BIOB3200 Genetics and Molecular Diagnostics Course description

The course deals with genetics, genes, DNA structure and function, and elucidates different approaches to how the field is studied and applied clinically. Gene technology methods are used in many of the health services’ laboratories - medical genetics, microbiology, pathology, biochemistry, hematology and immunology. Among other things, the methods are used in disease diagnostics, individually adapted medication and in the detection of infectious microorganisms. In addition, a range of genetic analyses can be carried out to map hereditary factors and risks relating to the development of disease in future. This is strictly regulated in the Biotechnology Act. Ethical aspects of genetic analyses are therefore a key part of the course. The DNA analyses are used to identify persons, for instance in forensic medicine, which is not part of the health service.

In order to carry out the analyses and process and understand the results from the different fields, it is important to have knowledge of the methods used and have background knowledge of DNA and genes. Large quantities of data from new technology also makes requirements of competence and skills in bioinformatics.

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonell endring foretatt 19. desember 2017.

Emnet Tolking i offentlig sektor gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can describe the structure of the human genome and different types of inheritance
• can describe different forms of genetic variation and their significance
• can explain gene regulation
• can explain the significance of DNA damage, how it can occur and how it can be repaired
• is familiar with the use of tumor markers and other biomarkers in patient diagnostics and individually adapted medicine
• can describe the principles behind the most common analysis methods in molecular diagnostics and explaining the methods’ areas of use
• is familiar with different forms of non-invasive prenatal testing (NIPT)
• can describe how DNA analyses can be used for personal identification in forensic medicine
• can describe different sequencing technologies and their areas of use
• can explain how chromosome anomalies and hereditary diseases can be determined by using different methods
• is familiar with the laws and regulations that regulate genetic testing and the requirements relating to genetic counselling
• is familiar with methods and laws relating to sperm donation, egg donation and in vitro fertilisation

Skills

The student

• can conduct and quality assure different gene technology methods and assess any sources of errors related to these
• can apply analysis instruments used in molecular diagnostics
• can process data and interpret the results of different genetic/DNS analyses, both technical and biomedical
• can carry out bioinformatics analyses of sequencing data from different sequencing platforms
• can collect information from different databases and using basic bioinformatics tools
• can carry out work using gene technology methods in a responsible manner to minimise the risk of contamination

General competence

The student

• can discuss social and ethical consequences of gene testing in a medical perspective

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter på nett og på samlinger.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen i praktisk tolking kan avlegges:

• En nettbasert terminologikunnskapsprøve (avkryssingsprøve i læringsplattformen Fronter).
• En rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav ett uten tolking og ett med tolking. Rapporten har form som et fast oppsatt observasjonsskjema.

Formålet med det første arbeidskravet er at studenten får tilbakemelding på sin tilegnelse av kontekstkunnskap og fagterminologi. Formålet med arbeidskrav nummer to er at studenten får innblikk i rettsmøtets form og roller, både uten tolking og med tolk til stede.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett
• Samlinger ved HiOA

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamenene. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger.

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener à 15 studiepoeng. Begge eksamenskarakterene framkommer på karakterutskriften/vitnemålet. Det gis ikke samlet sluttkarakter.

• Individuell, skriftlig hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" (i første semester av emnet): Eksamensbesvarelsen skal ha en akademisk essayform med omfang ca. 1100-1800 ord. Det tilbys veiledning via nettet under hjemmeeksamen, men deltakelse i veiledning er frivillig. Studenten får oppgaveteksten to uker før innleveringsfristen.
• Eksamen i praktisk tolking (i andre semester av emnet): Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter. Eksamen tas opp på video (opptak gjøres for å gi kandidaten klagerett).

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

Kriterier for vurdering av skriftlig hjemmeeksamen i yrkesetikk og profesjonskunnskap:

A, fremragende: Prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært høyt kunnskapsnivå, svært god vurderingsevne og en høy grad av selvstendighet og kritisk tilnærming til fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten svært god forståelse av fagstoffet, og framstillingen er presis og sammenhengende. Drøftingen viser at kandidaten på en fremragende måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og framstille denne kunnskapen på en selvstendig og innsiktsfull måte.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser et meget godt kunnskapsnivå, meget god vurderingsevne, og selvstendighet i behandlingen av fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten god forståelse av kunnskapsfeltet og besvarelsen settes klart inn i en faglig sammenheng. Drøftingen viser at kandidaten på en god måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og vise innsikt i forhold til fagstoffet.

C, god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene og elementene i fagfeltet, og kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrerer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten til en viss grad kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum, og til en viss grad har personlig grep om stoffet.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i hovedtrekk på dét det er spurt om, men bruker i liten grad stoffet selvstendig. Besvarelsen bærer preg av å være overflatisk, lite utfyllende og lite reflektert. Drøftingen viser at kandidaten i liten grad kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum, og besvarelsen viser lite selvstendighet og innsikt i forhold til fagstoffet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i grove trekk på sentrale deler av oppgavesettet, men besvarelsen er mangelfull og reflekterer et lavt kunnskapsnivå. Drøftingen viser at kandidaten ikke kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum og besvarelsen viser ingen selvstendighet i forhold til fagstoffet.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten mangler kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen mangler relevans i forhold til oppgaveteksten. Besvarelser med stor grad av "avskrift" fra andre tekster gir F.

Kriterier for vurdering av eksamen i praktisk tolking:

A, fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer ikke kommunikasjonen.

B, meget god: Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C, god: God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom tiltrekker seg fokus ved f.eks. å framstå som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke språklige eller tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen.

(Gjelder opptak til kun dette emnet)

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og opptaksprøve.

Opptaksprøven prøver kandidatens funksjonelle ferdigheter i norsk og tolkespråket. Statsautoriserte tolker er direkte kvalifisert for opptak. Statsautoriserte translatører og fagoversettere avlegger muntlig opptaksprøve.

Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk ved hvert opptak. Det er et begrenset antall plasser i hver språkgruppe. Dersom det er flere søkere enn tilgjengelige studieplasser, rangeres søkerne etter resultat på opptaksprøven. Statsautoriserte tolker har førsteprioritet på de språk som tilbys.

Kompetanse

Bestått eksamen i emnet Tolking i offentlig sektor kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister kategori 3 («tolk med tolkeutdanning»). Emnet danner grunnlag for opptak til videre påbyggingsemner i faget tolking ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Emnet inneholder fire temakretser:

1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap: tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling.
2. Tolkens plass i kommunikasjonen: den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt.
3. Tolkens verktøy: språk som fenomen, kommunikasjonsmiddel og verktøy; språklige registre og språklige nyanser; utvikling og vedlikehold av tospråklige ferdigheter.
4. Spesifikk kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket.

10 credits overlap with BIO3200 Molecular Genetics