ASPR6100 Teaching Norwegian as a Second Language 1 Course description

Emne 1 vil inneholde grunnleggende temaer innenfor andrespråkspedagogikk, flerspråklighet, språklæring og språkutvikling, herunder utvikling av muntlige ferdigheter og elevaktive læringsformer. Videre vil grunnleggende lese- og skriveopplæring for elever med norsk som andrespråk, estetiske arbeidsformer og bruk av skjønnlitteratur i andrespråksopplæring vektlegges.

Opptak på programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om teorier om flerspråklighet, andrespråklæring og -utvikling
• kunnskap om den første lese- og skriveopplæringen for andrespråkselever, også for elever på mellom- og ungdomstrinn
• kunnskap om betydningen av muntlige ferdigheter i andrespråksutvikling
• kunnskap om hvordan estetiske arbeidsmåter og bruk av skjønnlitteratur kan være stimulerende for identitetsutvikling, danning og språklæring
• innsikt i relevante læreplaner, lovverk og styringsdokumenter som regulerer opplæring for elever med norsk som andrespråk og lærerrollen i en flerkulturell kontekst

Ferdigheter

Studenten kan

• legge til rette for språkutviklende og elevaktive arbeidsmåter i opplæringen
• legge til rette for god lese- og skriveopplæring for andrespråkselever
• analysere mellomspråkstrekk i elevtekster
• analysere og vurdere skjønnlitterære tekster med tanke på andrespråkslesere 
• bruke ulike litteraturdidaktiske arbeidsmåter  
• veilede andrespråkselever i utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjøre rede for ulike trekk i det norske språket som kan være utfordrende for andrespråkselever
• reflektere kritisk omkring kulturmøter og litteraturdidaktiske problemstillinger 
• reflektere over og vurdere språkets rolle i undervisning og læring i en skole preget av språklig og kulturelt mangfold
• formulere faglig innsikt om andrespråkslæring muntlig og skriftlig

Samlingene vil inneholde varierte arbeidsformer; forelesninger, dialog, gruppearbeid, veiledning individuelt og i grupper, litteraturstudier, refleksjonsnotater knyttet til undervisning og egen praksis samt vurdering av elevtekster. Selvstudium utgjør en vesentlig del av emnet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se undervisningsplanen (jf. også programplanen). Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• En gruppeoppgave der studentene skal planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg med andrespråkselever knyttet til faglige og didaktiske tema. Deretter drøftes erfaringene i et felles skriftlig notat med bruk av pensumlitteratur og eventuelt annen relevant litteratur. Omfang: 2000-2500 ord. 
• En individuell fagartikkel om bruk av estetiske arbeidsmåter i litteraturundervisning etter nærmere omtale i undervisningsplanen. Omfang: 1600 ord (+/-10%). Arbeidskravet forutsetter også deltaking i prosessorientert arbeid på en av samlingene.
• Individuell oppgave der studenten utformer en plakat om norsk språk i et kontrastivt perspektiv. Omfang: En plakat per student. Plakaten presenteres for medstudenter på samlingen.

Nærmere retningslinjer knyttet til arbeidskravene gis i undervisningsplanen. For utfyllende informasjon om arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter, se også programplanen.

Studiet er en påbyggende modul til studiet Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage og skole, emne 1 (15 studiepoeng).

Profesjonsyrker kombinerer teoretisk og praktisk kunnskap, og preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermed behov for veiledning som en del av en livslang yrkeskarriere. Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning som bidrar til læreres profesjonsutvikling under utdanning, det første året etter endt utdanning og til mer generelle veiledningsoppgaver i barnehage og skole.

I St.meld. 11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen vises det til at praksislærere har en viktig rolle i grunnutdanningen. I rammeplanen for lærerutdanning og i strategien "Lærerutdanning 2025" fremsettes kravet at alle praksislærere skal ha gjennomgått opplæring i praksisveiledning for å sikre kvalitet i utdanning.

Strategien "Lærerutdanning 2025" er også bakgrunn for at nasjonale rammer for veiledning med nyutdannede lærere er utarbeidet, og en kvalifisert veileder defineres der som «en lærerutdannet som har formell veilederkompetanse, nødvendig faglig kompetanse og minst tre års erfaring som lærer.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er lærere i barnehage og/ eller skole som har veiledningsoppgaver overfor studenter, nyutdannede og andre kolleger.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for rollen som veileder:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om profesjonell utvikling og om utfordringer knyttet til innhold og progresjon i praksisopplæring i grunnutdanning og til overgang fra utdanning til yrke
• kunnskap om veiledning som redskap for læring i utvikling av profesjonelle lærerfelleskap og lærende kulturer
• kunnskap om betydningen av didaktisk og fagdidaktiske perspektiver i veiledning

Ferdigheter

Studenten

• har innsikt i hvordan kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike kontekster danner fundamentet for veiledning i skole og barnehage
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser
• har ferdigheter i å støtte og utfordre den veiledede på de sakene, temaene eller utfordringene den veiledede ber om veiledning på

Generell kompetanse

Studenten

• reflekterer kritisk over veiledningens bidrag til studentens og læreres profesjonelle utvikling
• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan reflektere kritisk over veiledningens plass i organisasjonen og kan bidra til utvikling og fornyelse av barnehagen og skolens virksomhet

Studiet organiseres slik at deltakerne får erfaringer i å utøve veiledningsfunksjonen både med og uten observasjon og med og uten veiledning av andre. Refleksjon over egen praksis og øvelse i etisk analyse av ulike aspekter ved veiledning står sentralt.

Studiet forutsetter at deltakerne arbeider med pensumlitteraturen på egenhånd og i grupper. Undervisningen omfatter forelesninger over utvalgte temaer, øvelser og drøftinger. Deltakernes egne erfaringer med veiledning under studieforløpet danner utgangspunkt for undervisning, studentveiledning i grupper og refleksjon. Nettbaserte læringsaktiviteter brukes aktivt i studiet.

Det organiseres faste grupper som møtes regelmessig gjennom studiet, noen ganger med veileder. Gruppene arbeider med oppgaver, erfaringsutveksling, studentveiledning i grupper og veiledningsøvelser. Det innebærer også at studentene veileder hverandre i gruppe på hver samling.

Studiet er nett- og samlingsbasert deltidsstudium med maksimum sju samlingsdager (disse vil kunne bli avholdt både på dagtid og ettermiddag/tidlig kveld).

Praksis

Hver deltager skal gjennomføre et veiledningsforløp på egen arbeidsplass over minst fire ganger, primært med student(er) eller nyutdannede.

Veiledning er en praktisk virksomhet. Egen utvikling som veileder, ved øvelse og refleksjon over egen erfaring, står derfor sentralt i studietilbudet.

Eksamen vurderes av to interne sensorer og tilsynssensor.