BAL2000 Governance Course description

Emnet fokuserer på «samfunnsstyring», og de prosessene som ligger bak at samfunn endrer og utvikler seg i en bestemt retning. Både offentlig og privat sektor, så vel som sivilsamfunn, er relevante for samfunnsstyring, og emnet fokuserer blant annet på grensene mellom disse sektorene. I tillegg reises spørsmålet om det har vokst fram nye styringsformer på tvers av de klassiske sektorene, som gjerne omtales som nettverksstyring og samstyring, og hvilke implikasjoner dette har for styring og demokrati. Sentrale problemstillinger knyttet til samhandling med frivillig sektor, offentlig-privat samarbeid, borger- og brukerdeltakelse, og samarbeid mellom offentlige instanser innenfor og på tvers av forvaltningsnivåer vil bli belyst. Emnet tar også opp utfordringer overfor norsk samfunnsstyring og politiske institusjoner fra prosesser som globalisering og europeisering, sett fra et såkalt flernivåperspektiv. I tillegg vil emnet fokusere på norsk samfunnsstyring i et komparativt perspektiv, med et spesielt blikk på den nordiske modellen. Det legges også vekt på at studentene skal utvikle bevissthet om interorganisatoriske styrings- og ledelsesutfordringer som preger norsk offentlig sektor.

Undervisningsspråk er norsk.

Formålet med emnet er at studenten skal utvikle faglig identitet som lærer i yrkesfag og kunne ta i bruk grunnleggende arbeidsmåter for planlegging og gjennomføring av undervisning, og oppøve trygghet i lærerrollen. I tillegg skal studenten utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har kunnskap om

• de klassiske formene for samfunnsstyring
• blandingsforholdet mellom ulike former for samfunnsstyring over tid og mellom land
• begrepet samstyring og demokratiske fordeler og ulemper ved denne styringsformen
• den norske/nordiske velferdsstatsmodellen og de styringsprinsippene som kjennetegner modellen
• synet på offentlig og privat ansvar i ulike politiske ideologier
• borger - og brukerdeltakelse, sosial kapital og tillit
• bakkebyråkratiets politiske innflytelse gjennom sin iverksettelse av politiske vedtak

Ferdigheter

Studentene kan

• redegjøre for de klassiske formene for samfunnsstyring
• redegjøre for kjennetegn ved den norske/nordiske velferdsstatsmodellen
• gjøre faglige vurderinger av ulike styringsformer og identifisere demokratiske utfordringer ved nye og gamle former for samfunnsstyring
• ta stilling til diskusjoner av grensene for offentlig og privat sektor i lys av ulike politiske ideologier
• gjøre rede for ulike former for borger og brukerdeltakelse og sammenhengen mellom deltakelsesformer og utvikling av sosial kapital og tillit i befolkningen
• gjøre faglige vurderinger av bakkebyråkratiets innflytelse på iverksettelsen av politiske vedtak

Generell kompetanse

Studentene kan

• anvende teoretisk og begrepsmessig kunnskap i konkrete problemstillinger om samfunn og styring
• stille faglige og kritiske spørsmål til organisering og styring innenfor velferdsstaten
• arbeide selvstendig og sammen med andre om skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner av sentrale problemstillinger

I emnet gjøres det bruk av varierte undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid, gruppearbeid og erfaringsdeling. Det vil også forekomme arbeid mellom undervisningsdagene. Undervisning er forskningsbasert, praksisnær og fremtidsrettet.

Universitetets læringsplattform brukes, og alle studenter må disponere PC og hodetelefoner med mikrofon og ha tilgang til internett.

Pensum

Krav til litteratur i emnet er minimum 1800 sider. Studenten velger 1000 sider fra pensumlisten og kan ellers velge 800 sider enten fra samme liste, eller fra andre relevante kilder. Selvvalgt pensum skal godkjennes av emneansvarlig.

Det er tre arbeidskrav knyttet til emnet.

Arbeidskrav 1

Arbeidskravet består av to deler og går ut på å planlegge, gjennomføre og reflektere over en undervisningssekvens for et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring.

Arbeidskravet gjennomføres i grupper på 2-4* studenter

Del 1: Gruppen skal planlegge og gjennomføre en undervisningssekvens på 10 - 20 min. Det skal utarbeides en undervisningsplan og et veiledningsdokument til undervisningssekvensen.

Del 2: Gruppen skal skrive et refleksjonsnotat og reflektere over læringsutbyttet knyttet til det å skulle planlegge og gjennomføre undervisning. Undervisningsplan og veiledningsdokument legges som vedlegg til refleksjonsnotatet - omfang på 1000 ord +/- 10 prosent.

*I særskilte tilfeller gis det mulighet for å gjennomføre arbeidskrav 1 individuelt.

Arbeidskrav 2

Arbeidskravet består av 3 deler og går ut på en kartlegging av eget kompetansebehov, og 2 dagers hospitering i valgt yrke med presentasjon. Arbeidskravet gjennomføres individuelt.

Arbeidskravet gjennomføres i følgende rekkefølge:

Del 1: Kartlegging av egen realkompetanse[1] og dokumentasjon av kompetansebehov i forhold til eget programområde, omfang etter avtale med emneansvarlig.

Del 2: 2 dager hospitering i valgt yrke.

Del 3. Det skal utarbeides et digitalt sammendrag og refleksjon over læringsutbytte knyttet til hospitering. Fremlegg av digitalt sammendrag og refleksjon til medstudenter i grupper med hverandrevurdering. Omfang av presentasjon skal være 5-7 minutter.

[1] *Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Definisjonen på realkompetanse bygger på erkjennelsen av at læring skjer i mange sammenhenger og på ulike arenaer, og innebærer at det er mulig å oppnå kompetanse som er likeverdig og på nivå med kompetanse oppnådd innenfor det formelle utdanningssystemet. (Kilde: Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk)

Arbeidskrav 3

Arbeidskravet består av to deler og gjennomføres i grupper på 2-4* studenter.

Del 1: Studentene skriver en praksisfortelling fra pedagogisk praksis. Praksisfortellingene presenteres, analyseres og drøftes i grupper.

Del 2: Gruppen skal skrive et notat som inneholder refleksjoner, i lys av teori, over ulike perspektiver som kom frem i analyse og drøfting. Omfang 2000 ord (+/- 10%).

*I særskilte tilfeller gis det mulighet for å gjennomføre arbeidskrav 3 individuelt. Del 2, omfang 1000 ord. (+/- 10%).

Se nærmere beskrivelse av gjennomføring av arbeidskrav og konsekvensene av ikke godkjent eller ikke gjennomført arbeidskrav i programplandelen under Arbeidskrav.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne

Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig.

Det er et krav om 100% tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 5 timer.

Alle hjelpemidler er tillatt, men det skal benyttes korrekt referanseteknikk og alle kilder skal oppgis.

Eksamen vurderes til karakteren Bestått/Ikke bestått.

Det brukes 2 interne sensorer.

Se programplanen