BAL2200 Research Methods in the Social Sciences Course description

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å lese, forstå og forholde seg kritisk til samfunnsvitenskapelig forskning. Det omfatter basiskunnskaper i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Samfunnsvitenskapelig metode er grunnleggende kunnskap som gjør det lettere å lese og forstå forskning og kilder i studiets emner. Emnet gir ferdigheter som er spesielt relevant for arbeidet med bacheloroppgaven.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav. 

Emnet tar for seg menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet nasjonalt og internasjonalt. En av journalistikkens viktigste oppgaver er å sette et kritisk søkelys på hvordan menneskerettighetene forvaltes, både hjemme og ute i verden. Videre er verdier som presse- og ytringsfrihet grunnleggende for en fri og uavhengig journalistikk.

Emnet kombinerer pensum og forelesninger med det vi kaller rigget om pressefrihet, der studentene undersøker og publiserer nettsaker om pressefrihetens kår i land verden over. Gjennom journalistisk arbeid får studentene innsikt i hva pressefrihet innebærer, og hvordan forholdene er der pressefriheten er uthulet eller fraværende. Emnet gir også innsikt og trening i å intervjue kilder i andre land.

Emnet JB1300 Flermedial nyhetsjournalistikk 1 må være bestått.

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal i løpet av emnet levere en skriftlig besvarelse på fem til syv sider. Besvarelsen leveres i grupper på tre til fire studenter. Det stilles krav til kildebruk og korrekt henvisningsteknikk.

Formålet med arbeidskravet er at studentene skal få økt forståelse av fagstoffet gjennom samarbeid.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon innen angitt frist. 

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Samarbeid i redaksjonsgrupper om produksjon på nett.
• Individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper.
• Muntlig presentasjon av funn fra riggsakene om pressefrihet.

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre to obligatoriske oppgaver. Formålet med oppgavene er å gi praktiske og teoretiske øvelse og refleksjon. Oppgavene er knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikkens samfunnsbetydning. Innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av undervisningsplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene i god tid før emnet starter.

Oppgavene godkjennes av faglærere underveis. Begge oppgavene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang. For å gjennomføre oppgave 2, rigget om pressefrihet, er det obligatorisk å delta i redaksjonsarbeidet.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Studenter som ikke møter på gjennomganger av oppgaver/arbeidskrav mister retten til å få tilbakemelding.

Eksamen er en tredagers hjemmeeksamen som består av et refleksjonsnotat knyttet til ett eller begge arbeidskravene. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.