BLA2100 Children's Development, Play and Learning 2 Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning, relasjonsbygging og didaktikk stå sentralt.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan vise kunnskap om

• ulike syn på barns læring og utvikling
• foreldresamarbeid
• en mangfoldig og flerkulturell barnehage
• pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning
• de yngste barna i barnehagen
• barn med særskilte behov
• overgang barnehage - skole
• ulike former for barneoppdragelse, også samisk

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere og være bevisst egen væremåte og samspill med enkeltbarn og barnegrupper, foreldre og personale og se dette i forhold til fremtidig profesjonsrolle
• lede didaktiske refleksjonsprosesser i planlegging-, og gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid
• kan vise ferdigheter i observasjon, dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon
• anvende egne erfaringer og relevant kunnskap om barn, barns utvikling, danning, lek og læring i møte med barna og miljøet i barnehagen og reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis
• anvende digitale verktøy og medier i barnehagens lek- og læringsmiljø og i dokumentasjonsarbeid
• ta stilling til og vurdere barnehagens arbeid med overgangen fra barnehage til skole

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon, planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel og læring
• legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
• evaluere barnas samspill med hverandre i barnegruppa, deres muligheter til variert og allsidig lek og læring, og personalets samspill med barna
• anvende digitale verktøy og medier på en reflektert og innovativ måte

Kunnskapsområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn, kolleger og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, studiesamlinger i barnehage, prosjektarbeid, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Arbeidsmåtene innebærer både analoge og digitale aktiviteter. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Praksisstudier

Praksis i andre studieår er veiledet og består av 35 praksisdager. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisstudier».

Fravær fra praksis i emnet må være tatt igjen innen utgangen av fjerde semester. Praksislærer vurderer praksisstudiet til bestått eller ikke bestått når alle deler er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisstudier, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

-Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Prosjekt i grupper knyttet til tema de yngste barna, dokumentert med refleksjonsnotat 1500 ord +/- ti prosent og muntlig fremlegg i på om lag 20 minutter for klassen. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.
• Muntlig presentasjon, om lag 20 minutter i gruppe av et feltarbeid med tema flerkulturalitet. IKT benyttes som hjelpemiddel. Feltarbeidet skal omfatte en empirisk undersøkelse/­datainnsamling knyttet til et valgt fokusområde og valgt problemstilling. Studentene søker kunnskap fra feltet ved hjelp av enten observasjon eller intervju for deretter å analysere og fortolke materialet i lys av teoretiske perspektiver og egne praksiserfaringer. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.
• Deltakelse i nettseminar om kartlegging i barnehagen, omfang: minst tre innlegg.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse:

• Deltakelse i praksisforberedelse og/eller praksisoppsummering

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Mer informasjon om arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).

Emnet tar for seg helse- og oppvekstfaglige yrkers kjerneområder, og setter yrkesutøvelsen inn i en bred organisasjonsmessige, kulturell og samfunnsmessig kontekst. Det vektlegges hvordan læreren kan utdanne og danne yrkesutøvere til å møte yrkenes krav, og kunne bidra til utvikling av samfunnsansvar. Fokus settes særlig på hvordan lærere og yrkesutøvere skal kunne både møte og skape endring.

Emnet består av 15 studiepoeng med en fordeling på 3 studiepoeng breddefag, 7 studiepoeng dybdefag og 5 studiepoeng profesjonsfag.

Bestått YLHOH1000, YLHOD1000, YLHOH1100, YLHOD1100, YLHOH1200 og YLHOD1200.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om skolens og yrkesopplæringens plass og rolle i samfunns- og kulturlivet
• har kunnskap om ulike organisasjonsmodeller og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om omsorgens hovedelementer, og de ulike kravene til omsorg og service innen ulike helse- og oppvekstfaglige yrker
• har kunnskap om hvordan yrkesutøvere og yrkesutøvelse i helse- og oppvekstfaglige yrker påvirkes av kulturelle og samfunnsmessige utviklingstrekk og endringer

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge, og gjennomføre innovasjons- og endringsarbeid innen eget yrkesområde
• kan vurdere ulike helse- og oppvekstfaglige yrkers krav til personlige egenskaper og egnethet, og kan veilede elever i deres yrkesvalg
• kan veilede elever i utvikling av deres yrkesrolle og yrkesidentitet
• kan ta i bruk varierte tilnærminger og virkemidler i arbeid med danning og utdanning til omsorgsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten:

• kan holde seg oppdatert i helse- og oppvekstfagenes utvikling, og i organisatoriske endringer innen helse- og oppvekstsektoren
• kan bidra til en yrkesopplæring som ivaretar helse- og oppvekstyrkenes egenart og samfunnets kompetansebehov, og legge grunnlag for livslang læring
• kan integrere intensjonene i den generelle læreplanen i sitt daglige lærerarbeid
• kan reflektere over og videreutvikle egen lærerrolle i lys av endringer i skole og samfunnsliv

kan drøfte yrkesfaglige og yrkesetiske utfordringer innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, og bidra til demokratisk dannelse innen et globalt samfunn

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som dialogbasert undervisning, erfaringsdeling, klassediskusjoner, forelesninger og gruppearbeid.