BLA1300 Nature, Health and Physical Activity Course description

Kunnskapsområdet omfatter natur, helse, bevegelse, mat og bærekraft i vid forstand. Barn er sanselige og kroppslige i sin væremåte, og dette danner utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, lek og læring. Barns kroppslige væremåte og mestringsopplevelser i ulike miljøer til alle årstider vil være sentrale temaer. Undring og førstehåndserfaringer med ulike naturfenomen og mangfoldet i naturen vil også være sentralt, samt barns livsmestring og danning. Varierte opplevelser og erfaringer i nærmiljøet er viktige, både innenfor og utenfor barnehagens område. Barnehagelæreren skal kjenne til folkehelseutfordringer og skal kunne bidra til at barns psykiske og fysiske helse blir ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og bidra til forståelse for maten sitt opphav. Barn skal gjennom eksperimentering, undring og utfordrende lek danne et grunnlag for å forstå bærekraftig utvikling.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barns kroppslige lek og læring, og hvordan man kan skape rom for dette
• betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• fysiske fenomen, biologisk mangfold, organismer i barn sitt nærmiljø og sammenhengene i naturen
• bærekraftig utvikling og hvordan barnehagen kan bidra til økt miljøbevissthet
• menneskekroppen, fysisk vekst og utvikling, motorikk
• helsefremmende arbeid og barns helse og livsmestring
• mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
• nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak
• hvordan lede leke, -lærings og utforskingsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere og reflektere over naturfaglige fenomener sammen med barn
• velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser
• legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, hvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer
• skape og bruke ulike rom sammen med barn, vurdere risiko av lekemiljø og samtidig legge til rette for barns risikovurdering og mestring
• orientere seg i og bruke nærmiljøets ulike muligheter for lek, utforskning og bevegelse sammen med barn
• lede utviklingsarbeid basert på refleksjoner over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena.
• bruke digitale verktøy i sitt pedagogisk arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike natursyn
• ivareta mangfoldet i barne- og foreldregruppen og ulike kulturelle perspektiv herunder samiske perspektiv.
• medvirke og inspirere barn i deres aktive utforskning.
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet.
• lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• kritisk vurdere sin egen pedagogiske ledelse og praksis

Veiledet praksis i bedrifter er en viktig del av studiet og er fordelt på to praksisperioder. Den første perioden ligger i 5. semester i emnet TANNPRA1A for studieretning fast protetikk eller TANNPRA1B for studieretning avtakbar protetikk. Perioden er på 16 uker og gjennomføres normalt i tanntekniske bedrifter.

Den andre perioden ligger i 6. semester i emne TANN3000. Den inneholder inntil 4 ukers selvvalgt praksis innenfor en av følgende virksomheter: tannklinikk/tannlegekontor, kjeveortoped, tannteknisk laboratorium, sykehus eller klinisk tanntekniker. OsloMet har samarbeidsavtaler med bedrifter i ulike deler av landet, og studentene må påregne opphold utenfor Oslo-området i praksisperioden i TANNPRA1A og TANNPRA1B.

I tanntekniske bedrifter får studentene mulighet til å utvikle sine ferdigheter i et reelt laboratorium under veiledning av en autorisert tanntekniker. De skal i størst mulig grad delta i den daglige produksjonen av tannerstatninger. Studentene skal ha en hovedveileder som har det overordnete ansvaret for praksisperioden, men som kan trekke inn andre veiledere i den løpende veiledningen.  

Vurdering av praksisperioder

Alle praksisperiodene skal vurderes til «bestått» eller «ikke bestått» på faglig grunnlag. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis. Omtrent midt i perioden skal studenten få midtveisvurdering som oppsummerer hvordan han/hun ligger an til å nå læringsutbyttene innen periodens slutt. Vurderingen kan gis skriftlig eller muntlig. Dersom det er tvil om studenten vil bestå perioden, skal han/hun innkalles til et møte hvor student, hovedveileder i bedriften og representant fra universitetet er til stede. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om at han/hun vil kunne nå læringsutbyttene og bestå perioden. Møtet danner også grunnlag for å utarbeide en plan eller kontrakt for hvordan studenten skal kunne nå læringsutbyttene før slutt. Møtet må avholdes senest 3 uker før periodens siste dag i TANNPRA1A og TANNPRA1B. I TANN3000 må møtet holdes halvveis ut i perioden.

For at studenten skal bestå praksisperioden, kreves det også tilstedeværelse på minimum 80 % - se «Obligatorisk tilstedeværelse». Praksis må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom en praksisperiode blir vurdert til «ikke bestått», må normalt hele praksisperioden tas om igjen. Studenten blir forsinket i studiet dersom praksisperioden i TANNPRA1A/TANNPRA1B ikke er bestått. Dersom studenten får «ikke bestått» to ganger på samme praksisperiode, må studiet normalt avbrytes. Det vises for øvrig til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Målgruppen er personer som ønsker å utdanne seg til et helseteknisk yrke. Søkere bør ha interesse for digital teknikk og design, gode manuelle ferdigheter og ha god form- og fargesans. Studenter uten disse kvalifikasjonene vil kunne få problemer med den praktiske delen av studiet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning. Det er krav til aktiv deltagelse i studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og medstudentrespons.

Obligatoriske aktiviteter

• Deltakelse i praksisseminarer i tilknytting til praksisperioden

Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisningen.

Krav om  tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, men kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. 

Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 50 prosent stilling gjennom hele studietiden

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, krav om tilstedeværelse og krav til aktivt arbeidsforhold finnes i programplanen.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Bekledning

I ferdighetstrening og praksis stiller utdanningen krav til studentene når det gjelder bekledning, håroppsett, hudeksponering, håndhygiene, bruk av smykker med mer. Av helse-, miljø- og sikkerhetsmessige årsaker eller av hensyn til pasienter, kunder og brukere kreves det at studenter benytter en bestemt uniform eller arbeidstøy, inkludert eventuelt hodeplagg, under arbeid i ferdighetslaboratoriene, verksteder, øvingsrom og klinikk, klinisk praksis og annen praktisk utøvelse. Bruk av ansiktsdekkende hodeplagg er ikke forenelig med gjennomføring av studiet.

Formålet med tannteknikerutdanning er å utdanne selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kjernekompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for tanntekniske tjenester.

Etter endt studium skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har god kunnskap om tannmorfologi
• har grunnleggende kunnskap i biologi, de vanligste biologiske reaksjoner og munnhulens anatomi med hensyn til det tanntekniske arbeidets virkeområde
• har kunnskap om dentale materialers egenskaper relatert til forsvarlig valg, behandling og bearbeiding av materialer
• har kunnskap om faktorer og lovbestemmelser knyttet til arbeidsmiljø, kvalitetssikring markedsføring
• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskning og faglig utvikling innen det dentaltekniske området
• har kunnskap om design og fremstilling av single kroner, helproteser og helsett
• *Studieretning fast protetikk (A): har bred kunnskap om design og fremstilling av ordinær fast protetikk
• *Studieretning avtakbar protetikk (B): har bred kunnskap om design og fremstilling av ordinær avtakbar protetikk

Ferdigheter

Kandidaten

• behersker relevante verktøy, teknikker og fagterminologi
• kan planlegge og konstruere enkle tannerstatninger
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne i henhold til gjeldende faglig standard for tannteknisk produksjon
• kan finne, vurdere og nyttiggjøre seg dentalteknisk forskning og fagstoff på bakgrunn av kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• kan benytte forskningsresultater for å begrunne sine handlinger i egen profesjonsutøvelse
• kan fremstille single kroner, helproteser og helsett med tilfredsstillende funksjon og estetikk
• *Studieretning fast protetikk (A): kan fremstille ordinær fast protetikk med god estetikk på et klinisk akseptabelt nivå

*Studieretning avtakbar protetikk (B): kan fremstille avtakbar protetikk med god estetikk på et klinisk akseptabelt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kritisk analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille brukerens behov, faglige krav og myndighetenes bestemmelser for fremstilling av individuelt tilpasset medisinsk utstyr
• kan definere rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene
• kan være en lagarbeider som integrerer sin faglige kompetanse i samarbeid med andre helsefaggrupper til beste for pasienten
• kan reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter
• kan vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og kommunisere med mennesker på tvers av alder, etnisitet og kulturell bakgrunn
• kan peke på strategier for konfliktløsning
• har kjennskap til fagrelatert nytenkning, innovasjonsprosesser og entreprenørskap

*Læringsutbytter som er knyttet til enten fast eller til avtakbar protetikk

Læringsutbyttene for hvert enkelt emne er forankret i disse overordnete læringsutbyttene.

I flere emner vil læringsutbytter som går på praktiske ferdigheter knyttet til samme tanntekniske arbeid eller prosess, gå igjen. For å tydeliggjøre progresjonen i ferdighetene fra et emne til det neste, benyttes fem nivåer som beskriver grad av kvalitet og selvstendighet. Nivåene er: 1. tilstrekkelig, 2. akseptabel, 3. tilfredsstillende, 4. god og 5. klinisk tilfredsstillende. Det kreves at studentene i utstrakt grad samarbeider i all praksisrelevant trening som skjer under profesjonell veiledning.

Studiets innhold er fordelt på fem hovedområder: naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, dentale materialer, næringsdrift og protetikk.

Studiet går på fulltid over tre år og er inndelt i 11 emner. Første, andre, tredje og sjette semester er felles for alle studentene. I fjerde og femte semester går de to studieretningene parallelt. Tannteknikk krever at teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter må henge nøye sammen. Studiet er derfor organisert slik at teoristudier skal kunne kombineres med praktisk trening i de fleste emnene. Praktisk trening foregår både internt på universitetets tanntekniske laboratorier og i eksterne bedrifter, se. "Eksterne praksisstudier" og "Arbeids- og undervisningsformer". 

Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling.

Studieprogresjon

Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. TANN3000 og TANN3900 har også tileggskrav; se «Forkunnskapskrav» i emneplanene.

Arbeids- og undervisningsformene er valgt ut fra læringsutbyttene og skal tilrettelegge for at studentene gjennom undervisningstilbudene, egen aktivitet og studentsamarbeid kan oppnå utbyttene i det enkelte emne og følge den oppsatte studieprogresjonen. Det stilles høye krav til selvstudier. Studentene må ta initiativ til samarbeid om teoretiske og praktiske oppgaver. Mye av arbeidet er problemorientert og organisert som prosjekter. Individuell og gruppevis veiledning forutsetter at studentene innen fastsatte frister leverer inn aktuelle teoretiske og praktiske arbeider med tilhørende skriftlig dokumentasjon. Innlevering av skriftlige oppgaver foregår digitalt.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening under veiledning har stor plass i studiet. Studentene skal gjennom praktisk øvelse og refleksjon tilegne seg manuelle ferdigheter og dentaltekniske rutiner. Ferdighetstreningen inkluderer tegnings- og formøvelser som brukes for å utvikle form- og fargeforståelse. Gjennom problemorienterte oppgaver skal studentene trene på samhandling innen tannhelseteamet gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon om kasusbeskrivelser, forslag til materialvalg og begrunnelser for konstruksjon og design.

Forelesninger

Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig. De vil også brukes til å gi oversikt over fagområder og klargjøre sammenhenger.  På områder hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, tilbys også forelesninger. Egne demonstrasjonsforelesninger foregår på laboratoriet og er knyttet til innføring av nye teknikker og arbeidsprosesser.

Seminarer

Gjennom fremlegg skal studentene presentere fagstoff som grunnlag for diskusjoner hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir mulighet til å se gyldigheten av egen, andres og fagets kunnskapsforståelse. Debatter gir trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over holdninger og handlinger.

Skriftlige oppgaver

Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som skal være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Oppgavene gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene.

Mapper

Studentene samler i løpet av et emne sine praktiske og/eller skriftlige teoretiske oppgaver i individuelle mapper. Mappen vil vise studentens progresjon. I emner som har mappe som eksamensform, vil deler av mappen utgjøre studentens «eksamensmappe».

Gruppearbeid

Studentene skal ha ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet. Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving, likemannsvurdering og annet samarbeid skal de stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekter og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med innlevering av skriftlig rapport og muntlig presentasjon.

Selvstudier

Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det individuelle arbeidet er knyttet til litteraturstudier og selvstendig ferdighetstrening.