BIB2700 Users and system interaction Course description

Informasjonssøking og informasjonsinnhenting har alltid vært en sentral del av bibliotekarenes arbeid. Med introduksjon av weben, ulike mobile teknologier og kunstig intelligens er søking nå også en hverdagslig aktivitet for de fleste personer i samfunnet. Samtidig kan informasjonsbehovene som brukere forventer å kunne løse ved hjelp av søkemotorer variere mye i størrelse og kompleksitet, og brukere er ikke alltid i stand til å løse disse på egen hånd. Dette emnet tar for seg hvordan informasjonsbehov kan oppstå i forskjellige kontekster, og hvordan informasjonssøkeatferd vil variere med informasjonsbehovet og brukergrensesnitt i søkesystemet. Atferden vil også påvirkes av faktorer som kontekst og brukermangfold. Emnet inkluderer også grunnleggende prinsipper innen menneske-maskin-interaksjon (HCI), og fokuserer på interaksjon mellom brukere og søkesystemer.

Undervisningsspråk er norsk.

BIB1500 Introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap, BIB1520 Informasjonssystemer

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner sentrale teorier om informasjonsbehov og informasjonssøkeatferd
• kjenner relevante grunnprinsipper for menneske-maskin-interaksjon (HCI)
• har inngående kjennskap til relevansbegrepet, og kan relatere dette til ulike typer informasjonsbehov og søkestrategier
• forstår at brukere er mangfoldige

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier om informasjonssøkeatferd for bedre å forstå ulike brukeres behov
• kan kommunisere hensiktsmessig med brukere med formål å avdekke informasjonsbehov
• kan evaluere bruken av relevante prinsipper for menneske-maskin-interaksjon i søkegrensesnitt

Generell kompetanse

Studenten

• kan veilede forskjellige typer brukere basert på en vurdering og forståelse av deres informasjonsbehov
• kan evaluere søkesystemer i kontekst av interaksjonsmekanismer og brukergrensesnitt

Undervisningen består av forelesninger og plenumsdiskusjoner. Studentene tilegner seg i tillegg stoffet ved selvstudium og et skriftlig arbeidskrav. All undervisning er på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

En skriftlig individuell oppgave knyttet til informasjonsbehov og teorier om informasjonssøkeatferd der formålet er å tilegne seg bedre kjennskap til et utvalg teorier og kunne anvende disse i praksis (omfang: ca. 5 sider).  Formålet med arbeidskravet er å få bedre forståelse for den praktiske anvendelsen av teorier og modeller.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.

Masteroppgaven skal være et selvstendig og veiledet forskningsarbeid som tilsvarer ti måneders fulltids arbeid (ett studieår).

Studentene får tilbud om oppgaver som enten kan være knyttet til forskningsprosjekter ved universitetet eller eksterne norske og utenlandske institusjoner som universitetet har avtale med. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt at oppgaven springer ut fra studentens eget initiativ til prosjekt. Det åpnes også for at studenter kan knytte seg til prosjekter i forskningsmiljøer eller laboratorier som de selv har kontakt med.

Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Aktuelle prosjekter blir presentert skriftlig i et eget hefte med prosjektskisser. Prosjektene blir også presentert muntlig, og studentene har mulighet til å besøke aktuelle forskningsmiljøer som tilbyr masteroppgaver. Valg av oppgave er en prosess som går over flere måneder. Studentene får skriftlig informasjon om denne prosessen og om hvordan selve valget av oppgave foregår.

Studentene må ha bestått alle eksamener i 1. studieår før de kan få tilgang til laboratorier og veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Emnet tilbys ikke som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har spesialisert kunnskap i masteroppgavens tema
• har avansert kunnskap om tidligere forskning og teori som ligger til grunn for masteroppgavens problemstilling
• kan analysere og drøfte tidligere forskning opp mot egne resultater
• har kunnskap om innovasjon og entreprenørskap

Ferdigheter

Studenten kan

• arbeide selvstendig under veiledning med en forsknings- eller fagutviklingsoppgave
• utføre og kvalitetssikre analyser, metoder og/ eller undersøkelser som er aktuelle for masteroppgaven
• analysere og vurdere teoretiske og praktiske problemstillinger innen masteroppgavens fagfelt
• skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner for biomedisinsk forskning og rapportering
• kritisk analysere og sette sammen kunnskap fra ulike kilder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende statiske og biomedisinske metoder på nye og ukjente fagområder
• kan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
• kan formidle forskningsresultater både til spesialister og allmenheten
• viser etisk refleksjon over problemstillinger aktuelle for masteroppgaven
• kan formulere nye forskningsspørsmål
• kan identifisere etiske problemstillinger og handle i tråd med gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner