Programplaner og emneplaner - Student
BLA3420 Management Related to Nature, Health and Physical Activity Course description
- Course name in Norwegian
- Natur, helse og bevegelse
- Study programme
-
Bachelor Programme in Early Childhood Education and CareBachelor Programme in Early Childhood Education and Care
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2022/2023
- Curriculum
-
FALL 2022
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.
Fordypning
Fordypningsemnet utgjør 30 studiepoeng i det siste studieåret og skal bygge på kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse (NHB). I fordypningen skal studenten videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanser i ledelse relatert til kunnskapsområdet NHB. Fordypingen skal være relevant for barnehagelærerens yrkesutøving og skal inneholde praksisstudier.
Barnehagelærerprofesjonen omfatter ledelse av barn og personale, faglig og administrativt. Kvalifisering for personalledelse og foreldresamarbeid er en sentral del av fordypningen. Kunnskap og kompetanse om og med ledelse er nødvendig for å ivareta barnehagens samfunnsmandat og kunne skape et læringsmiljø der fagområdene er sentrale. Ledelse er tuftet på idealer om likeverd, demokrati og ivaretakelse av mangfold.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan vise
- utvidet kunnskap om hvordan man kan skape og lede et rikt og variert læringsmiljø i barnehagen med bevegelse, helse og naturopplevelser som sentrale elementer for alle barn
- utvidet kunnskap om profesjonsnær og praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid
- utvidet kunnskap om yrkesetiske utfordringer knyttet til ledelse av arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen
- innsikt i politiske og administrative organer som er relevante for barnehagen
- fordypet kunnskap om hvordan arbeid med natur, helse og bevegelse kan bidra til inkludering i barnehagen
- videreutviklet kunnskap om økologi, bærekraftig utvikling, fysisk aktivitet, mat og helse
- utvidet kunnskap om barns kroppslige lek, utfordring og mestring, undring og oppdagelser i ulike rom og med ulike materialer
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen generelt og fordypningen spesielt og i stor grad fremstå som profesjonell barnehagelærer
- anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen
- finne frem til og utnytte varierte og rikholdige leke - og natur-miljøer i barnehagens nærmiljø
- lede kompetanseutvikling blant personalet i fagdidaktisk arbeid knyttet til arbeid med natur, helse og bevegelse
- utøve kritisk og etisk refleksjon over av ulike dokumentasjonsformer og kartleggingsverktøy
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere kritisk over ulike leke- og lærings miljøer som leke- og læringsarena for barn i et mangfoldig samfunn
- kan utøve kritisk og etisk refleksjon om problemstillinger knyttet til barnehagens innhold og verdigrunnlag
- kan reflektere kritisk over egen betydning og posisjon som leder, rollemodell, formidler og medskaper
- har kjennskap til barnehagepolitiske styringsdokumenter
Content
- Ledelse og veiledning i barnehagen som understøtter arbeidet med natur, helse og bevegelse
- Yrkesetikk knyttet til arbeidet med natur, helse og bevegelse
- Aktuelle offentlige styringsdokumenter
- Mangfold i naturen; sammenheng og variasjon av biotoper og nøkkelarter
- Fysiske fenomener og eksperimentell lek
- Naturtyper som stimulerer barn til bevegelse, nysgjerrighet og undring
- Tilrettelegging av aktiviteter i barnehagens uteområder og ulike naturområder
- Friluftsliv i et flerkulturelt og historisk perspektiv
- Presentasjons-, formidlings- og dokumentasjonsmåter innen natur, helse og bevegelse
Teaching and learning methods
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- beskrive hvordan organisering og struktur på praksisstedet påvirker yrkesutøvelsen
- gjøre rede for sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder relevant for underekstremitets- og trunkusortoser
- utdype hvordan ulike typer ortoser inngår i behandling, habilitering og rehabilitering
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende, begrunne, gjennomføre og reflektere over kliniske prosesser med hovedvekt på underekstremitets- og trunkusortoser
- framstille modell og ortoser samt veilede i bruk av ortosen
- analysere og reflektere over utfallsmål som er aktuelle for å måle virkning av ortoser i henhold til ICF’s rammeverk (kroppsstrukturer, funksjon, aktivitet og deltagelse)
- vurdere behov for å henvise pasienter til samarbeidspartnere
- formidle og diskutere faglige synspunkter med brukere, pårørende og samarbeidspartnere
- diskutere og reflektere over behandling av barn som trenger ortoser
- gjennomføre en kvalitetskontroll av ortopediske hjelpemidler
- utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte i kliniske praksis
Generell kompetanse
Studenten kan
- praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser og yrkesetiske retningslinjer
- utvise og reflektere over profesjonalitet i alle oppgaver på praksisstedet
- handle empatisk og respektfullt og med likeverd som fremmer autonomi og medbestemmelse
- selvstendig skrive journal og andre dokumenter som anvendes på praksisstedet
- håndtere etiske dilemmaer og praktisere i henhold til yrkesetiske retningslinjer
- bidra til godt samarbeid og koordinering med tverrprofesjonelle team
- reflektere over egen utvikling, brukerens perspektiv og perspektivene til andre yrkesutøvere innen helseprofesjonene
- identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov og innhente ny kunnskap og ferdigheter
Course requirements
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten
- minimum 90 % tilstedeværelse i praksis
- seks refleksjonsnotat á 700-1400 ord. Refleksjonsnotatene sendes ukentlig til utdanningen
Assessment
Vurderte praksisstudier: Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende vurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden.
For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 prosent). For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.
Ny vurdering: «Ikke bestått» praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.
Permitted exam materials and equipment
Bestått - Ikke bestått.
Grading scale
Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksis fattes av universitetet.
Examiners
- 10 studiepoeng overlapp med ORTOPRA3 Praksis - Ortoser til underekstremitet og trunkus.