BALPRAK Practice Course description

Gjennom praksisperioden er studentene ute i yrkesfeltet og får erfaring i hvordan teorier og ferdigheter i studiet har relevans for arbeidslivet, inkludert evnen til å kommunisere og samarbeide. Praksisperioden går over 9 uker, og man regnes som ordinær student i hele perioden. Studenten er likevel forpliktet til å innordne seg etter de reglene og forventninger som gjelder for ansatte på praksisstedet. Praksisperioden er ulønnet.

Studenten skal i praksisperioden få mulighet til å prøve sine kunnskaper og ferdigheter ved å utføre administrative oppgaver eller lederoppgaver som er relevant for studiet. Praksisplasser som godkjennes må sørge for at studenten får nødvendig veiledning i praksisperioden.

Praksisstedet skal være faglig relevant for utdanningen, fortrinnsvis i offentlig sektor. I spesielle tilfeller kan praksis også være i pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved OsloMet.

Studentene er selv ansvarlige for å skaffe praksisplass. Praksisplass skal godkjennes av OsloMet.

Undervisningsspråk er norsk.

Bestått første studieår eller tilsvarende.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• dybdekunnskap om hvordan arbeidsplassen er organisert
• oversikt over hvilke oppgaver som blir utført på arbeidsplassen
• innsikt i hvordan administrative arbeidsoppgaver kan løses
• innsikt i hvordan hun eller han fungerer i en arbeidssituasjon

Ferdigheter

Studenten kan

• formulere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger
• utføre og delta i forskjellige former for administrativt arbeid
• reflektere over utføring av eget arbeid på praksisstedet
• kommunisere og samarbeide i ulike arbeidssituasjoner
• redegjøre for minst ett forhold ved arbeidsplassen som har relevans for teorien i studiet og diskutere hvorvidt dette også gjelder i andre land

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende teoretiske kunnskaper i praktiske arbeidsoppgaver
• systematisere og formidle kunnskap skriftlig og muntlig
• vise evne til selvrefleksjon og korrigering av egen adferd gjennom tilbakemeldinger
• vise evne til analytisk tenkning og refleksjon rundt problemstillinger knyttet til praksis

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskningsprosessen
• har kunnskap om prosjektarbeid som metode
• har kunnskap om demografisk og epidemiologisk grunnlag for helsefremmende og forebyggende arbeid på individ- og samfunnsnivå med særlig fokus på friske, utsatte grupper, barn, unge og familier
• har kunnskap om folkehelse og hvilke faktorer som påvirker denne
• har kunnskap om metoder innen helsefremmende og forebyggende arbeid
• har kunnskap om gruppeprosess og kommunikasjon
• har kunnskap om konflikthåndtering

Ferdigheter

Studenten

• kan finne frem til og vurdere relevant informasjon og fagstoff og anvende dette i skriftlige oppgaver, slik at det belyser en problemstilling innen helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan, under veiledning, planlegge og gjennomføre et prosjekt innen forebyggende helsearbeid basert på forskningsbasert kunnskap, og kan initiere fagutvikling
• kan anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i innovasjonsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere problemstillinger relatert til helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan formidle prosjektresultater skriftlig

For å bestå praksis, må studenten ha følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter godkjent:

• Obligatorisk oppmøte: Det avholdes obligatorisk praksissamlinger og møte med praksisstedets veileder som studenten må delta på.

Dersom studenten er fraværende i mer enn til sammen fire dager i praksisperioden, må fravær tas igjen, om mulig ved at studenten blir værende i praksis tilsvarende lenger.

Fravær utover 20 prosent fra oppstartseminaret og sluttseminaret må tas igjen enten ved deltakelse på et nytt/utsatt seminar eller ved presentasjon av gitte deler av sin praksisprosess overfor kommende års praksisstudenter. I noen tilfeller gis et ekstra skriftlig arbeidskrav.

Studenten skal i tillegg til obligatorisk oppmøte ved praksissamlinger levere 4 dokumenter. Disse regnes som arbeidskrav:

1. Registreringsskjema for tildelt praksisplass
2. Veiledningsavtale og læringsutbytteavtale. Studenten skal ved starten av praksisperioden utarbeide en beskrivelse av forventet læringsutbytte. Dokumentet skal være et felles arbeidsverktøy for student og praksisstedets veileder i læringsprosessen, og skal ha en omfang på mellom 3-5 sider.
3. Veileders sluttvurdering
4. Refleksjonsdokument over eget læringsutbytte. Studenten skal etter endt praksisperiode gi en skriftlig refleksjon av om praksis har gitt forventet læringsutbytte, og skal ha et omfang på mellom 1500-2000 ord.

Studenten kan benytte to praksisdager til arbeid med læringsutbyttekontrakten og refleksjonsdokumentet over eget læringsutbytte.

Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon innen angitt frist.

Studenten har ansvar for å oppbevare kopi av alle sine skriftlige arbeidskrav inntil praksisemnet er endelig godkjent. Alle de obligatoriske arbeidskravene må være godkjent av kontaktlærer eller emneansvarlig for at praksisperioden skal være bestått.

Ingen.

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier der det tas utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden, samt vurdering av prosjektoppgave skrevet i gruppe på ca. åtte studenter. Oppgavens omfang: 10 000 ord (+/- 20 prosent). Studentene får veiledning av lærer gjennom hele prosessen.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. Det er obligatorisk tilstedeværelse i de kliniske studiene og i studiegruppen med og uten lærer til stede. Fravær på over ti prosent medfører at emnet vurderes til ikke bestått. Både prosess og prosjektoppgave må være vurdert til bestått for at bestått karakter skal kunne tildeles emnet.

Sensurordning: Vurdering gjennomføres av lærer.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.

Pensumliste

Alvsvåg, H. (2012). Helsefremming og sykdomsforebygging: et historisk og sykepleiefaglig perspektiv. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: I teori og praksis (s. 79-98). Bergen: Fagbokforlaget.

Annexstad, E. (2016). Minoritetshelse. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. a. a. Olavesen (Red.),Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 189-202). Oslo: Gyldendal akademisk.

Bendiksen, R. B. (2010). Svangerskapet. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: Svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 35-53). Bergen: Fagbokforlaget.

Bendiksen, R. B. (2010). Svangerskapsomsorg. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 83-95). Bergen: Fagbokforlaget.

Blix, E. (2010). Den normale fødsel. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 121-132). Bergen: Fagbokforlaget.

Brean, G. V. (2016). Psykisk helse i svangerskap og barseltid. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 53-59). Oslo: Gyldendal akademisk.

Bråten, S. (2016). Så sosiale er spedbarn. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.),Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 77-82). Oslo: Gyldendal akademisk.

Bøe, T. & Zachrisson, H. D. (2016). Hva betyr det for barn å vokse opp i en fattig familie? I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling(s. 161-168). Oslo: Gyldendal akademisk.

Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving (6. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 8, 14 og 15]

Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner : Personorientering, samhandling, etikk (3. utg.). Oslo: Gyldendal [Kap. 11 og 13]

Folkehelseloven. (2011). Lov om folkehelsearbeid . Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html

Frank, K. (2016). Motiverende intervju i helsestasjonsarbeidet. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 331-344). Oslo: Gyldendal akademisk.

Gammersvik, Å. (2012). Helsefremmende arbeid i sykepleie. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.),Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 99-119). Bergen: Fagbokforlaget.

Gammersvik, Å. (2012). Å fremme helse sett fra et helsepsykologisk perspektiv. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 141-158). Bergen: Fagbokforlaget.

Hagtvedt, M. L. (2010). Det nye livet. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 11-15). Bergen: Fagbokforlaget.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Likeverdige helse- og omsorgstjenester - God helse for alle. Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 . Hentet frahttps://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/likeverdige-helse--og-omsorgstjenester/id733870/

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Hentet frahttp://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (Nasjonale faglige retningslinjer IS-2582/2017) . Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Retningslinjer/Helsestasjons-%20og%20skolehelsetjenesten.pdf

Helsedirektoratet. (2017, 10.03). Seksuell helse - lokalt folkehelsearbeid. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak/seksuell-helse-lokalt-folkehelsearbeid#kunnskapsgrunnlag

Henriksen, S. G. (2012). Samhandlingsreformen og dens konsekvenser for sykepleiere. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 57-75). Bergen: Fagbokforlaget.

Holan, S. & Forberg, B. (2010). Barseltiden. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det Nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 189-199). Bergen: Fagbokforlaget.

Hvatum, I. & Glavin, K. (2014). Kunnskapsbasert praksis og ammeveiledning på Frogner helsestasjon.Tidsskrift for helsesøstre , 2014 (3). Hentet frahttps://sykepleien.no/sites/sykepleien.no/files/14he3_ammeveiledning_1149.pdf

Jacobsen, H. (2016). Barn og foreldre på helsestasjonen - hvordan kan helsesøster bruke tilknytningsteori i sitt arbeid. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 63-72). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kristoffersen, N. J. (2016). Livsstil og endring av livsstil. I N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, & E. A. Skaug (Red.), Grunnleggende sykepleie: Pasientfenomener og livsutfordringer (2. utg., Bind 3, s. 295-340). Oslo: Gyldendal akademisk.

Kvarme, L. G., Aabø, L. S. & Sæteren, B. (2013). "I feel I mean something to someone": solution-focused brief therapy support groups for bullied schoolchildren. Educational Psychology in Practice , 29 (4), 416-431. doi:10.1080/02667363.2013.859569http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/02667363.2013.859569

Lekhal, S. & Holme, H. (2016). Overvekt og fedme hos barn. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 241-254). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lindberg, A. & Hvatum, I. (2016). Møtet med helsestasjonen - foreldre som aktive deltakere. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling(s. 289-297). Oslo: Gyldendal akademisk.

Meld. St. 19 (2014-2015). (2015). Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter . Hentet frahttps://www.regjeringen.no/contentassets/7fe0d990020b4e0fb61f35e1e05c84fe/no/pdfs/stm201420150019000dddpdfs.pdf

Mæland, J. G. (2016). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 6, 7, 13, 14, 15, 16 og 18]

Møller-Pedersen, K. & Hanssen-Bauer, M. W. (2016). Selvregulering - en medfødt kapasitet og dens påvirkbarhet. En nøkkel til å forstå uro hos sped- og småbarn. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 273-285). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok . Oslo: Akribe. [Kap. 4]

Nylander, G. (2010). Amming. I S. Holan, & M. L. Hagtvedt (Red.), Det nye livet: svangerskap, fødsel og barseltid (2. utg., s. 221-234). Bergen: Fagbokforlaget.

Siqveland, T. S. & Slinning, K. (2016). Gravide og småbarnsforeldre som har rusproblemer. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling(s. 273-285). Oslo: Gyldendal akademisk.

(Pensumliste ajour: 15.08.17 v/HRT P32)

Emnet er utbyttbart med emnet IPH International Public Health ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurdering og godkjenning av praksis gjøres av kontaktlærer. Dersom det er tvil om praksis skal godkjennes blir praksis vurdert av en emneansvarlig i tillegg.

Inger-Lise Langslet