BIB1500 Introduction to library and information science Course description

I emnet presenteres og diskuteres bibliotek- og informasjonsvitenskap som selvstendig fagområde. Emnet gir en introduksjon til de faglige, profesjonelle og institusjonelle tradisjonene bibliotek- og informasjonsvitenskapen springer ut av, og presenterer sentrale begreper, faglige diskusjonstema og viktige utfordringer i samtid og framtid. Emnet gir en innføring i bibliotekarens arbeidsområder, samt bibliotekenes historie og mandat.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten 

• har kunnskap om hovedtrekk ved bibliotek- og informasjonsvitenskap
• kjenner til sentrale fagbegreper
• har kunnskap om bibliotekarens rolle og arbeidsområder
• har grunnleggende kunnskap om bibliotekenes historiske utvikling
• kjenner sentrale utviklingstrekk og utfordringer på det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige begreper i vurdering av bibliotekfaglige problemstillinger
• kan delta i en faglig diskusjon om bibliotek- og informasjonsfaglige tema

Generell kompetanse

Studenten

• er fortrolig med en akademisk arbeidsmåte
• har erfaring med å delta i gruppearbeid
• kan reflektere kritisk over faglig litteratur og diskusjoner som angår profesjon og praksis

Language of instruction: English (Norwegian if no English-speaking students have registered for the course)

Food and health are central to the sustainability challenges the world faces. Food production contributes to global environmental and climate changes and to the uneven use of resources threatening food security and health in different countries. The United Nations (UN) Sustainable Development Goals (SDGs) is a joint action to eradicate poverty, fight inequality and stop climate change by 2030. Achieving the SDGs requires professionals who have knowledge of both the challenges and possible solutions locally and globally. ; ;In this course, students will gain insight into the SDGs, and the UN system as a leading actor in achieving the SDGs. Students will learn how different food systems and different forms of production affect the environment, food security and health. Students will further learn about how a human rights-based approach can be used to achieve the sustainability goals and how the rights to food and to health can be promoted as part of international human rights and which obligations states have.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Et gruppearbeid som presenteres muntlig (5-10 minutter).
• Arbeidskrav 2: Hverandrevurdering av kort tekstlig bidrag (ca. 300 ord). 

Arbeidskravene må være gjennomførte og godkjente innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

The course will use different student-active work methods. The course uses a blended learning approach that combines digital learning resources (e.g. videos, lectures and knowledge tests) and sessions on campus. There are three two-day teaching sessions on campus.;

The students will choose the topic of their project assignment from a selection of topics at the first session, and work on it independently or in groups until the last session.;;

The following work must have been approved for a student to be permitted to take the examination:;

• a presentation of the project assignment to the class (individually or in groups of up to three students)
• a peer assessment (individually or in groups of up to three students) subject to given criteria

A project examination (individually or in groups of up to three students) in the form of a report (up to 2,000 words) or a film or blog post or through other media. One overall grade is awarded each group after the examination.;

The course is taught in English. Students may also choose to write/conduct the examination in a Scandinavian language (Norwegian, Swedish or Danish).

Kunnskapsområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn, kolleger og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, studiesamlinger i barnehage, prosjektarbeid, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Arbeidsmåtene innebærer både analoge og digitale aktiviteter. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Praksisstudier

Praksis i andre studieår er veiledet og består av 35 praksisdager. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisstudier».

Fravær fra praksis i emnet må være tatt igjen innen utgangen av fjerde semester. Praksislærer vurderer praksisstudiet til bestått eller ikke bestått når alle deler er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisstudier, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert (180 studiepoeng).