BLA1200 Arts, Culture and Creativity Course description

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studentene skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming og musikk.

Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen og ta del i hverdagslivet i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner for alle barn uavhengig av alder og funksjonsnivå.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:

Kunnskap

Studenten har

· innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bygger på barns lek og bidrar til deres estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning.

· kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv

· kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid

· kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i musikk, drama og forming

Ferdigheter

Studenten kan

· anvende materialer, redskaper, instrumenter, teknikker og digitale uttrykksformer i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner

· stimulere barn til å utforske, leke, lære og skape også gjennom digitale uttrykksformer

· bruke sin faglighet i dramatisk lek, musisk samspill, improvisasjon i lek og skapende prosesser

· planlegge, gjennomføre og lede estetiske læringsprosesser

· legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk

· ivareta etisk og refleksjon i dokumentasjon og vurdering

· skape inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek

· anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

· ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter

· kan fremme barns estetiske uttrykksmåter

· kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser

· kjenner til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn

· kan reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer

· kan ta i bruk redskap for refleksjon over egen rolle, barns estetiske væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

15 dager i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Musikk 2 mens de fortsatt er aktive på Musikk 1, kan få opptak uten å ha fullført Musikk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Musikk 2 krever fullført Musikk 1 eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnlagslitteratur og aktuelle debatter om skolefaget musikk og musikk som vitenskaps- og kunstfag
• har omfattende kunnskap om musikalsk ungdomskultur, media og teknologi og om forholdet mellom formell og uformell læring i musikk
• har kunnskap om kjennetegn pa¿ et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og om fellesskap for musikalsk læring
• har kunnskap om ulike sjanger- og stilidealer innenfor omra¿dene improvisasjon, komposisjon og arrangering
• har kunnskap om forholdet mellom musikk og emosjonelle og sosiale kompetanser og mellom musikk og videreutvikling av grunnleggende ferdigheter
• har forskningsbasert kunnskap om musikkopplæring og kunnskap om metoder for forskings- og utviklingsarbeid i musikk

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, lede, gjennomføre og vurdere ulike læringsforløp i musikk
• kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i et mangfoldig samfunn
• kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer har for musikk- og danseopplæring for elever og hvilken virkning slike erfaringer kan ha for musikkopplæringen i skolen
• kan framføre et variert repertoar av musikk i skolen, alene og i samspill med andre
• kan ta i bruk gehørbaserte ferdigheter til a¿ forsta¿, analysere, skape og utøve musikk
• kan skape sin egen musikk ved hjelp av akustiske og digitale instrumenter og legge til rette musikalsk materiale for ulike framføringsforma¿l og for musikkundervisning og læringsprosesser
• kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i estetikk og kulturteori
• kan gjennomføre et selvstendig fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid som bygger pa¿ grunnleggende forskningsetiske prinsipper

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for elevvurdering som bygger pa¿ faglige hensyn og forskningsbasert kunnskap om vurdering og kommunisere grunnlaget for vurderingen til andre
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i tra¿d med gjeldende læreplan for grunnskolen og drøfte hvordan samarbeid med ulike eksterne instanser kan styrke læringsforløp i musikk
• kan bidra i faglige endringsprosesser gjennom a¿ legge vekt pa¿ innovasjon, endring og fleksibilitet i egen lærerrolle

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet.

Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom systematiske og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav til deleksamen 1 og 2

Følgende arbeidskrav må være godkjent før deleksamen 1 og 2 kan avlegges:

• Individuell arbeidskravprøve i kor- og ensembleledelse. Varighet: ca. 10 minutter. Det å ha grunnleggende ferdigheter i direksjon er et nyttig redskap for musikklæreren. Arbeidskravet avslutter kurset i kor- og ensembleledelse.
• Individuell skriftlig prøve i hørelære. Varighet: 1,5 timer. Hørelæreprøven avslutter kurset i hørelære som skal utruste studentene med grunnleggende ferdigheter i å kunne orientere seg i musikalske lydlandskap.
• Individuell skriftlig prøve i musikkorientering 2. Varighet 60 minutter. Arbeidskravet avslutter kurset i musikkorientering 2.

Arbeidskrav til deleksamen 3

Følgende arbeidskrav, som alle er en del av studentenes arbeid med FoU-oppgaven, må være godkjent før deleksamen 3 kan avlegges:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.
• Deltakelse på flerfaglig undervisning i utdanningsvitenskap og metode, akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget fremlegg.

Eksamensform

Eksamen består av tre deleksamener. Eksamensdelene vurderes hver for seg med separate karakterer. Deleksamen 1 vektes 25 %, deleksamen 2 vektes 25 % og deleksamen 3 vektes 50 % i samlet karakter for emnet.

Deleksamen 1:

Individuell mappeeksamen i arrangering og komponering.

Blant oppgavene som er gjennomgått i emnets undervisning skal kandidaten levere inn to arrangementer i form av noter og én innspilt komposisjon på minimum to minutter.

Deleksamen 2:

Individuell prøve i spill på instrument 2. På eksamen leverer kandidaten en repertoarliste på fem-sju stykker/sanger. Kandidaten prøves i to stykker, hvorav ett er selvvalgt. Varighet: 5-10 minutter.

Deleksamen 3

Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1:

Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen.

Deleksamen 2:

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 3:

Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.