BLA1200 Arts, Culture and Creativity Course description

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studentene skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming og musikk.

Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen og ta del i hverdagslivet i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner for alle barn uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bygger på barns lek og bidrar til deres estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning
• kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv
• kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i musikk, drama og forming

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende materialer, redskaper, instrumenter, teknikker og digitale uttrykksformer i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• stimulere barn til å utforske, leke, lære og skape også gjennom digitale uttrykksformer
• bruke sin faglighet i dramatisk lek, musisk samspill, improvisasjon i lek og skapende prosesser
• planlegge, gjennomføre og lede estetiske læringsprosesser
• legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk
• ivareta etisk og refleksjon i dokumentasjon og vurdering
• skape inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter
• kan fremme barns estetiske uttrykksmåter
• kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser
• kjenner til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn
• kan reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer
• kan ta i bruk redskap for refleksjon over egen rolle, barns estetiske væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov

Individual written examination with invigilation, 4 hours. Exam questions are in English. Students may submit their exams in Norwegian, Swedish, Danish or English.

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

15 dager i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.

Complexity is a term frequently used to describe relations in a society where formal and institutional boundaries decrease in importance. The complexity of the challenges we face today demands collaborative initiatives across levels of governments and administration, and across different sectors. The need for cooperation between traditional scientific disciplines is now acknowledged as a basic requirement for development of new knowledge.

It is inherent in complexity thinking that different but complementary perspectives are adopted to illuminate and analyze problems requiring solution. Graduates of the master program can work and lead independently of discipline, professional turf, sector or level of administration. The students’ varied background education and work experience shall create and sustain a culture based on respect for different perspectives, the ability to change perspective if and when required, and of looking for optimal solutions by de-focusing differences and re-focusing on compatibility.

Admission to the study program

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge and skills:

Knowledge

The student

• can describe and discuss societal influences that support a complexity perspective
• can describe and discuss complexity as a scientific approach
• can describe and discuss dualism as a philosophical perspective, and the problems with dualism in applied settings
• can describe concepts from complexity science such as reductionism; emergence; critical mass; consilience, and the unity of science
• can give examples of analyses of the same phenomenon at different levels of reduction
• can describe and discuss differences in antagonistic and complementary professional approaches to the same phenomenon
• can describe and discuss the principle of selection at different levels of complexity

Skills

The student

• can analyze networks as the structure of complex adaptive systems
• can identify nodes and hubs, assessing the robustness and vulnerability of Networks
• can identify category mistakes and discuss mentalism and evolutionary approaches
• can cite sources and arrange a reference list according to the current standard from APA
• can use EndNote for citations and references in written assignments

Teaching and learning methods include lectures, discussions, individual reports and seminars. Students read selected texts in advance for each day of class, and everyone is expected to participate in class through questions and through joining in discussion.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• 4 individual written assignments, each with maximum 6000 keystrokes.