BAPD3000 Dynamic Project Leadership Course description

Design Office is collaborative project across all three years of the BA programme. For Year 3 this entails leadership, forging teams of 2-4 participants in order to manage around 6-10 first and second year students. Each group is assigned a brief from a real world client. The management teams are responsible for ensuring that all team efforts are optimised, and that assignments are carried out and presented according to the expectations and terms that are agreed with their respective clients.

Knowledge equivalent to having passed the first, second and third semesters, or equivalent.

After completing this module, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student masters dynamic project management, including

• project planning
• budget management
• working as part a project team
• client management
• overcoming creative obstacles

Skills

The student is capable of

• coordinating and communicating their own project
• managing and assessing the project’s finances
• project management including delegation of tasks and responsibilities in accordance with the skill-sets present in each team
• conflict management
• client handling

Competence

The student is capable of:

• managing and communicating a design project that respects ethics and privacy regulations
• understanding the strengths and weaknesses of their project
• reflecting over their own learning processes and making necessary adjustments in response to tutelage
• leading innovation processes in design
• contributing to sustainable design solutions

Students will be taught different methods of project management and challenges that typically arise in project work. The work shall culminate in a project report describing the processual stages and solutions of their client project. Level 3 students act as project managers in each group.

For exchange students joining the course without prior experience of the dynamics of this collaborative project, it may be desirable that these act as external consultants. How might international perspectives and insights from other cultures be applied to successfully meet design challenges?

Emnet Profesjonsteori skal gi en oversikt over sentrale teoretiske temaer og posisjoner innen feltet profesjonsstudier. Teoridannelsen om profesjoner kan grovt inndeles i teorier med et makrofokus på profesjonaliseringsprosesser og profesjoners samfunnsmessige rolle og teorier som fokuserer på selve profesjonsutøvelsen og profesjonell atferd.

Emnet presenterer de sentrale bidragene i den profesjonssosiologiske tradisjonen (fra Parsons til Abbott), hvor fenomener som «tillit» til kompetanse og «lukking» av et virksomhetsområde står sentralt, men behandler også andre samfunnsvitenskapelige tilnærminger av betydning for forståelsen av profesjoner som en institusjonell ordning i moderne samfunn.

Til den gren av teoretiseringen om profesjoner som har fokus på selve profesjonsutøvelsen hører problemstillinger som gjelder profesjoners kunnskapsanvendelse, forholdet mellom ulike kunnskapsformer og ulike typer ekspertise, bruken av skjønn og kravet om evidensbasering; interaksjonen mellom profesjonell og klient/pasient/elev (herunder spenningen mellom paternalisme og autonomi); og hvordan profesjonsutøvelse kjønnes og utfordres av verdipluralismen i et flerkulturelt samfunn.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred og oppdatert oversikt over teorier relevante for studiet av profesjoner
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike profesjonsteoretiske tilnærminger i konkrete forskningsprosjekter

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke ulike typer profesjonsteori i egen forskning
• kan gi selvstendige bidrag til profesjonsteoretisk diskusjon innen eget forskningsfelt

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra kandidatenes egne prosjekter, diskuteres ulike tilnærminger til emnets faglige innhold.

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent deltakelse på emnet og bestått essay gir 10 studiepoeng. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. 15 sider med dobbelt linjeavstand, og skal leveres senest 2 måneder etter avsluttet undervisning.

Essayet vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist. Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen: Alle.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Emneplanen er godkjent av studieutvalget ved HiOA 30.05.2013.

Gjeldende fra høstsemesteret 2013.