BAL1600 Public Law Course description

Emnet omfatter en innføring i offentlig rett. Hoveddelen omhandler alminnelig forvaltningsrett med fokus på rettsreglene som gjelder de fleste forvaltningsorganene og deres virksomhet. Emnet omfatter også temaer i kommunalrett med særlig innsikt i reglene om kommunen som organisasjon. Studenten får kunnskaper og forståelse for de rettslige sidene av forholdet mellom kommune og stat.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskaper om prinsippene som ligger til grunn for all forvaltning, herunder legalitetsprinsippet
• oversikt over reglene som styrer oppgavefordelingen mellom stat og kommune og organiseringen av statlig forvaltning
• inngående kunnskaper om saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, reglene om ugyldighet ved myndighetsutøvelse samt allmennhetenes innsynsrett etter offentlighetsloven
• inngående kunnskaper om kommunens organisering, delegasjon og kompetansetildeling

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere og drøfte praktiske og teoretiske offentligrettslige problemstillinger
• anvende relevante rettskilder og oppdatere sin kildebruk ved regelendringer
• forstå de rettslige sidene ved forholdet mellom stat og kommune

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre et utredningsarbeid ved bruk av juridisk metode innenfor emnets tematikk
• forstå organisasjonsrettslige problemstillinger
• strukturere juridisk fagstoff og skille det vesentlige fra det mindre viktige

Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1 og RLE og RLE-didaktikk 2.

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en mer overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.

I emne 1 ligger fokus på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. Emne 2 ser på religions- og livssynsdidaktikk og på etikk- og filosofididaktikk, ut fra ulike teoretiske og praktiske perspektiver.  

Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen vil være å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og ønsker således å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

I RLE og RLE-didaktikk 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og faglige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet.

Se opptakskrav i programplanen.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Individuelt muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra gruppen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 1. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

Individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Hele pensum er grunnlag for eksamen. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er ikke bestått.