BIB2201 Metadata Course description

I emnet behandles metoder, standarder, hjelpemidler og verktøy for arbeidet med å beskrive ulike typer dokumenter samt teori og praksis for hvordan slike beskrivelser brukes i organisering, tilgjengeliggjøring, gjenfinning og anvendelse av innhold. Emnet gir bred kompetanse i produksjon, kvalitetssikring, bruk og gjenbruk av metadata i en global kontekst hvor interoperabilitet og kvalitet er viktig.

BIB2500

Kunnskaper

Studenten

• har bred innsikt i standarder, formater og praksis for beskrivelse av ulike typer dokumenter
• har generell kunnskap om hvordan metadata brukes i gjenfinning, organisering og anvendelse av informasjon og annet innhold, og spesifikk innsikt i produksjon og bruk av metadata i arkiv og bibliotek
• har kunnskap om kvalitetkrav til og kvalitetssikring av metadata
• er kjent med gjenbruk og interoperabilitet, modeller, protokoller og formater for utveksling av metadata
• har kunnskap om opphavsrett og lisenser for fri tilgang til samlinger av metadata
• forstår hvordan metadata inngår i og kan formidles som data på den semantiske weben
• har et fremtidsrettet perspektiv på metadata med god innsikt i moderne bibliografiske modeller

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og beskrive ulike typer av dokumenter med tanke på organisering og gjenfinning
• kan lage og strukturere metadata i overenstemmelse med standarder, etablert praksis og formater
• kan oversette mellom ulike formater og modeller med egnede verktøy
• kan strukturere og tilrettelegge metadata for den semantiske weben
• kan analysere og vurdere kvalitet av metadata

Generell kompetanse

Studenten

• kan jobbe selvstendig og i gruppe med faglige utfordringer
• kan formidle faglig kunnskap
• kan utvikle egen kunnskap og finne relevant litteratur
• har den digitale kompetansen som er relevant for å løse faglige utfordringer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium, oppgaveløsing og/eller gruppearbeid.

I emnet inngår 4 arbeidskrav som skal utføres i grupper på 3-5 studenter og er delinnleveringer/aktiviteter i et gjennomgående prosjekt:

• To av arbeidskravene er skriftlige innleveringer
• Ett arbeidskrav er studentvurdering hvor studentene skal evaluere og gi tilbakemeldinger til andre gruppers leveranser
• Ett arbeidskrav er en avsluttende presentasjon som holdes for faglærer og andre studenter i emnet.

Arbeidskravene skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, skal gruppen få anledning til å levere en ny versjon.

Vurderingsformen er en individuell skriftlig tredagers hjemmeeksamen.

Kandidater som ikke består eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Studiet omhandler praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser som en tilnærming til læring i skolen. Tverrfaglig tenkning og samarbeid på tvers av alle fagdisipliner står sentralt. I studiet er utvikling av håndverk, nysgjerrighet, kreativitet og skaperglede viktige komponenter. I tillegg legges det vekt på utholdenhet, mot og kunnskap til utforsking og problemløsning i ulike fag gjennom estetiske prosesser.

Gjennom en kombinasjon av praksis, teori, utforskning og refleksjon, skal studenter med ulik fagbakgrunn få erfare varierte tilnærminger til praktisk og estetisk pedagogikk, didaktikk og praksis, i tråd med føringer og verdier for LK20. Studentene får jobbe med ulik praktisk og estetisk metodikk, alene og i profesjonsfellesskap. Undervisningen vil til enhver tid være praksisrettet, og benytte studentenes undervisningserfaring som grunnlag for refleksjon og videre undervisningspraksis.

Studiet legger opp til utprøving og eksperimentering i kombinasjon med erfaringsinnhenting ved egen skole/kulturskole. Bruk av både digitale og fysiske verktøy vil stå sentralt, i tillegg til sanselige innganger til læring.

Lærere som jobber i grunnskolen og/eller kulturskolen.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må i tillegg dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 60 studiepoeng. Søkere med kun GLSM 30 studiepoeng eller PAPS 1 må i tillegg dokumentere 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet.Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) får 5 tilleggspoeng.

Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer i grunnskolen eller kulturskolen, eller ha kontakt med en grunn-/kulturskole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen.

Søkere med utenlandsk lærerutdanning må ha fått denne godkjent av NOKUT. Se NOKUTs nettsider (nokut.no) for mer informasjon om godkjenning av utenlandsk lærerutdanning.

Søkere med utenlandsk bakgrunn må dokumentere norsk- og engelskkompetanse i henhold til kravene for generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).