BLA1110 Children's Development, Play and Learning 1 Course description

Kunnskapsområdet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn. Det rettes særlig oppmerksomhet mot ulike teoretiske perspektiver på omsorg, danning, lek og læring og sammenhenger mellom disse. Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og er av avgjørende betydning for allsidig utvikling. Syn på barn og barndom sees i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Samarbeid og dialog med foresatte inngår som en del av kunnskapsområdet. Forskningsbasert undervisning og erfaringer i praksis skal danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskapsområdet omfatter erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av lærings- og utviklingsprosesser for barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Undervisningen tydeliggjør barnehagepedagogiske tilnærminger og bygger på aktuell forskning knyttet til kunnskapsområdet. Sammenhengen mellom teori og praksis er integrert i kunnskapsområdet.

I løpet av første studieår skal studenten få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring, omsorg og danning, og om sammenhenger mellom disse
• lek som fenomen og som en arena for utforsking, vennskap og kontakt mellom barn og mellom barn og voksne
• observasjon og pedagogisk dokumentasjon i barnehagepedagogisk arbeid
• barns væremåter og om hvordan dette har sammenheng med deres erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• samiske perspektiver på barndom
• offentlige dokumenter som berører barnehagen

Ferdigheter

Studenten kan

• skape og lede pedagogiske prosesser og delta i lek og læring gjennom omsorgsfulle relasjoner ved å inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet
• planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer og teori
• analysere og reflektere over barnehagens verdigrunnlag, profesjonsetiske utfordringer og barnehagepolitiske dilemmaer
• kan legge til rette for et miljø som fremmer og ivaretar lek
• anvende ulike metodiske tilnærminger som observasjon, kritisk refleksjon, dialogisk kompetanse og pedagogisk dokumentasjon i sitt pedagogiske arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• utøve pedagogisk kunnskap, kritisk tenkning og begynnende profesjonell dømmekraft og faglig skjønn ved å formulere og formidle dette muntlig og skriftlig
• analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte
• utøve forståelse i profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer i en kompleks barnehagehverdag.
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel, lek og læring

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

15 dager i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.

Studenten skal gjennomføre praksisstudier ved operasjonsavdelinger eller dagkirurgiske enheter.

Gjennom praksisstudiene skal studenten få variert erfaring i arbeid med ulike aldersgrupper, målgrupper og problemstillinger innen ortopedi og bløtdelskirurgi. I tillegg kan praksisstudiene organiseres slik at studenten også får erfaring fra andre kirurgisk spesialiteter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både dag- og vaktarbeid i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten. Studenten skal under veiledning ivareta operasjonssykepleiers funksjons- og ansvarsområder ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Det forventes at studenten viser tydelig faglig progresjon, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie. Studenten skal under veiledning ivareta operasjonssykepleiers funksjons- og ansvarsområder ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Det forventes at studenten viser tydelig faglig progresjon, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vurdere kirurgiske operasjonsmetoder, operasjonssykepleie, infeksjonsforebyggende arbeid og forebygging av komplikasjoner ved kirurgisk behandling og/ eller undersøkelse
• kan vurdere grunnleggende kirurgiske instrumenter og deres bruksområder, sterilforsyningskjeden og relevant medisinsk utstyr
• kan vurdere lover, forskrifter og informasjonssikkerhet knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy

Ferdigheter

Studenten kan, under veiledning

• arbeide med praktiske og teoretiske problemstillinger relatert til operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder og ivareta operasjonssykepleierens koordinerende og sterilt utøvende rolle:
• gjennomføre systematiske kliniske observasjoner og vurderinger av den elektive, akutt og kritiske syke operasjonspasientens behov, analysere risikofaktorer, ta beslutninger og iverksette relevante tiltak for å forebygge komplikasjoner
• innhente pasientopplysninger med personsentrert tilnærming, kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i alle aldre
• ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase
• bruke relevante aseptiske og antiseptiske smittevernstiltak, rettet mot pasienten, miljøet og aktuell kontekst
• bruke relevant kunnskap i selvstendig gjennomføring av kirurgisk leiring og forebygging av leiringsskader relatert til leiringen
• forebygge og behandle utilsiktet hypotermi
• selvstendig administrere og bruke relevant teknologi inkludert medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og operasjonsmateriell, samt sikre riktig utstyrsplassering på operasjonsstuen
• sikre kontinuitet i pasientens behandling ved evaluering av informasjon om pasienten og muntlig dokumentasjon
• identifisere og handle kompetent i kritiske, akutte og komplekse situasjoner
• sikre personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter

Generell kompetanse

Studenten

• har, under veiledning, handlingsberedskap og handlingskompetanse til å ivareta pasientsikkerheten ved kirurgisk behandling og/ eller undersøkelse, innenfor etiske prinsipper og helselovgivning
• kan, under veiledning, ivareta pasientsikkerhet og et fysisk og psykososialt godt arbeidsmiljø gjennom kommunikasjon og samhandling med det tverrprofesjonelle team i oversiktlige og komplekse situasjoner
• kan, under veiledning, analysere pasientens helsekompetanse og anvende kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av operasjonssykepleie

For å fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentenes konkretisering av læringsutbytte for emnet.
• Selvvurdering og utfylt vurderingsskjema leveres til midtveis- og sluttvurdering.

• Deltakelse i obligatoriske aktiviteter:

  • Simulering
  • Refleksjonsgrupper
  • Undervisning og veiledning

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytte for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet og kriterier for skikkethetsvurdering. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det 90 % tilstedeværelse. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.