ARK2530 Appraisal and access Course description

Emnet handler om arkivenes sekundærfunksjon, dvs. om hvordan arkivene blir bevart, beskrevet og brukt for andre formål enn arkivskaperens egne behov. Det legger vekt på teoretiske og metodiske tilnærminger til bevaring og kassasjon, beskrivelse, tilgjengeliggjøring og formidling.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har gode kunnskaper om utviklingen av bevaringsteori og metodologi
• har kjennskap til diskusjoner om arkivinstitusjoners rolle i å forme samfunnsdokumentasjon
• har god kjennskap til det norske regelverket for bevaring og kassasjon
• har kunnskaper om prinsippene og standarder for arkivbeskrivelse
• har god forståelse for arkivtjenestens og arkivinstitusjonenes publikumstjenester
• har grunnleggende kunnskaper om analog og nettbasert tilgjengeliggjøring og formidling av arkivinformasjon

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for prinsippene for bevaring/kassasjon og arkivbeskrivelse
• kan gjennomføre og begrunne en selvstendig bevarings-/kassasjonsvurdering av et arkiv
• kan reflektere rundt utfordringer ved arkivbeskrivelse
• kan gjøre rede for fagetiske utfordringer og prinsipper knyttet til bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv
• kan diskutere formålene og utfordringene ved arkivformidling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i arkivarprofesjonens samfunnsroller og hvordan disse har endret seg over tid
• kan formidle faglig kunnskap skriftlig i ulike sjangere

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger på campus, diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium og gruppearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Formidling av arkivfaget, eller et spesifikt aspekt av arkivfaget, for en spesifisert målgruppe (f.eks. ledere, saksbehandlere, skoleelever eller et allment publikum)

Oppgaven kan løses individuelt eller i gruppe på inntil 3 personer, og leveres som tekst eller video. Andre formidlingssjangere kan avtales med emneansvarlig.

Tekster levert individuelt skal ha et omfang på fire sider, med skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.. For gruppebesvarelser blir det én side tillegg pr. gruppemedlem (5 sider for to studenter, 6 sider for 3 studenter.) Videoer levert individuelt bør vare i 2-3 minutter; dette tilsvarer 200-300 ord. For gruppebesvarelser blir det 80 ord tillegg pr. ekstra gruppemedlem (280-380 ord for to studenter, 360-460 ord for 3 studenter.)

Formålet med arbeidskravet er å øve seg i å formidle arkiv i en ikke-akademisk sjanger.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over en periode på 3 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på 5-7 sider (eksklusive litteraturliste og eventuelt forside, innholdsfortegnelse, vedlegg). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk og andre medietekster kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om språket med fokus på de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper i tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om språket innen ulike medieplattformer som radio, avis (nett og papir), TV, nett og sosiale medier og kjennskap til metoder for å analysere språkbruk.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere problemstillinger knyttet til språket i journalistiske og tilgrensende tekster
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn