BIOB3200 Genetics and Molecular Diagnostics Course description

The course deals with genetics, genes, DNA structure and function, and elucidates different approaches to how the field is studied and applied clinically. Gene technology methods are used in many of the health services’ laboratories - medical genetics, microbiology, pathology, biochemistry, hematology and immunology. Among other things, the methods are used in disease diagnostics, individually adapted medication and in the detection of infectious microorganisms. In addition, a range of genetic analyses can be carried out to map hereditary factors and risks relating to the development of disease in future. This is strictly regulated in the Biotechnology Act. Ethical aspects of genetic analyses are therefore a key part of the course. The DNA analyses are used to identify persons, for instance in forensic medicine, which is not part of the health service.

In order to carry out the analyses and process and understand the results from the different fields, it is important to have knowledge of the methods used and have background knowledge of DNA and genes. Large quantities of data from new technology also makes requirements of competence and skills in bioinformatics.

• Passed first and second year or equivalent of the Bachelor’s Programme in Biomedical Laboratory Sciences, or 
• Admitted to the Complementary Education in Biomedical Laboratory Science 

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: 

Knowledge 

The student

• can describe the structure of the human genome and different types of inheritance
• can describe different forms of genetic variation and their significance
• can explain gene regulation
• can explain the significance of DNA damage, how it can occur and how it can be repaired
• is familiar with the use of tumor markers and other biomarkers in patient diagnostics and individually adapted medicine
• can describe the principles behind the most common analysis methods in molecular diagnostics and explaining the methods’ areas of use
• is familiar with different forms of non-invasive prenatal testing (NIPT)
• can describe how DNA analyses can be used for personal identification in forensic medicine
• can describe different sequencing technologies and their areas of use
• can explain how chromosome anomalies and hereditary diseases can be determined by using different methods
• is familiar with the laws and regulations that regulate genetic testing and the requirements relating to genetic counselling
• is familiar with methods and laws relating to sperm donation, egg donation and in vitro fertilisation

Skills 

The student

• can conduct and quality assure different gene technology methods and assess any sources of errors related to these
• can apply analysis instruments used in molecular diagnostics
• can process data and interpret the results of different genetic/DNS analyses, both technical and biomedical
• can carry out bioinformatics analyses of sequencing data from different sequencing platforms
• can collect information from different databases and using basic bioinformatics tools
• can carry out work using gene technology methods in a responsible manner to minimise the risk of contamination

General competence

The student

• can discuss social and ethical consequences of gene testing in a medical perspective

Work and teaching methods include lectures, assignments, literature searches and laboratory work. The course entails a half-day’s practical training visit to an external laboratory. 

Parts of the teaching used is the ‘flipped classroom’, where digital learning resources will be made available to students in advance and the time they spend at the university will be used to work on assignments and group work. Self-study, activity, reflection and cooperation is a pre-condition for completion of the course.  

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å videreutvikle din kompetanse på læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen. Studiet har fokus på ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt. Videreutdanningen er bygd på en todelt tilnærming. Dels dreier det seg om et individuelt studium, hvor barnehagelærerne som deltar, blir utfordret på nødvendigheten av å holde et kritisk blikk på egen forståelse av det å være leder. Dels er det et studium med fokus på barnehagens læringsmiljø, som er en viktig forutsetning for å styrke barns læring og utvikling. I studiet vektlegges barnehagen som læringsarena.

Studiet skal bidra til å styrke og avklare pedagogiske lederes rolle og samfunnsmandat. Pedagogisk ledelse som fenomen utforskes gjennom litteraturstudier, praktisk utforsking på egen arbeidsplass og diskusjoner og refleksjoner over temaet med medstudenter og lærere. Barnehagens læringsmiljø med fokus på at det enkelte barn og barnegruppen får ivaretatt behovet for anerkjennelse, omsorg, lek, læring og danning, vil være en gjennomgående del av studiet. Studentene skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for barnehagens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av rollen som pedagogisk leder. Samarbeid med foresatte, samt planlegging og gjennomføring av praktisk pedagogisk arbeid med barnegrupper i barnehagen inngår i utdanningen. Studiet vektlegger videre å oppøve ferdigheter i å gjennomføre utviklings- og læringsprosesser ved bruk av egnede verktøy for god og effektiv prosessledelse. Parallelt arbeider deltagerne med et aksjonsbasert utviklingsarbeid i egen barnehage.

Utdanningen skal bidra til at studentene får inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metode og samtidig kan anvende kunnskapen på nye områder.

Studentene skal få erfaringer med å vurdere og analysere det de lærer i studiet i tråd med innholdet i Rammeplan for barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplanens verdigrunnlag vil temaer som barn og barndom, demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse, inngå i studiet på et overordnet og tverrprofesjonelt nivå.

Videreutdanningen Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen(30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses i masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet.

Supervised individual written exam, 4 hours

Calculator.

Studiet er samlingsbasert med inntil tre fysiske samlinger à to dager per semester. Studiet er nett- og samlingsbasert og digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning på campus og nett, seminarer og workshops, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Samlingene er heldagsseminarer organisert som korte faglige introduksjoner med etterfølgende arbeid i prosessgrupper og veiledning i gruppe. Som forberedelse til samlingene vil ulike tema bli lagt ut på nett. Til innlevering og vurdering av arbeidskrav benyttes universitetets digitale læringsplattform Canvas.

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene, og at de gjennom studiet kontinuerlig reflekterer over egen læring i en læringslogg. Deltakerne organiseres i nettverk, hvor hver basisgruppe består av tre til fem studenter. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til eget arbeid i egen barnehage. Mellom samlingene foregår kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere via universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

Formålet med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og gi studenten tilbakemelding og faglig veiledning. Følgende arbeidskrav skal være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Utviklingsarbeid på egen arbeidsplass; prosjektskisse med problemstilling og fremdriftsplan. Omfang: 800 ord +/- 10%
• Fagartikkel om veiledning. Omfang: 1300 ord +/- 10%
• Refleksjonsnotat om møteledelse og møtestruktur. Omfang: 1000 ord +/- 10%
• Multimodal presentasjon av læringsmiljø, varighet tre til fem minutter.
• Refleksjonsnotat om utvikling av egen lederrolle. Omfang: 1200 ord +/- 10%

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Det gis én gradert karakter (A-F) som fastsettes etter den muntlige eksamen.

A: Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden).

Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

B: Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

C: Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

D: Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

E: Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.

F (ikke bestått): Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet.