BLA3200 Society, Religion, Worldviews and Ethics Course description

Kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) omfatter barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold.

Kunnskapsområdet gir en forståelse av barnehagen med utgangspunkt i det samfunnet barnehagen er en del av. Kunnskap om samfunnsmessige forutsetninger samt kulturelle og religiøse utviklingslinjer er en viktig innfallsvinkel. Målet er å gi barnehagelæreren en konkret forståelse av hva det vil si å leve i et flerkulturelt samfunn og pedagogisk kompetanse i arbeid med religiøse, språklige, kulturelle og sosiale forskjeller i barnehagen. Utdanningens plassering i en storby understøtter dette perspektivet. Barnehagelæreren trenger innsikt i og evne til å forholde seg til en barnegruppe med ulike tros- og livssynstradisjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Kunnskapsområdets arbeid med grunnleggende verdier i barnehagen gir barnehagelæreren et godt grunnlag for samarbeid med foreldre, samt gir et grunnlag for personalmessig og pedagogisk ledelse i barnehagen.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barnehagens særskilte verdigrunnlag, etisk tenkning og veiledning
• det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur og tradisjon
• ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
• relasjonen mellom samfunn og individ, barns rettigheter, kunnskap om barns sosialisering, danning og inkludering i barnehagen
• samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, bærekraftig utvikling, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historiske og samtidige perspektiv
• sosiale grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn, kultur og etnisitet, samt kunnskap om den samiske urbefolkningens status og rettigheter

Ferdigheter

Studenten kan

• praktisere, begrunne og formidle muntlig og skriftlig innholdet i barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• lede og veilede personalet i didaktisk arbeid med temaer knyttet til kunnskapsområdet
• Utøve handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner, herunder å kunne identifisere mulige tegn på vold og seksuelle overgrep
• formidle fortellinger fra ulike kulturer og religioner og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager i barnehagen
• reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter, være bevisst asymmetriske maktforhold i arbeidet, og handle i samsvar med barnehagens formålsbestemmelse
• samtale med barn om sentrale temaer innen kunnskapsområdet og i Rammeplan for barnehager
• gi barn opplevelser, lærings og utforskningsmuligheter i nærmiljø og lokalsamfunn og fremme etisk bevissthet og handlingskompetanse med hensyn til digitale utfordringer, miljø og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• arbeide med og reflektere over samfunn, religion livssyn og etikk sammen med kolleger, barn og foresatte
• identifisere profesjonsetiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over disse og begrunne egne handlingsvalg
• gi veiledning i etiske spørsmål til barn og personale med ulik bakgrunn
• utøve personal- og pedagogisk ledelse i barnehagen basert på profesjons-etisk kompetanse og forståelse av maktforhold
• arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen med utgangspunkt i et faglig og profesjonelt grunnlag
• se sammenhenger mellom individ, gruppe, nærmiljø og samfunn og relatere dette til profesjonsutøvelsen

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av

• skriftlige oppgaver
• dokumentasjon av selvvalgt pensum
• gjennomføring av undervisning/veiledning til pasient og medstudenter
• konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel Vurdering).

Godkjenning

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull.

Progresjonskrav 

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne INTENPRA3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som intensivsykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i kommunehelsetjenesten.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter, tilstedeværelse i undervisning og et aktivt arbeidsforhold.

Arbeidskrav

• Prosjekt knyttet til SRLE på egen arbeidsplass som dokumenteres ved individuell skriftlig oppgave, omfang om lag 1500 ord.
• Individuell samtale med faglærer på omlag 20 minutter med utgangspunkt i et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene.

Formålet er at studentene skal reflektere over forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap underveis i emnet samt oppøve evnene til å formidle skriftlig og muntlig kunnskap innen temaet.

Obligatoriske aktiviteter

Studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og/eller tilbakemelding:

• Deltakelse på fagseminar. Digital presentasjon i gruppe (varighet 5-8 minutter), med utgangspunkt i prosjektet (arbeidskravet), som leveres på læringsplattformen. Gruppene gir hverandre respons på presentasjonene. Formålet er å utveksle ideer, få tilbakemeldinger, å kunne knytte teoretisk kunnskap til et praktisk prosjekt, begrunne valg og ta i bruk digitale verktøy i formidlingsprosesser.
• Deltakelse på temadag om refleksjon, profesjon, praksis 1 (RPP1)
• Delta på temadag om barn i vanskelige livssituasjoner 1 (BIV1)
• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperiode og senere yrkesliv og at studentene skal kunne reflektere over erfaringene og bygge bro mellom teori og praksis

Krav om 80 prosent tilstedeværelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene.

Krav om et aktivt arbeidsforhold

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, krav til tilstedeværelse i undervisningen og krav til et aktivt arbeidsforhold finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert.

En kandidat med fullført videreutdanning i intensivsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om intensivmedisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke
• har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan utøve intensivsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i intensivsykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivsykepleie ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen intensivsykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor intensivsykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis

Studiets innhold er organisert i åtte obligatoriske emner, som til sammen utgjør 90 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 45 studiepoeng, og kliniske studier utgjør 45 studiepoeng. Studiet gjennomføres på heltid i løpet av 1,5 år.

Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie

For å sikre at en student med fullført videreutdanning i intensivsykepleie er kvalifisert for å arbeide som intensivsykepleier, tilfredsstiller studiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet delemnene som er felles for flere videreutdanninger, jf. tabell 1, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Kliniske studier

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i intensivsykepleie og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig intensivsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

De kliniske studiene utgjør 45 studiepoeng og er organisert som tre emner. Én uke med kliniske studier utgjør 1,5 studiepoeng.

Minst 90 prosent av de kliniske studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie.

De kliniske studiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i intensivsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

De kliniske studiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved

• intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling
• postoperativ- eller recoveryavdelinger
• overvåkningsavdelinger
• anestesi- eller operasjonsavdelinger

Veiledning

De kliniske studiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i intensivsykepleie.

Konkretisering av læringsutbytte

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første to til tre ukene av et klinisk emne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnus

Studietiden i de kliniske studiene er 40 timer per uke. Studenten må ha minimum én aftenvakt per uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av høgskolen og den avdelingen hvor studenten har kliniske studier. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som intensivsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover ti prosent må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 prosent medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.

Valgfrie kliniske studier

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt en til fem uker valgfrie kliniske studier i løpet av studiet. De valgfrie kliniske studiene skal gjennomføres i sykehusavdelinger som er relevante for intensivsykepleierens funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfrie kliniske studier skal godkjennes av høgskolen, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie kliniske studier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i kliniske studier. Alle eksamener forut for i studiet må også være bestått. Valgfrie kliniske studier utenfor fylket må finansieres av studenten selv

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen.

Det er først og fremst de kliniske emnene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i kliniske studier.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.