BALPRAK Practice Course description

Gjennom praksisperioden er studentene ute i yrkesfeltet og får erfaring i hvordan teorier og ferdigheter i studiet har relevans for arbeidslivet, inkludert evnen til å kommunisere og samarbeide. Praksisperioden går over 9 uker, og man regnes som ordinær student i hele perioden. Studenten er likevel forpliktet til å innordne seg etter de reglene og forventninger som gjelder for ansatte på praksisstedet. Praksisperioden er ulønnet.

Studenten skal i praksisperioden få mulighet til å prøve sine kunnskaper og ferdigheter ved å utføre administrative oppgaver eller lederoppgaver som er relevant for studiet. Praksisplasser som godkjennes må sørge for at studenten får nødvendig veiledning i praksisperioden.

Praksisstedet skal være faglig relevant for utdanningen, fortrinnsvis i offentlig sektor. I spesielle tilfeller kan praksis også være i pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved OsloMet.

Studentene er selv ansvarlige for å skaffe praksisplass. Praksisplass skal godkjennes av OsloMet.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenter som mangler mer enn 25 studiepoeng, etter eksamen i tredje semester (inkludert ny og utsatt eksamen) kan ikke gå ut i praksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• dybdekunnskap om hvordan arbeidsplassen er organisert
• oversikt over hvilke oppgaver som blir utført på arbeidsplassen
• innsikt i hvordan administrative arbeidsoppgaver kan løses
• innsikt i hvordan hun eller han fungerer i en arbeidssituasjon

Ferdigheter

Studenten kan

• formulere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger
• utføre og delta i forskjellige former for administrativt arbeid
• reflektere over utføring av eget arbeid på praksisstedet
• kommunisere og samarbeide i ulike arbeidssituasjoner
• redegjøre for minst ett forhold ved arbeidsplassen som har relevans for teorien i studiet og diskutere hvorvidt dette også gjelder i andre land

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende teoretiske kunnskaper i praktiske arbeidsoppgaver
• systematisere og formidle kunnskap skriftlig og muntlig
• vise evne til selvrefleksjon og korrigering av egen adferd gjennom tilbakemeldinger
• vise evne til analytisk tenkning og refleksjon rundt problemstillinger knyttet til praksis

Studiets målgruppe er personer som ønsker å bidra til endringer som fremmer mestring, bedre levekår og livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse og ulike bistandsbehov, i samarbeid med tjenestemottakere på ulike arenaer og andre tjenesteytere.

Lover, forskrifter og retningslinjer innen ulike deler av helse-, omsorgs- og pedagogisk sektor bruker ulike begreper på personer, barn og elever med funksjonsnedsettelser som det ytes tilbud og tjenester til. I denne programplanen brukes tjenestemottaker som begrep.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre.
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg- eller sosialsektor eller tilsvarende. Yrkespraksis fra undervisningssektoren kan godkjennes dersom arbeidet har vært med elever/barn med funksjonsnedsettelser.
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter.

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 84 årstimer

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om utviklingen av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og kjenner til vernepleieprofesjonens utvikling og tradisjoner
• har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid
• har bred kunnskap om miljøarbeid, habilitering og rehabilitering
• har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv
• har bred kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser
• har bred kunnskap om medvirkning, inkludering, likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter, inkludert FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
• har kunnskap om forskningsmetode, måling, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
• har kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og muligheter til mestring og selvstendighet
• har kunnskap om sosiale forhold og kulturelt mangfold som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, interesser og behov som grunnlag for tiltak og endringsarbeid
• kan praktisere anvendt atferdsanalyse i endrings-, opplærings- og/eller helse- og omsorgsarbeid
• kan bidra til god folkehelse gjennom myndiggjøring, medvirkning, helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
• kan identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige tiltak, herunder innhente bistand fra annet helsepersonell for å sikre forsvarlig helsehjelp
• kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne
• kan anvende faglig kunnskap, vitenskapelige metoder og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse med faglig skjønn i tjenesteutøvelsen
• har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å gjennomføre koordinert, systematisk og kunnskapsbasert miljøarbeid, habilitering og rehabilitering til personer med funksjonsnedsettelser generelt og utviklingshemming spesielt
• kan, i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp og miljøarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse, inkludert prosjekter som strekker seg over tid
• kan gjennom relevante uttrykksformer formidle faglige synspunkter og kunnskapsbasert praksis for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser
• kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematisk og kvalitetsforbedrende arbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne på bakgrunn av tilbakemeldinger og veiledning
• kjenner til globale utfordringer for personer med funksjonsnedsettelser og faglig utøvelse i et internasjonalt perspektiv
• kan anvende digitale verktøy og teknologi, inkludert kunstig intelligens, på en trygg, kritisk og ansvarlig måte i profesjonsutøvelsen

Utdanningen er helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse.

Studiet består av 15 obligatoriske emner. Emnene omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning ved universitetet og praksisstudier utenfor campus.

Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng over 40 uker. Studiet går på heltid over tre år. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer pr. uke, også i praksisstudiene. Dette inkluderer både organiserte læringsaktiviteter, studentenes selvstendige studieaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Hvert emne har et omfang på 5, 10, 15 eller 20 studiepoeng. Emnene i studiet bygger i noen grad på hverandre med gradvis progresjon både teoretisk og praktisk. Alle emner har en avsluttende vurdering. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

1. studieår

Første studieår gir en introduksjon til vernepleierens yrkesrolle og -felt, velferdsstaten og sentrale rammer for yrkesutøvelsen. Tjenestemottakeres situasjon belyses i tillegg til faktorer som påvirker deres utvikling og livskvalitet.Videre er det fokus på helsefremming, omsorg og helsehjelp.

2. studieår

Emnene i andre studieår bygger direkte på emnene i første studieår. Studieåret starter med praksisstudier innen helsefremming, omsorg og helsehjelp. Deretter utdypes tjenestemottakeres utfordringer og samfunnsmekanismer som påvirker synet på funksjonshemmede. Den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn vil stå sentralt, samt betydningen dette har for yrkesrollen. Fjerde semester har fokus på læring og miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse. Studieåret gir en grundig innføring i hvordan en kan analysere atferd og tilrettelegge omgivelsene for at personer med funksjonsnedsettelser kan ha best mulige liv. Kunnskap fra ulike kunnskapsområder syntetiseres.

3. studieår

I det siste studieåret ligger hovedvekten på yrkesutøvelse gjennom to praksisperioder. Miljøterapeutisk arbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse videreføres. I faglig fordypning velger studenten et område å fordype seg i. Fordypningen inkluderer bacheloroppgaven. Ledelse og å gi veiledning er viktige elementer i dette studieåret.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i vernepleie har følgende fellesemner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), arbeidskrav integrert i øvrige emner i programplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer .

Progresjon i studiet*

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

For andreårsemnet VERPRA10 så må arbeidskravene i VERB1210 og VERB1510 være godkjent, og emnene VERB1100, VERB1600, VERB1300 og VERB1400 fra første studieår må være bestått.

For andreårsemnene VERB2100, VERB2200 og VERB2300 må førsteårsemnene VERB1100, VERB1600, VERB1300, VERB1400, VERB1510 og VERB1210 være bestått.

For tredjeårsemnene VERPRA21 og VERB3200 så må arbeidskravene i VERB2300 være godkjent, og alle øvrige studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.

For VERB3100 må arbeidskrav i VERB2300 være godkjent, og VERPRA21 samt alle øvrige, studiepoenggivende emner fra andre studieår må være bestått.

For å kunne påbegynne VERPRA35 må alle studiepoenggivende emner i 2. studieår samt VERPRA21 være bestått.

VERPRA21, VERB3100 og VERPRA35 må være bestått for å levere bacheloroppgaven VERB3900 til sensur.

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

* Unntatt fra progresjonskrav: Emnet VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care og undervisningsoppleggene i INTERACT er unntatt fra progresjonskrav i studiet og kan påbegynnes selv om ikke øvrige emner er bestått.

I studiet benyttes ulike læringsaktiviteter for å fremme oppnåelse av læringsutbyttene, og det stilles store krav til studentenes egeninnsats. Det innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning, og følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene har rimelig tid til egenaktiviteter og selvorganisert kollokviearbeid. Universitetet anbefaler at studentene oppretter kollokviegrupper for å understøtte hverandres læring.

Undervisning vil foregå både på norsk og engelsk. VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil foregå på engelsk hvis studenter på internasjonalt opphold deltar i emnet.

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser brukes som forberedelse til undervisning, som forberedelse til et emne, eller under seminarer organisert som omvendt undervisning. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til undervisningen. Studentene skal også utvikle digital dømmekraft, inkludert trygg, kritisk og ansvarlig bruk av kunstig intelligens i faglige vurderinger og samhandling. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet i emneplanene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Forelesninger

I forelesninger introduseres i hovedsak nytt fagstoff og det gis oversikt over hovedelementer, begreper, prinsipper og problemstillinger i aktuelle temaer. Spesielt krevende tema i pensum gjennomgås også. Forelesningene er i stor grad dialogbaserte og mange forelesere benytter kortere gruppearbeid i sine forelesninger.

Det brukes ulike måter for å fremme studentaktivitet i undervisningen som veiledet eller ikke veiledet gruppearbeid, omvendt undervisning, seminarer og seminargrupper, ulike former for muntlige presentasjoner og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Interteaching brukes i enkelte emner som gjennomgående undervisningsform. Dette innebærer veiledet instruksjon, interaksjon mellom studenter og tilbakemelding fra foreleser. Å gi tilbakemelding til og få tilbakemelding fra medstudenter er eksempler på arbeidsformer som hyppig brukes i studiet. De ulike arbeidsformene forutsetter i stor grad at studenten møter forberedt til undervisning. De studentaktive arbeidsformene bidrar til at studenten oppnår læringsutbyttene gjennom trening i skriftlig og muntlig formidling av fag og erfaringer, trening i samhandlings- og veiledningsferdigheter. Gjennom disse arbeidsformene får studentene videre trening i å syntetisere kunnskap fra ulike fagområder, samt oppøve analytiske ferdigheter.

Seminarer

Universitetet organiserer seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Ferdighetstrening

Ferdigheter er praktisk kompetanse som den enkelte utvikler gjennom egen erfaring. Ferdighetstrening gjennomføres i teoriemner, på universitetets øvingspost og i forbindelse med praksisstudier. Ferdigheter som oppøves er ulike prosedyrer innen helsefag, miljøterapeutisk arbeid samt veiledningsferdigheter.

Flervalgsoppgaver

I flere av emnene er det lagt opp til flervalgsoppgaver. Flervalgsoppgaven gis både for at studenten selv kan få innblikk i eget kunnskapsnivå, for læring og enkelte ganger som vurdering. Flervalgsoppgaver gir studenten rask tilbakemelding på faktakunnskaper som anses som grunnleggende i vernepleierutdanningen. Flervalgsoppgavene er vanligvis arbeidskrav, enkelte ganger eksamen. I noen flervalgsoppgaver er det krav om 80 – 100 prosent riktige svar. I andre flervalgsoppgaver legges det vekt på læringsaspektet. I disse vil studenten kunne ta flervalgsoppgaven så mange ganger den vil og ved feil svar vil riktig svar komme opp og med en forklaring på hvorfor svaret var galt.

Skriftlige arbeider

Gjennom ulike skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene arbeide med problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Skriftlige arbeider kan være refleksjonsnotater, miniprosjekter, tiltaksplaner, besvarelse på konkrete faglige spørsmål/case osv. Noen skriftlige oppgaver besvares individuelt, andre i gruppe. Noen av oppgavene gis det veiledning eller tilbakemelding på, andre ikke. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisning og pensum med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser.

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap.Studentene skal i praksis også få erfaring med vurdering og anvendelse av digitale verktøy, inkludert KI-baserte løsninger, på en etisk og faglig forsvarlig måte. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Oversikt over praksisemner i studiet:

• VERPRA10 Praksis i helsefremming, omsorg og helsehjelp, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem, hjemmesykepleie, boliger for multifunksjonshemmede. 9 uker.
• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO/AKS, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. 10 uker.
• VERPRA35 Praksis i faglig fordypning, 15 stp.: Alle relevante vernepleiefaglige tjenesteområder. Må være knyttet til direkte kontakt med tjenestemottaker i reelle yrkessituasjoner. 11 uker.

Praksisstudiene vurderes til bestått - ikke bestått av praksisveileder i samarbeid med universitetets faglærer. Student og praksisveileder gjennomfører halvtids- og sluttevaluering i praksisemnet. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

I tilknytning til praksisstudiene er det 2 uker med seminarer på campus i de to første praksisemnene. Seminarene gjennomføres før, under og etter praksis. Fokuset i seminarene er tilpasset hvor i praksisforløpet studenten er. Sentrale elementer er studentrollen, veiledning, syntetisering av kunnskaper fra ulike emner forut i studiet, faglige utfordringer studentene møter i praksis, kunnskapsbasert praksis, skriftlig oppgave og andre viktige elementer i forhold til gjennomføring av praksis. Disse ukene er obligatoriske og er medregnet i angivelsen av antall studiepoeng for hvert praksisemne.

Internasjonalisering kan bidra til at studentene ser eget fag i en større og annen kulturell sammenheng og gjennom det bidra til fagutvikling og global forståelse. Det gir studentene internasjonal profesjonell erfaring og erfaring i å formidle faget på et annet språk enn morsmålet. Internasjonalisering kan også bidra til studentenes evne til å mestre mangfold nasjonalt og internasjonalt – og arbeid i et multikulturelt samfunn.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter på campus og ved å ta deler av studiet ved utenlandske utdanningsinstitusjoner eller praksisarenaer.

OsloMet har utvekslingsavtaler med læresteder og praksissteder i Europa og resten av verden. Høstsemestre er tilrettelagt for innreisende studenter. Semesteret kan tilpasses på flere måter avhengig av hvilke emner som studenten ønsker å ta, jfr. oversikten nedenfor (ukenummer kan variere fra år til år).

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

I samarbeid med bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse tilbys følgende emner for innreisende studenter:

• VERPRA21 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 15 studiepoeng
• PSYK2100 Forskningsmetode 1 – Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode, 10 studiepoeng
• VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng
• PSYK1420 Atferdsanalyse del 1 – Generelle prinsipper atferdsanalyse, 10 studiepoeng.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

Deler av 5. og hele 6. semester er tilrettelagt for utreisende studenter. Dette omfatter emnene VERPRA21, VERPRA35 og VERB3900.

Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.