ARK2530 Appraisal and access Course description

Se opptakskrav i programplanen.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over en periode på 3 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på 5-6 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Det kombinerte fagemnet Fag, fagdidaktikk og didaktikk er et obligatorisk fellesemne med felles pensum. En studerer temaer og problemområder som går igjen i eller gjelder flere fags didaktikk komparativt, og i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Sentrale temaområder er profesjonskunnskap, klasseromsforskning og læreplanteori.

Perspektivet i dette fagemnet er dessuten flerfaglig og kunnskapsteoretisk. Med flerfaglig menes det at fag, fagdidaktikk og didaktikk ses i sammenheng og relateres til relevante utdanningsvitenskapelige kontekster og praksisarenaer. Den kunnskapsteoretiske orienteringen innebærer at sentrale deler av fagemnet ligger nært opp til allmenn vitenskapsteori, men med den forskjell at det fokuseres spesielt på undervisningsfag og utdanningskontekster. Emnet er også preget av komparative tilnærminger ved at fag og fagtradisjoner i og utenfor Norge, samt over tid, ses kontrastivt.

Denne type felles fagstoff er viktig for å motvirke fragmentering og gi referansepunkter som videre forskning og fagdebatt om fagdidaktikkenes og pedagogikkens rolle i grunnopplæringen kan knytte seg til. To sentrale, gjennomgående tema er fagfeltenes nære forhold til språk, tekst og kommunikasjon samt klasserom og andre praksisfelt som studieobjekt.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Tema 1: Skolen i samfunnet

• skolen i et historisk perspektiv
• skolen som organisasjon
• teknologiens rolle for pedagogisk og didaktisk endring

Tema 2: Læreplanteori og læreplananalyse

• læreplanhistorie og politisk styring av grunnskolen
• læreplan i et komparativt perspektiv
• kritisk analyse

Tema 3: Endrings- og utviklingsarbeid i skolen

• læreren i det profesjonelle felleskapet
• pedagogisk utviklingsarbeid
• innovasjonsarbeid
• lærerrollen i endring

Tema 4: Den profesjonelle lærer

• utvikling av lærerprofesjonalitet
• analytisk og kritisk perspektiv på lærerrollen
• sosial og relasjonell kompetanse
• profesjonsetiske spørsmål

Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på tre til fire studenter, tre dager.

Studentene skal drøfte en metode eller teori for mestring av psykisk stress og pasientrollen ved akutt og/eller kritisk sykdom.

Omfang: 3000 ord (+/¿ 20 prosent).

Tidspunkt: 1. semester.

Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Det gis en felles karakter for alle studentene i gruppen.

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav én sensor må være ekstern.

Pensumliste

Almutairi, A. F. (2015) Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. Journal of Nursing Care , 4: 307. doi: 10.4172/2167-1168.1000307 (5 s.)

Ames, K. E., Rennick, J. E. & Baillargeon, S. (2011). A qualitative interpretive study exploring parents¿ perception of the parental role in the paediatric intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 143-150. (7 s.)

Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: a case study. International Journal of Nursing Studies, 46, 23-37. (4 s.)

Dahlberg, K. (2002). Vårdlidande ¿ det onödiga lidandet. Vård i Norden, 22 (1), 4-8. (4 s.)

Davidson, J. E., Jones, C., Joseph Bienvenu, O. (2012). Family response to critical illness: Postintensive care syndrome- family. Critical Care Medicine , 40(2), 618 -624. (6 s.)

Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis . Oslo: Gyldendal Akademisk. (74 s.)

Kap. 2: Kultur: forskjeller og likheter

Kap. 3: Kulturkontakt og etnisitet

Kap. 8: Kultur og kommunikasjon

Kap. 10: Familiens mange roller

Kap. 11: Kjønn, roller og autoritet

Kap. 14: Sykdom og kultur

Franck, L. A., Wray, J., Gay, C., Dearmun, A. K., Lee, K., Cooper, B. A. (2015). Predictors of parent post-traumatic stress symptoms after child hospitalization on general pediatric wards. A prospective cohort study. International Journal of Nursing Studies , 52, 10-21. (11 s.)

Gabrielsen E., Lindström U. Å. & Nåden, D. (2009). Acute ¿ an ambiguous concept in healthcare. Scandinavian Journal of Caring Science, 23 (3), 589-98. (9 s.)

Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk psykologi, 41 (3), 161-176. (15 s.)

Kasèn, A., Norman, T., Lindholm, T. & Eriksson, K. (2008). «Då patienten lider av vården» ¿ vårdares gestaltning av patientens vårdlidande. Vård i Norden, 28 (2), 4-8. (4 s.)

Lazarus, R. S. (2006). Stress og følelser ¿ en ny syntese . København: Akademisk forlag. (68 s.)

Kap. 2: Stress og følelser

Kap. 3: Psykologisk stress og vurdering

Kap. 5: Mestring

Quindemi, K. E., Nagl-Cupal, M., Anderson, K. H., Mayer, H. (2013) · Migrant and minority family members in the intensive care unit. A review of the literature. Heilberufe Science , 4:128¿135.DOI 10.1007/s16024-013-0171-2 (7 s.)

Rennick, J. E. & Rashotte, J. (2009). Psychological outcomes in children following pediatric intensive care unit hospitalization: a systematic review of the research. Journal of Child Health Care, 13, 128-149. (19 s.)

Slota, M. C. (2013). Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. I M. F. Hazinski (Red.). Nursing Care of the Critically Ill Child . St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. 19-49. (30 s.)

Stroebe, M. S. (2010). Bereavement in family context: Coping with the loss of a loved one. Family Science, 1 (3-4), 144¿151. (6 s.)

Stubberud, D. G. & Eikeland, A. (2013). Omsorg for pårørende til den voksne pasienten. I D.-G. Stubberud (Red.). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s.)

Stubberud, D. G. & Eikeland, A. (2013). Flerkulturell kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter. I D.-G. Stubberud (Red.). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

Vaglum, P. (2007). Må vi bry oss om psykologiske forhold hos pasienten med somatiske lidelser? I E. Hem, P. Vaglum, L. Fyrland & P. Nerdrum (Red.). Pasienten og sykdommen . Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.)

Vatne, M. Nåden, D. (2014). Patients' experiences in the aftermath of suicidal crises. Nursing Ethics. 21 (2); 163-175. (12 s.)

Totalt: 340 sider.

(Pensumliste ajour: 29.11.16 Studadm.)

Det brukes en intern og en ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.