BARNPRA3 Clinical Studies in Paediatric Nursing, Level 3 Course description

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning.  

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - energi og miljø har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i tema relatert til energisystemer og miljøproblematikk i bygg
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning relatert til energi og miljø i bygg
• har innsikt i fordypningstemaer som energi, strømningsteknikk, varmetransport, massetransport, inneklima, sanitasjon, varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk og automasjon
• kjenner til ulike dataverktøy og relevante dataprogrammer innen strømningsteknikk, varme- og massetransport
• kjenner til den teknologiske utviklingen innen energi og miljøs fagområde, ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi
• kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis
• har kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på energi- og miljøingeniørens fagområde
• kjenner til forskningsutfordringer innen energi og miljø, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fordypningstemaene energi, inneklima, sanitasjon, VVS-teknikker og automasjon i bygg

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse problemstillinger innen energi og miljø i bygg, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene
• Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen fagområdet
• kan arbeide, både selvstendig og i team, med planlegging og gjennomføring av målinger, analyser og ingeniørfaglige prosjekter
• kan finne fram til og kritisk vurdere relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og kan anvende dette for å belyse og drøfte en problemstilling, både muntlig og skriftlig
• kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

• er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser ved analyser og prosesser som angår energi og innemiljø i bygg
• kan formidle kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og evner å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet
• kan delta aktivt i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og kan bidra i tverrfaglig arbeid
• kan bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har avansert kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling
• har avansert kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges
• har avansert kunnskap innenfor barnesykepleie for å kunne ivareta akutt og/eller kritisk syke barn og deres omsorgspersoner, søsken og øvrige familie
• har inngående kunnskap om avansert medisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke barn
• har inngående kunnskap om hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om foreldres og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk syke eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv
• har kunnskap om handlingsalternativer ved bekymring om omsorgssvikt eller barnemishandling

Ferdigheter:

Studenten

• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor barnesykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer
• kan forebygge komplikasjoner, infeksjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold
• kan utøve barnesykepleie med respekt for barnets autonomi, integritet og verdighet
• kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets/omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen
• kan anvende kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets smerte og ubehag
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
• kan planlegge og iverksette tiltak i prioritert rekkefølge på bakgrunn av barn og omsorgspersoners behov og ressurser
• kan bedømme akutte situasjoner og iverksette tiltak som bidrar til å opprette/gjenopprette livsviktige funksjoner
• kan handle kompetent i akutte og problematiske situasjoner
• kan redusere barn og foreldrenes stress, smerte og ubehag i forbindelse med barns akutt og/eller kritisk sykdom og medisinske behandling
• kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring
• kan ivareta det friske i barnet og fremme mestring, vekst og utviklingsmuligheter
• kan ivareta barn og omsorgspersoner når behandling ikke fører frem
• kan evaluere og kvalitetssikre eget arbeid
• kan anvende avansert medisinsk utstyr, med fokus på barnets sikkerhet
• kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnet tilstand
• kan iverksette trygghetsskapende tiltak
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan sikre kontinuitet i behandlingen av barn ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
• kan identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling og kan iverksette nødvendige tiltak
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Generell kompetanse:

Studenten

• har handlingskompetanse i barnesykepleie
• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og utføre barnesykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger i barnesykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, både med spesialister og til allmenheten
• kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen
• kan samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av barn
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Undervisning og veiledning foregår som en kombinasjon av forelesninger, regne- og dataøvinger, laboratorieøvinger og prosjekter . Laboratoriearbeider og prosjekter utføres i grupper. 

Perioder med prosjektarbeid preges i stor grad av studentenes egeninnsats og andel prosjektarbeid er økende utover i studiet.  I de tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre første knyttes eksterne ressurser til undervisningsforløpet. I flere emner vil engelskspråklige lærebøker bli brukt, i enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier.   I studieprogramemnene er det også utstrakt bruk av normer og forskrifter relatert til emnet.

Til undervisningsstart skal emneansvarlig ha utarbeidet en undervisningsplan for emnet, inneholdende detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister, framdriftsplan og pensumoversikt.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se student.hioa.no.

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbudEuropean Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning eller i grupper m.m. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. I noen emner kan det bli gjort endringer i arbeidskravene i løpet av studieåret. Dette med bakgrunn i at ingeniørutdanningene ved HiOA er med i en pilot når det gjelder digitale eksamens- og vurderingsformer.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig tre år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning . Se regelverk på student.hioa.no.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskapskrav ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått.
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått.

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven.

Alle tre-terminsemner må være bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .  

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - Energi og miljø føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• Emneevalueringer.
• Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet.

Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ ikke bestått fattes av universitetet.

Inger Lucia Søjbjerg

BARNPRA3 og MBARNPRA3 er 100% overlappende.