ACIT4730 Prosjekter i Medisinsk Instrumentering Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• velge ut egnete materialer til det aktuelle oppdraget basert på kunnskap om materialer, teknologi og framstillingsteknikk
• analysere utfordringer knyttet til konstruksjonsprinsipper og materialbehandling i kliniske kasus
• gjøre rede for betydningen av godt samarbeid i et tannteknisk laboratorium og i tannhelseteamet
• gjøre rede for tannhelseteamets ulike yrkesroller og ansvarsforhold i det tverrfaglige samarbeidet
• forklare prinsippene for aktiv lytting og betydningen av kongruens i verbal kommunikasjon

Ferdigheter

Studenten kan:

• produsere studiemodeller, individuelle avtrykkskjeer og prøveplater for bittregistrering med god funksjon og presentabelt utseende
• fremstille hele proteser og helsett i normal og kryssbitt med god artikulasjon, passform og estetikk,
• designe og produsere hard bittskinne (Michiganskinne) og ortodontisk stabiliseringsplate (Hawley) med akseptabel funksjon og estetikk med tilfredsstillende funksjon og estetikk
• under veiledning designe metallskjeletter til partielle proteser med tilfredsstillende passform og estetikk
• planlegge egen arbeidsdag og organisere arbeidsfordeling og arbeidsprosesser hensiktsmessig
• kommunisere muntlig, skriftlig og digitalt med hensyn til valg av løsningsalternativer og konstruksjonsprinsipper

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere seg med yrkesfeltet og eget kunnskapsbehov
• utvise vilje og evne til å nyttiggjøre seg veiledning og konstruktiv tilbakemelding
• utvise vilje og evne til resultatorientert samarbeid og profesjonell kommunikasjon i en yrkesmessig sammenheng
• gjenkjenne og vurdere faglige handlinger i praksis i henhold til gjeldende lovverk og yrkesetiske retningslinjer peke på strategier for konfliktløsning
• dokumentere og reflektere kritisk over kvaliteten på eget faglig arbeid

Arbeids- og undervisningsformene henger nært sammen med læringsutbyttene og veksler mellom ferdighetstrening og veiledning på praksisstedet, skriftlige oppgaver og selvstudier. Studieprogresjonen kvalitetssikres gjennom studentens prosessbok, tilbakemelding på innleverte oppgaver, jevnlige oppfølgingssamtaler mellom studenten og opplæringsansvarlig, samt tett dialog mellom utdanningen og praksisstedet.

Praksis

Emnet har en 16 ukers praksisperiode som normalt er ved en tannteknisk bedrift.

Ved halvgått praksisperiode vil faglærer i samarbeid med praksisbedriften gi studenten en midtveisvurdering av faglig progresjon og skikkethet. Vurderingen skal være basert på innlevert prosessbok og opplæringsansvarliges vurdering. For de øvrige bestemmelsene som gjelder for praksis, vises til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012.

Praksisperioden må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Praksis

Ved halvgått praksisperiode vil det i samarbeid med praksisbedriften bli foretatt en midtveisvurdering av students faglige progresjon og skikkethet basert på innlevert prosessbok fra første halvdel av perioden, og opplæringsansvarliges vurdering. For de øvrige bestemmelsene som gjelder for praksis, vises til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012.

For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt og ekstern praksis være bestått. Praktisk del av eksamen gjennomføres på skolens laboratorier over 6 dager etter endt praksisperiode.

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell mappe med 1-3 praktiske arbeider, 3 skriftlige oppgaver fra praksisperioden på inntil 3500 ord, og komplett prosessbok fra ekstern praksis.

Ny eksamen: Studenten må fremstille seg til ny eksamen i de deler som har fått karakter F.

Gradert skala A-F

Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriteriene. To interne sensorer vurderer alle kandidatene.

NB! Pensumhenvisningen under er feil. Bruk pensumlenken øverst i høyre marg.

I Kroppsøving 2 skal studentene utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Aktivitetslærefaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til andre årstider og vil kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene. Den didaktiske tilnærmingen referer seg til fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving
• har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
• har kunnskap om hvordan fair play-begrepet kan anvendes i kroppsøvingsfaget
• har kunnskap om trening og treningsprinsipper for barn og unge
• har kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon og dens betydning for motorisk og kroppslig læring
• har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter

Ferdigheter

Studenten

• kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåter for å lede differensiert læringsaktivitet
• kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• kan tilrettelegge for læring av idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskulturen
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs

Generell kunnskap

Studenten

• kan bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer

I tillegg til fagets arbeids- og undervisningsformer, som er beskrevet i den innledende fagplandelen, er arbeidet med FoU-oppgaven organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.