BIB3250 Research and analytical referance work Course description

Research og analytisk referansearbeid behandler temaer som systematiske søk, vitenskapelig publisering, forskerstøtte, bibliometri, journalistisk research og utarbeidelse av kunnskapsoversikter. Det gis inngående innføringer i bruk av bibliografiske databaser og andre informasjonsressurser. Bibliotekarens rolle i samvirke med informasjonsbehovet i et prosjekt, en institusjon eller et fagfelt er sentralt i faget.

BIBPRAK2, BIB2000, BIB2100, BIB2300, BIB2201

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

• kjenner prinsippene for systematiske søk
• kjenner bibliotekarens rolle i kunnskapsproduksjonen
• har kunnskap om vitenskapelig publisering
• har kunnskap om bibliometri
• kjenner metoder og fremgangsmåter innenfor journalistisk research

Ferdigheter

• finne fram til, velge, bruke og evaluere bibliografiske databaser og andre informasjonsressurser
• planlegge og gjennomføre systematisk søk som grunnlag for kunnskapsoversikter
• veilede ulike brukergrupper, som forskere og journalister, i søkestrategi og avanserte litteratursøk
• bistå forskere i bruk av verktøy knyttet til vitenskapelig publisering
• anvende enkle bibliometriske metoder og verktøy

Generell kompetanse

• planlegge, gjennomføre, dokumentere og videreformidle research og analytisk referansearbeid innenfor ulike former for praktisk kunnskapsproduksjon

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, øvelser, oppgaver, gruppearbeid og selvstudium.

Arbeidskravet er en prosjektoppgave innen fagets emner. Tema er selvvalgt innenfor en gitt ramme og det må godkjennes av faglærer. Oppgaven skal utføres individuelt eller av to studenter sammen. Oppgaven skal presenteres for medstudenter og faglærere.

Arbeidskravet skal gjennomføres innen fastlagt tid og godkjennes av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.

Hvis arbeidskravet ikke godkjennes, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist.

Vurderingsordningen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Emnet gjev ein introduksjon til litteratur- og kulturformidling (om lag ein tredjedel) og ei innføring i litteratur- og kulturhistorie (om lag to tredjedelar). Emnet diskuterer kva humanistiske og litteratursosiologiske perspektiv har å seie for praksisfeltet og i bibliotek- og informasjonsvitskapen.

Studentane studerer eit utval representative tekstar frå ulike sjangrar og får trening i å formidle dei i bestemte perspektiv.

Gradert skala A-F.

Kunnskapar

Studenten

• har forståing for grunnleggjande teoretiske omgrep som kommunikasjon, formidling, teori, praksis, lesing og danning
• tileignar seg eit overblikk over litteratur- og kulturhistorie
• ser samanhengar mellom samfunnsendringar og lesemønster/mediebruk
• kan sjå korleis historiske førelegg verkar i samtidskulturen

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over og diskutere nokre sentrale teoretiske omgrep innafor litteratur- og kulturformidlingsfaget.
• kan gjere greie for historiske tekstar i høve til deira samtid og vår eiga tid
• har erfaring med å formidle i bokomtaler, bokprat og utstilling.
• har erfaring med å syntetisere eit stoff i perspektiv

Arbeidsformene vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar, arbeid i seminar og kollokviegrupper. I emnet inngår eit utstillingsseminar.