BALV3300 User Participation Course description

Emnet omhandler samhandling mellom brukere av velferdsstatens ordninger og tjenesteyterne. Emnet gjennomgår sentrale rammebetingelser for brukermedvirkning. Vi vil reflektere over begrepet brukermedvirkning og relatere det til andre beslektede begreper i norsk kontekst, men også i internasjonal sammenheng. Brukermedvirkning relateres særlig til demokratisering og borgerrettigheter på individ- og systemnivå. Ulike faser i samarbeidet om velferdstjenester, slik som kartlegging, planlegging, iverksetting, evaluering og forskning vil bli gjennomgått. Emnet tar også for seg implementering av brukermedvirkning gjennom ledelse av profesjoner. Eksempler fra praksisnær forskning vil bli trukket inn i undervisningen.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• brukermedvirkning som demokratisk virkemiddel
• interesseorganisasjonenes fremvekst og rolle ved implementering av brukermedvirkning f
• rammebetingelser for brukermedvirkning
• etiske og relasjonelle betingelser for brukermedvirkning

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over sin rolle som tjenesteutøver og som leder av profesjoner som implementerer brukermedvirkning i sin tjenesteyting
• sammenligne og diskutere brukermedvirkning som demokratisk virkemiddel i Norge og andre land.

Generell kompetanse

Studenten kjenner til og har kunnskap om

• brukerrettigheter og -medvirkning i velferdsforvaltningen
• etiske dilemmaer i møter mellom tjenesteytere og brukere
• brukerorientert ledelse

Undervisningen er organisert i forelesninger og gruppearbeid.

Involvering av praksisfeltet

Forelesere fra praksisfeltet og brukere i praksisfeltet trekkes inn i undervisningen.

Et skriftlig arbeidskrav på 3000 ord (pluss/minus 10 prosent) og der forside, litteraturliste og eventuell innholdsfortegnelse kommer i tillegg. Arbeidskravet kommenteres av faglærer og/eller medstudent. Det kan enten leveres individuelt eller to studenter kan levere arbeidskrav sammen. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Praksis gjennomføres i løpet av 25 dager og består av:

• 22 dager der studentene skal utføre faglige arbeidsoppgaver i bibliotek eller andre informasjons- og kulturformidlende organisasjoner.
• 3 dager av praksisperioden er til skriving av eksamensoppgaven. Dagene/tidene bestemmes av studenten og praksisstedet.

I forkant av praksisperioden undervises det i profesjonsteori og -etikk. I etterkant skal studentene se egen praksiserfaring i relasjon til 1. studieårs pensum og undervisning.

Undervisningsspråk er norsk.

Minst 20 studiepoeng fra 1. studieår må være fullført og bestått før praksisplass blir tildelt.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om profesjonenes rolle i dagens samfunn
• har kunnskap om forskningens betydning i utviklingen av det bibliotekfaglige profesjonsfeltet
• har kunnskap om bibliotekarprofesjonens etiske forankring
• har innsikt i hverdagspraksisen ved bibliotek eller andre informasjons- og kulturformidlende organisasjoner
• kan reflektere kritisk over nytteverdien av fagkunnskapen fra 1. studieår

Ferdigheter

Studenten

• kan med utgangspunkt i egen praksiserfaring og 1. studieårs pensum og undervisning observere, analysere, planlegge og utføre profesjonsspesifikke arbeidsoppgaver i praksisfeltet
• kan bruke fagkunnskapen fra 1. studieår til å analysere og diskutere ulike aspekter ved praksisutøvelsen

Generell kompetanse

Studenten

• har praktiske erfaringer fra profesjonsfeltet (aktørkompetanse)
• har et grunnlag for å kritisk vurdere sammenhengen mellom teori og praksis, profesjonsfeltets kunnskapsutvikling og etiske aspekter ved bibliotekarrollen (kommentatorkompetanse)

Pensum i emnet leses i stor grad som selvstudium, men det gis en kortvarig undervisningsbolk om profesjonsteori og -etikk før praksisperioden starter. I praksisperioden forholder studentene seg til praksisstedets kontaktperson og følger gjeldende arbeidstider og vaktplaner. Etter praksisperioden gjennomføres et seminar for refleksjon og erfaringsutveksling

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha gjennomført praksis med fulltids arbeidsdager i 5 uker (oppmøte og deltakelse i praksisstedets opplegg).

Formålet med arbeidskravet er at studenten skal få erfaring med de faglige arbeidsoppgavene på en relevant arbeidsplass, og kunne relatere denne praksisen til pensum i emnet og fra første studieår..

Praksis må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom studenten er fraværende i mer enn til sammen tre arbeidsdager i praksisperioden, må fravær tas igjen, om mulig ved at studenten blir værende i praksis tilsvarende lenger.