EPN-V2

BIBV3600 Universal Design Course description

Course name in Norwegian
Universal Design
Study programme
Bachelor Programme in Library and Information Science
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2017/2018
Course history

Introduction

Ingen forkunnskapskrav

Required preliminary courses

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • jødedom, kristendom, islam, nyreligiøsitet og annet religiøst mangfold i historisk og aktuelt perspektiv, med vekt på europeiske og globale forhold
  • kristendommens historie fra reformasjonen til nyere tid
  • hellige tekster med sentrale fortellinger i religionene, deres litterære uttrykk og sjangrer, samtvirkningshistorie
  • hermeneutikk og historisk-vitenskapelige perspektiv på tekstene
  • komparasjon av religiøse tradisjoner
  • ulike etiske perspektiver, som universalisme og partikularisme
  • religiøse, humanistiske og naturalistiske verdiperspektiver i møte med aktuelle utfordringer
  • FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene og ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, samt aktuell diskusjon om menneskerettighetsbegrepet

Ferdigheter

Studenten kan

  • bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter med vekt på utforskende samtaler
  • vurdere lærebøker og andre læremidler i faget
  • reflektere over rollen som RLE-lærer
  • integrere de grunnleggende ferdighetene i RLE-undervisningen
  • tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i RLE-emnene, gjennom sjangrer, symboler, metaforer og andre virkemidler
  • bruke digitale verktøy med vekt på kildekritikk og etikk

Generell kompetanse

Studenten

  • har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
  • kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
  • har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Learning outcomes

Kunnskaper

Studenten har grunnleggende kunnskaper om

  • visuell persepsjon
  • bildeform og komposisjon
  • teoretiske modeller for bilder
  • sannhetsbegrepet og fotografiers relasjon til virkelighet
  • analytisk metode for bilder i samtidskontekst
  • yrkesetiske normer for sannferdig visuell rapportering og grensene for iscenesettelse og digital manipulasjon av bilder.

Ferdigheter

Studenten kan

  • analysere bilders form og innhold i en journalistisk kontekst
  • orientere seg selvstendig i relevante kilder og teori
  • drøfte konkrete problemstillinger knyttet til bilder i relasjon til relevant teori
  • skrive faglige analyser og drøftingsoppgaver med relevante begreper og kilder
  • utøve faglig fundert kritikk av andres teoriarbeider

Generell kompetanse

Studenten har

  • utviklet forståelse av menneskets visuelle persepsjon og for konsekvenser dette har for bilders form
  • etablert en oversikt over aktuelle teorier for bilder
  • utviklet sin forståelse for journalistisk yrkesetikk
  • utviklet en kunnskapssøkende nysgjerrighet om spørsmål knyttet til samtidsbilder og hvordan de kan tolkes

Teaching and learning methods

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE-lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

  • Deltakelse på ekskursjoner til Den katolske kirke, Holocaustsenteret, fredagsbønn i moské og til Rikets Sal (Jehovas Vitner). Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.
  • Deltakelse i et prosjektarbeid i gruppe. Prosjektet skal være fagdidaktisk og metodisk.

Course requirements

Emnet har følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter:

  • Tre oppgaver, en for hvert delemne. Hver besvarelse har en lengde mellom 2000 og 3500 ord.
  • Til hver av de tre oppgavene hører evalueringer av to medstudenters oppgaver. Omfang 150-350 ord pr. evaluering.
  • Deltakelse på de til sammen åtte samlingsdagene.

Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fravær ut over dette kompenseres med relevante tilleggsoppgaver uavhengig av grunn til fraværet.

Studentene må få godkjent alle arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer.

Assessment

Eksamen er en tre dagers hjemmeeksamen. Omfang: maksimalt 3000 ord. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Grading scale

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Examiners

Gradert skala A-F