ARBO6100 The Changing Work Environment Course description

Studiet er på deltid og går over 2 semester, og består av ett emne på 30 sp, som er delt i to tema: 1. Arbeidsmiljøutfordringer, analyser og tiltak og 2. Organisering og drivkrefter. Samlingene foregår ved Sørmarka kurs- og konferansehotell.

Tillitsvalgte, hovedverneombud og verneombud har sine sentrale roller og funksjoner når

det gjelder utvikling og påvirkning i miljøspørsmål på de respektive arbeidsplasser.

Arbeidsmiljøet er til enhver tid et resultat av en rekke faktorer. Teknologi, organisasjon og mennesker skaper sammen med ytre betingelser, det vi opplever som arbeidsforholdene.

Dagens arbeidsmiljø er preget av det omfattende skiftet arbeidslivet er midt oppe i:

• Omstillinger skjer kontinuerlig, både i den enkelte virksomhet og i form av fusjoner/oppkjøp. Langvarig stabilitet er erstattet av hyppige endringer.
• Måten produksjonen foregår på endres – dels er endringen drevet fram av konsepter for ledelse og organisering, og av ny teknologi.
• Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) har i dag og forventes spesielt framover, å ha gjennomgripende betydning for hvilke typer av kompetanse en virksomhet har behov for, hvordan virksomhetene organiserer seg og hvilke typer virksomheter som vil overleve på sikt.
• Utviklinger innen kunstig intelligens skaper behov for økt kompetanse i implementering av KI i organisasjonen og de ansattes bruk av KI i sitt arbeide.
• Internasjonaliseringen framtvinger et økt fokus på kompetanse, blant annet fordi høy kompetanse er et fortrinn norske virksomheter fortsatt kan vise til.
• I takt med bemanningsreduksjonene øker bruken av styringssystemer, som igjen har betydelige følger for arbeidsinnhold og mellommenneskelige forhold.
• Prioritering av arbeidsmiljø er i dag akseptert som en hovedkomponent i utøvelsen av godt lederskap.
• Arbeidsstyrken skifter karakter. Den demografiske utviklingen tilsier at arbeidslivet baserer seg på bred integrasjon av alle for å ha tilstrekkelig arbeidskraft. Dette forutsetter en personalpolitikk med vekt bl.a. på inkludering av seniorer.
• Rammeverket rundt innsatsen for å utvikle arbeidsmiljøet utvikles stadig med reguleringer på nye områder, der bl.a. intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har introdusert nye innfallsvinkler når det gjelder å ivareta den enkeltes helse.

Studiet legger hovedvekt på samfunnsfagene. Det innebærer at det er organisatoriske forhold og utvikling av virksomhetene som er det mest sentrale i studiet, men det legges også opp til at mer tradisjonelle arbeidsmiljøproblemer blir behandlet om enn ikke like inngående.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

For temaet (1) Arbeidsmiljøutfordringer, analyser og tiltak:

Kunnskap

Studenten har:

• kunnskap om hvordan jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljøet, der bl.a. en metodisk/analytisk tilnærming til problemstillinger og pensum står sentralt
• kunnskap om metoder som brukes i kartlegging og utviklingsprosesser i arbeidsmiljøarbeidet,
• kunnskap om spørreskjema og bruken som metode i miljøarbeidet
• kunnskap om vanlige helseplager i norsk arbeidsliv og årsaker til disse
• kunnskap om betydningen av å forstå relasjoner på arbeidsplassen som en arbeidsmiljøfaktor
• innføring i kunstig intelligens, automatisering og hvordan dette vil kunne påvirke arbeidsmiljøet (1).
• kunnskap om belastningslidelser og psykisk helse (1)
• kunnskap om ulike stress- og mestringsteorier (1)
• kunnskap om ergonomiske belastninger som arbeidstakere kan utsettes for (1)

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle en helhetlig modell som omfatter de sentrale enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet og sammenhenger mellom dem
• kan drøfte ulike analyse- og vurderingsmetoders fordeler, ulemper og forutsetninger
• kan beskrive og redegjøre for ulike aktørers funksjoner og roller
• kan beskrive og klargjøre formelle og faktiske skillelinjer og samarbeidsområder mellom verneombud og tillitsvalgt
• kan jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljøproblemstillinger ved bl.a. å innhente og vurdere informasjon og forskningsresultater knyttet til arbeidsmiljø (1)

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse for arbeid som helsefremmende og helsenedbrytende aktivitet
• forståelse for ulike metoder for å analysere årsaker til ulykker og skader i arbeidslivet
• innsikt i konflikters karakter, bakgrunn og sammenheng med mobbing og trakassering, og strategier og teknikker for løsninger

For temaet (2) Organisering og drivkrefter:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om betydningen av og forstå hvordan ny teknologi som drivkraft, spesielt KI, vil kunne påvirke arbeidslivet, organisasjonen og de ansattes arbeidshverdag – utfordringer og muligheter (2).
• kunnskap om” Corporate Social Responsibility” (CSR) og forstå mulighetene som dette kan gi (2)
• kjenner til framgangsmåter for å skape og bidra i forbedringsprosesser (2)
• kunnskap om norsk arbeidsliv i et makroperspektiv (betydningen av KI mv.)
• kunnskap om regulering og forvaltning og virkemidler som kan stimulere til en god arbeidsmiljøutvikling
• kunnskap om hvordan ny teknologi, spesielt KI-relaterte systemer, påvirker arbeidsmiljøet og hvilke arbeidsmiljøtiltak som er aktuelle.
• kunnskap om betydningen av mangfold på arbeidsplassen og innvirkningen på arbeidsmiljøet
• en viss innsikt i arbeidsmiljøforhold og prioriteringer i andre land- spesielt EU, men også andre deler av verden
• Sette stress- og mestringsteorier i sammenheng med arbeidsmiljø og organisatoriske forhold (2)
• kunnskap om utbrenthet, omfang og hvordan dette kan håndteres og forebygges

Ferdigheter

Studenten

• kan presentere og gi en analyse av ulike organisasjoner som rammeverk for en bredere forståelse av arbeidsorganisatoriske problemstillinger (2)
• kan presentere og gi en analyse av hvordan en gitt bedrift vil kunne bli berørt av utviklingen innen KI og foreslår organisasjons- og opplæringstiltak for å møte slik omlegging. (2)
• evner å sette arbeidsmiljøet inn i en produksjonskontekst og sette det i sammenheng med strategi og daglig ledelse (2)
• kan sette demokratisering inn i en arbeidsmiljøsammenheng og derved vise sammenhengen mellom demokratiutvikling og organisasjonsutvikling (2)
• kan drøfte behovet for endringer i arbeidslivet og derved se hvilke strategier og virkemidler som kan tas i bruk i den enkelte virksomhet.
• kan jobbe kunnskapsbasert med arbeidsmiljøproblemstillinger ved bl.a. å innhente og vurdere informasjon og forskningsresultater knyttet til arbeidsmiljø (1)

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse av det sosiale samspillet på arbeidsplassen for å kunne gjøre vurderinger av ledelse og arbeidsorganisering (2)
• oversikt over lov- og avtaleverk og relevante arbeidsrettslige begreper og kunnskap for å kunne vurdere virkningen av dagens regler for bedrift, arbeidstaker og samfunn.
• oversikt over myndigheter nasjonalt og internasjonalt som har betydning for forvaltningen av regelverket på arbeidsmiljøområdet.

Undervisningen er samlingsbasert. Arbeids- og undervisningsformene varierer mellom forelesninger, korte innledninger, gruppe-/individuelt arbeid, plenumsdiskusjoner og praktiske øvelser. I dette ligger også oppsummeringer, begrepsdrøfting og teoretisk forankring. Læringsmåten er i vesentlig grad praksisorientert (utgangspunkt i studentenes erfaringer) der foreleser i stor grad blir samtalepartner, veileder og bidragsyter i å formidle teorier/kunnskap slik at dette kan forankres i studentenes arbeidserfaringer. IKT brukes under arbeidet i egenstudiet og oppgavebesvarelser. Det gis individuell og gruppevis veiledning.

Arbeidsformene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt økt refleksjonsnivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer og formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill.

Skriftlige oppgaver

Studentene skal gjennom hele studiet arbeide med ulike skriftlige oppgaver og presentasjoner. Disse skal dokumentere og reflektere studentenes egne erfaringer. Videre skal de vise evne til å drøfte faglige utfordringer og etiske dilemmaer.

SelvstudiumNoen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøver og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til avsluttende eksamen:

Skriftlige arbeider

Studenten skal levere én skriftlig oppgave hvert semester, til sammen 2 oppgaver. Omfanget på hver oppgave skal være 2500 ord (+/- 10 %). Oppgaver som ikke blir godkjent må omarbeides før ny innlevering. Studenten har rett til to nye forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten eventuelt gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80% tilstedeværelse på organisert undervisning. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, som for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Prosjektoppgave i gruppe på to til fire studenter. Den individuelle muntlige høringen tar utgangspunkt i prosjektoppgaven, men studenten vil også få spørsmål fra utvalgte deler av pensum.

Prosjektoppgaven kan etter søknad gjennomføres individuelt.

Kun studenter med karakteren bestått på den skriftlige prosjektoppgaven kan fremstille seg til muntlig eksamen.

Omfang på oppgaven: 6000 ord (+/– 10 %).

Alle til prosjekteksamen. Til muntlig eksaminasjon kan studentene ta med prosjektoppgaven.

Etter fullført studium utstedes karakterutskrift fra universitetet.

Prosjektoppgaven gis karakteren bestått/ikke bestått. Det gjennomføres individuell muntlig eksamen med bokstavkarakter i skalaen A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

Karakteren (bestått/ikke-bestått) på den skriftlige oppgaven kan påklages.

Karakteren etter muntlig eksamen kan ikke påklages.

En intern og én ekstern