BLA3901 Bachelor's assignment Course description

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap  

Studenten har kunnskap om:

• lovverk, forskrifter, statlige planretningslinjer, veiledninger og kommunale normer knyttet til planutforming og saksbehandling av arealplaner
• plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling og bruk av innsigelser
• utvalgte deler av fagets planleggingshistorie og planleggingsteorier

• miljø- og planleggingsetikk
• sammenheng mellom bystruktur og transport og kan redegjøre for bærekraftige areal- og transportløsninger
• Kost/nytte-analyser og forholdet mellom kostnader og nytte.
• har kunnskap om geografisk informasjon, modellgrunnlag og analysemetoder

Ferdigheter  

Studenten kan:

• utarbeide en reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse i samsvar med Miljøverndepartementets veiledning for reguleringsplaner, samt overordnede føringer
• prinsippene for utforming av reguleringsplaner ved bruk av egnet programvare med tilhørende tekniske planer, samt utføre konsekvensanalyser for områdereguleringsplan og ROS-analyse for detaljreguleringsplan.
• gjennomføre beregninger og vurderinger av ulike tiltak med hensyn på tiltakenes kostnader og nytte

Generell kompetanse   

Studenten kan:

• organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter.
• beskrive politisk saksgang og beslutningssystem for arealplaner i kommuner

• beskrive prinsipper for utvikling av bærekraftig areal- og transport
• bruke intervju og litteraturstudier som metoder til utredninger og rapporter

• Forelesninger
• Selvstudium og gruppearbeid (Problembasert læring, plan- og bygningsloven)
• Laboratorium - planopptegning og visualisering ved bruk av egnet programvare
• Det vil bli obligatoriske befaringer til boligområder

Ingen utover opptakskrav.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Deltakelse i alle obligatoriske befaringer (inntil 4 dager).
• Deltakelse i labundervisning i programvare (12 timer).
• Innlevering innen kost/nytte. Gjøres individuelt (ca. 3 timer).

 1) Individuell muntlig eksamen (50%).

2) Mappevurdering med følgende mappekrav (50%).

Fire skriftlige innleveringer:

• Del 1: Reguleringsplan med tilhørende tekniske planer.
• Del 2: Rapport fra befaring.
• Del 3: Individuelt refleksjonsnotat.

Mappevurdering i del 2 gis en helhetlig vurdering. Alle deler av mappeeksamen må være bestått for at mappen som helhet skal vurderes til bestått.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for at studenten skal kunne få bestått emne.

Eksamensdel 1 kan ikke påklages, eksamensdel 2 kan påklages.

Ved ny/utsatt eksamen gjennomføres del 1 som muntlig eksamen. For del 2 kan en forbedret versjon av mappen leveres.

1) Ingen

2) Alle

Bestått/ikke bestått

Daniel Bjerkan

Studenten gjennomfører et prosjekt innenfor Blockchain-teknologi, fortrinnsvis i samarbeid med en relevant IT-bedrift, individuelt eller i gruppe på opp til fem studenter. Målet er å gi studentene en introduksjon til anvendt blockchain-teknologi, mens de løser et kommersielt problem i form av omfattende prosjektarbeid med arbeidsmengde tilsvarende 10 timer i uken over en 12 ukers periode. Dersom prosjektet gjennomføres om sommeren skal arbeidsmengden tilsvare 4 dager i uken over en 6-ukers periode.

Blockchain (blokkjeder) defineres som en globalt distribuert hovedbok, som sørger for digital distribusjon av eiendeler med en minimal transaksjonsavgift og rask prosesseringstid. Teknologien tillater at digital informasjon blir distribuert og delt, men ikke kopiert, slik at et individuelt stykke med data kan kun ha én eier. Et eksempel kan være et regneark som dupliseres tusenvis av ganger på tvers av et nettverk av datamaskiner. Dette nettverket kan utformes med regler for å regelmessig oppdatere regnearket; dette er den grunnleggende essensen av blockchain-teknologien.

Blockchain er mest kjent for å være den underliggende teknologien bak mange kjente digitale valutaer/cryptovalutaer (Bitcoin, Ethereum, Ripple m.m.). Teknologien har fått sterkt økende mediedekning, mye på grunn av rask og stor vekst i markedet for disse cryptovalutaene (særlig Bitcoin). Samtidig er cryptovaluta kun ett av mange potensielle anvendelsesområder som er interessante for både offentlige organisasjoner og private aktører i næringslivet. Andre aktuelle anvendelsesområder er:

• Lagring og distribusjon av åndsverk (intellectual property), for eksempel rettigheter til musikk, videoer, kunst m.m.
• Verdikjedekartlegging (supply chain management), eksempelvis i kombinasjon med sensor/-IoT-teknologi for å kunne kontrollere og verifisere kvaliteten på varer fra produksjon til butikk
• Smarte kontrakter (smart contracts) er kodebaserte kontrakter som kan automatisk utføre handlinger basert på vilkårene i kontrakten, eksempelvis brukt innen syndikering (oppdeling) av lån til selskaper eller store prosjekter.

Tross store investeringer i teknologien, flere konkurrerende blockchainsog økende mediedekning, er teknologien fortsatt et relativt ungt forskningsområde, der mange aktører prøver å finne den "riktige" anvendelsen. Et viktig utviklingsområde vil være å finne anvendelser for blockchainder man ser klar teknologisk og forretningsmessig forbedring i forhold til dagens løsninger. Eksempelvis distribuert kontra sentralisert lagring. Studentene vil blant annet jobbe med use case som involverer mange aktører som er avhengig å stole på hverandre i et større nettverk/økosystem.