2 s. 28-33 (4 s.).

*Gustavsson, B. (2004): Dannelse som reise og eventyr: I: Kvernbekk, T. (red) Pedagogikk og lærerprofesjonalitet . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (17 s.).

*Haug, K. H. og Jamissen, G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehage . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2 og 9. (42 s.).

*Haugen, S. Løkken, G. og Röthle, M. (2005): Småbarnspedagogikk - fenomenologiske og estetiske perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Følgende kapitler;

Abrahamsen (2005): En god start i barnehagen - toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. (12 s.).

Röthle, M. (2005): Møte med de lekende barna. (18 s.).

*Kleppe, R. (2014). Spidermankjole! Fra kjønnskontrast i barns lek til kjønnskontrast i barns klær. Kap. 3 i Bjerrum-Nielsen H. (red). Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen.Oslo: Universitetsforlaget. (22 s).

Korsvold, T. (2005): For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten. (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 3 og 4. (55 s.).

Løkken, G. (2004): Toddlerkultur. Om ett- og to-åringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (kap. 3 og 4: s. 43-88) (45 s.).

Løkken, G. og Søbstad, F. (2013) Observasjon og intervju i barnehagen. ( 4. utg.).Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6 (18 s.).

*Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.) (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.).

*Malmo, B. og Stemshaug, M. (2002): Samhandling - veien til kompetanse . Kap. 3. Oslo: Damm. (12 s.).

*Nordtømme, S. (2013) Om læringsteorier. Hva kjennetegner de vanligste læringssynene, og hvordan kan de se ut i praksis? I Barnehagefolk. (s. 23-27) (5 s.).

Olofsson, B. K. (1993): Lek for livet . Oslo: Forsythia. Kap. 1, 5, 7 og 9. (55 s).

*Röthle, M. (2007): Norsk barnehagepedagogikk - et historisk og komparativt perspektiv. I Moser, T. og Röthle, M. (red) Ny Rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (s. 57- 70) Oslo: Universitetsforlaget (13 s.).

Seland, M. (2011): Livet i den fleksible barnehagen Kap . 3og 4. Oslo: Universitetsforlaget (43 s.).

Steen Rønning, G. (2013): Rammeplan for barnehagen, hva så? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2, 4, 5 og 7 (52 s.).

*Tholin, K. R. (2011): Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørraunet, S. & Søbstad, F. (red.): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.).

*Ulla, B. (2011) Omsorgens omfattende områder - kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I Otterstad, A . M . og Rhedding-Jones , J. : Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 (13 s.).

Wolf, K. D. (2014) Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. kap. 1, 2, 4 og 6). (106 s.).

Øksnes, M. (2011) Med plikt til å leke? Barnehagefolk. nr. 2 s. 21-25. (3 s.).

Øksnes, M. & Brønstad, E. S. (2011): «Vi snik oss te å leik» I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S., Søbstad, F. (red.) (2011): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.).

Norsk

Aukrust, V. G. (1997). "Skal vi lage pulver?" Om språklige gjentakelser i lek - et bidrag til hypoteser om språkutvikling hos små barn. Nordisk Psykologi, 49 (3). s. 192-211 (19 s.).

Giæver, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, Språklæring i barnehagen. S. 57 - 73 (17 s.).

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2.4, Språkbruk i leik. S. 90 - 113 (23 s.).

Karrebæk, M. S. (2009). Den prutter: Deltagelse og sproglig forhandling i børnehavebørns leg. I: Holm, L. og Laursen, H. P. (red): En bog om sprog i daginstitusioner. Analyser af sproglig praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag, s. 21-50 (29 s.).

Lund-Iversen, C. L. (1997). ---på livets brede landevei. Muntlig overlevert barnepoesi som tradisjon, tegn og tekst. I: Birkeland, T. og Risa, G. (1997): Barns kultur . Oslo: Cappelen (38 s.).

Mjør, I. (2002). Med barbie-barnet i pokemon-alderen: på tide å skapa kulturbarnehagen. I: Mjør, I. (red.):Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget (10 s.).

Sandvik, Margareth (2012). Skal vi ta eventyr eller tegne? Om bruk av interaktive tavler og lesebrett i flerspråklige barnegrupper. I Jæger, H., & Torgersen, J. K. (red.). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen . Universitetsforlaget (23 s.).

Hver student velger ca. 35 sider fra et kartleggingspensum med dette innholdet:

Larsen, Mette Askjær og Annette Brenholt (2009): Tosprogethed som referenceramme for sprogvurdering. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.151-171 (21 s.).

Holm, Lars (2009): Sproglig evaluering i daginstitutioner. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.101-123 (23 s.).

Daugaard, Line Møller (2009): Et interaktionelt perspektiv på evaluering af børns sprog - om at skabe betydning i evalueringssamtaler. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis . Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.127-147 (21 s.).

E* Holm, L. (2010): Kartlegging av barns språk: Godt for hvem - godt for hva? I Nordisk Barnehageforskning(nr.3/2010).

E* Gjems, L. (2010): Mer papirarbeid i barnehagen? Om arbeidstidsordninger i barnehagen? I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010). Bugge, N. (2010): Erfaringer med TRAS i barnehagen. I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Lyngseth, E. J. (2010): Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med TRAS-observasjoner i barnehagen. I Nordisk Barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011.

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2012): Mestrer - mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Oslo: Res Publica, s. s.49-79 (30 s.).

Det forutsettes at studentene har kjennskap til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (R11), L ov om barnehager og følgende temahefter:

Bae, B., Eide, B. J., Winger, N. og Kristoffersen, A. E. (2011) Temahefte om barns medvirkning.Kunnskapsdepartementet.

Gjervan, Marit (red.) 2011. Temahefte om språklig og kulturelt mangfold . Kunnskapsdepartementet.

Sandvik, N. (2011). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Kunnskapsdepartementet.

Titlene forefinnes på Utdanningsdirektoratets nettsider: www.udir.no

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.