Programplaner og emneplaner - Student
BIOB2100 Histopathology and Cytology Course description
- Course name in Norwegian
- Histopatologi og cytologi
- Study programme
-
Biomedical Laboratory Sciences Programme
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2023/2024
- Curriculum
-
FALL 2023
SPRING 2024
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
The course deals with the practical application of laboratory analyses of cells and tissue related to pathological conditions. Basic knowledge of morphological analysis is necessary for a biomedical laboratory scientist to plan, perform, quality assure and assess biomedical analyses. The course emphasises relevant theory related to pre-analytical conditions, relevant analyses and micro-examination of cell and tissue specimens. It also covers a selection of histological and cytological methods used to diagnose cancer and other diseases, including immunological methods. Knowledge of cells and tissues and relevant methods of analysis is important in this part of the biomedical laboratory sciences field, where assessments are, in part, based on subjective criteria.
Required preliminary courses
- Passed first year or equivalent of the Bachelor’s Programme in Biomedical Laboratory Sciences, or
- Admitted to the Complementary Education in Biomedical Laboratory Science
Learning outcomes
After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The student
- can explain the principles of cell and tissue preparation for brightfield microscopy and digital pathology examination
- can explain relevant theory and the principles behind selected analyses, general staining theory, overview of staining and special staining techniques, and describe the application of method’s as well as its possibilities and limitations
- has knowledge of the use of antibodies as analysis tools and of different detection techniques
- can provide examples of key immunological methods and techniques used with biological fluids, cells and tissue
- is familiar with methods and applications in molecular pathology
- can explain the connection between analysis results, disease mechanisms and disease progression in cells and tissue
- can explain how relevant methods for detection of disease markers can provide solutions in relation to diagnosis and individually adapted treatment
- can define relevant quality concepts and describe how pre-analytical, analytical and post-analytical conditions can impact analysis results in histology and cytology
Skills
The student
- can use relevant instruments and techniques under supervision
- can perform micro-examination of cell and tissue specimens with a certain degree of independence
- can describe morphology and recognise cytological images of cervix- and non-gynaecological preparations in normal, premalignant and malignant conditions
- can make plans for and use selected methods of analysis and assess their reliability
- can assess the quality of an analysis based on defined quality concepts related to the connection between key theoretical principles, execution and results
General competence
The student
- can show respect for the patient behind the sample material, and shows responsibility in the analysis work
Content
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften.
Teaching and learning methods
Digital kunst, kultur og kommunikasjon skal belyse hvordan man kan bruke digitale medier til å utvikle kreativitet og evne til formidling og kommunikasjon. Det foregår en økende utvikling og forandring av nettbasert programvare og tjenester som i stadig større grad benyttes i undervisning og formidlingssammenheng. Kunst og kultur, blir i større grad tilgjengelig via nettbaserte formidlingskanaler. Visuell kommunikasjon har fått en mer sentral rolle i disse formidlingskanalene. Emnet fokuserer på holdning til og ferdigheter i bruk av digitale medier - i formidling og undervisning i skolen og samfunnet forøvrig. Analyse og kjennskap til digitale læringsressurser og visuell kommunikasjon står sentralt i dette emnet.
Course requirements
Ingen.
Assessment
Etter å ha gjennomført dette studiet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om sentrale emner og problemstillinger innen digitale medier
- har kunnskap om visuell kommunikasjon i digitale medier
- kjenner til og kan oppdatere sin kunnskap når det gjelder trender og utvikling i digitale medier og vårt nettbaserte samfunn
- kjenner til digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag
- har kunnskap om digital kunst og kultur i undervisning og samfunn
- kjenner til digital formidling av kunst og kultur
Ferdighet
Studenten:
- kan formidle sentrale emner, problemstillinger, verktøy og metoder innen digitale medier
- kan beherske relevante digitale verktøy og teknikker og uttrykksformer
- har kommunikative og visuelle ferdigheter i digitale medier til bruk i undervisningen
- kan planlegge og utvikle enkle digitale læringsressurser og digitalt undervisningsmateriell
- kan analysere ulike digitale læringsressurser innen relevante fagfelt
- kan formidle kunst og kultur i digitale medier
Generell kompetanse
Studenten:
- kjenner til nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv
- har bevissthet om personvern, nettetikette, opphavsrett og Intellectual property rights (IPR)
- har kunnskaper om og ferdigheter i bruk og utprøving av nettbasert programvare og tjenester i skolen
- har videreutviklet fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i digitale medier
- kan utveksle synspunkter og erfaringer når det gjelder visuell kommunikasjon og digitale læringsressurser
Permitted exam materials and equipment
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent .
Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse av relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass.
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.
Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Arbeidskrav:
- Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav.
Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:
- faglige innføringer og demonstrasjoner
- felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til studieoppgave
- erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler
- gruppe- og prosjektarbeid
Grading scale
Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen.
Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages.
Ny/utsatt eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen.
Eksamen i emnet er todelt:
1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:
- En enkel digital læringsressurs knyttet til kunst og kultur med prosessdokumentasjon. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for oppgaven.
- En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.
Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages.
Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren
2. En individuell skriftlig oppgave
I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet.
Vurderes av intern og ekstern sensor
Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren
Examiners
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Overlapping courses
Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages.
Individuell skriftlig oppgave vurderes av intern og ekstern sensor.