BLA3901 Bachelor's assignment Course description

I bacheloremnet skal studentene erfare at studieopphold ved institusjoner utenfor Norge gir utvidet innsikt i og handlingsrepertoar for pedagogisk arbeid med barn, personale og foreldre med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Studieoppholdet byr på muligheter for økt bevisstgjøring og handlingskompetanse i forhold til interkulturell kommunikasjon, etisk refleksjon og flerkulturell pedagogikk. Oppholdet bidrar til personlig og faglig bevisstgjøring om egne verdier og eget pedagogisk ståsted i forhold til syn på barn, lek, læring og voksen-barn relasjoner.

Perioden stiller høye krav til selvstendighet og evne til å søke veiledning og innhente kunnskap og erfaringer fra ulike kilder. I arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene bygge på kunnskaper fra tidligere deler av studiet og fordype seg i et tema de ser som vesentlig for sitt framtidige arbeid som barnehagelærer. Det kreves godkjenning som utvekslingsstudent i tråd med OsloMets regelverk.;

Etter fullført masteroppgave har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

· har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for barnehagefeltet

· har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag

· har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

· kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt

· kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen feltet

· kan anvende vitenskapsteori, metodologi og barnehagepedagogisk innsikt på en selvstendig måte i egne arbeider

· kan håndtere fagspørsmål på en faglig, etisk og forskningsmessig forsvarlig måte

· kan argumentere for og redegjøre for faglige standpunkter innenfor eget valgt fagfelt både skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten

· kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innen barnehagefeltet

· kan formidle forskningsbasert kunnskap på feltet både skriftlig og muntlig

· kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Oppgaveseminar med krav om tilstedeværelse/framlegg av skisse til masteroppgave

Arbeidet med masteroppgaven innledes med et oppgaveseminar. Her skal studenten legge frem sine første utkast til problemstilling, metode og frem­driftsplan til drøfting med andre studenter og lærere. Skissen må være godkjent før tildeling av veileder finner sted.

Seminardeltakelse

Studenten skal presentere pågående arbeid med masteroppgaven, samt få erfaring med å være respondent for medstudenter.

· Masteroppgaven

· Muntlig prøve som omhandler masteroppgaven

Etter at oppgaven er innlevert og det er avklart at den står til minst E, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består av en eksaminasjon/samtale om oppgaven. Ekstern og intern sensor, som sammen skal sette karakter på oppgaven, skal være til stede. Veileder er sekretær for kommisjonen og har ansvar for å lede eksamen, men har ikke innflytelse på karakterfastsettelsen.

Den muntlige eksaminasjonen/samtalen kan være justerende på karakteren på oppgaven. Hvis oppgaven, slik den er innlevert, vurderes til F, gjennomføres ingen avsluttende mastergradseksamen.

Vedr. muligheter for karakterfordring av oppgaven, vises det til høgskolens forskrift om studier og eksamen.

Vurderingskriterier

Masteroppgaven blir vurdert ut fra følgende kriterier:

· Problemstillingenes eller forskningsspørsmålenes relevans og/eller originalitet i forhold til barnehagefeltet.

· Klarhet i utvikling av problemstillinger eller forskningsspørsmål.

· Dokumentasjon og bruk av relevant teori og forskning, samt systematikk i bruk av kilder.

· Sammenheng mellom problemstillinger/forskningsspørsmål, metodevalg/metodologier og drøftinger/konklusjoner.

· Evne til å samle, systematisere, tolke/dekonstruere og presentere kunnskaper på en oversiktlig måte i forhold til valgte teorier/perspektiver.

· Refleksjon i forhold til etiske spørsmål i forskningsprosessen.

· Skriftlig framstilling, oversiktlig innholdsfortegnelse, nøyaktige litteraturhenvisninger, litteraturliste og vedlegg.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

OsloMet - storbyuniversitetet har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om et videreutdanningstilbud for skoleledere i skolemiljø, mobbing og krenkelser. Studiets navn er Skolemiljø og ledelse. Studietilbudets omfang tilsvarer 15 studiepoeng, og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer med å sikre alle elever trygge og gode skolemiljø, samt forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier.

Fagområdet omfatter forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø, hvilket innebærer at ansatte og ledere på alle nivå i skolen skal kunne håndtere mobbing og krenkelser og slik realisere aktivitetsplikten. De pedagogiske tiltakene som velges skal videre være bygd på gode pedagogiske analyser og være informert av forskningsbasert kunnskap. I dette perspektivet ligger også å utvikle rektors og skolelederes trygghet i håndtering av regelverket, og at denne tryggheten er forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette lovområdet. Fagområdet er videre bygd på teori om skoler som profesjonelle fellesskap, der kjernen er en kollektivt forpliktende kultur sentrert om elevenes læring, ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse i effektive læringsarenaer. Et kritisk punkt dreier seg om ledelsens evne til å håndtere den formelle styringsretten og avviksstyring på den ene siden; og evne til å bygge gjensidig tillit på den andre. Nyere forskning på skoleledelse er tydelig på ledelse som lagarbeid både i små og store skoler, og dette perspektivet står sentralt i fagområdet. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Skolemiljø og ledelse er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i skoleledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i skolemiljø og ledelse. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og i tillegg bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i skoleledelse eller utdanningsledelse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• Spesialisert innsikt i skolen som sosialt system
• Inngående kunnskap om å avdekke og analysere mobbing og krenkelser
• Dybdeinnsikt i forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø
• Avansert kunnskap om forhold som påvirker skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø
• Inngående kunnskap om håndtering av mobbing og andre krenkelser i elevens læringsmiljø
• Spesialisert innsikt i juridiske og etiske forhold knyttet til mobbing og andre krenkelser, herunder elevens rettsstilling i skolesamfunnet
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt lærende fellesskap
• Inngående kunnskap om konflikters natur og proaktiv konflikthåndtering
• Dybdeinnsikt hvordan skoleledere kan øke skolens ledelseskapasitet gjennom distribuert ledelse

Ferdigheter

Studenten kan:

• Iverksette relevante tiltak for å sikre at aktivitetsplikten overholdes
• Lede skolens generelle forbedringsarbeid for et mer inkluderende miljø på en effektiv måte
• Bruke kartleggingsresultater og øvrige data i pedagogisk analyse sammen med tilsatte
• Utvikle skolens systemkapasitet på læringsmiljø og skolemiljø sammen med skoleeier
• Lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• Lede skolens kompetanseutvikling i forebygging og inkluderende læringsmiljø i et profesjonelt fellesskap
• Etablere og opprettholde tillitsrelasjoner til tilsatte, elever og foresatte gjennom egen lederatferd

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Identifisere og forstå utfordringer i skolemiljøet
• Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser
• Se sammenhenger mellom lovverket og det systematiske arbeidet for et godt skolemiljø
• Kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om forebyggende tilnærminger til skolemiljø, mobbing og krenkelser