EPN-V2

ACIT4510 Statistical Learning Course description

Course name in Norwegian
Statistical Learning
Study programme
Master's Programme in Applied Computer and Information Technology
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2021/2022
Curriculum
FALL 2021
Schedule
Course history

Introduction

The class covers foundations and recent advances of Machine Learning from the point of view of Statistical Learning Theory. The goal of this class is to provide students with the practical skillset to support the theoretical knowledge acquired during the lecture course and the practical intuitions needed to use and develop effective machine learning solutions to challenging problems.

Access to good statistical/data analysis software is paramount. Therefore, we will illustrate the use of the models throughout the course with real implementation.

Recommended preliminary courses

Undervisningen er delt i moduler, hvor hver modul tar for seg tema eller teorier som står til hverandre. Informasjon om hvilke tema/teorier som tas opp i hver modul vil være tilgjengelig på Canvas i god tid før emnet starter. Studentene oppfordres til å lage lesegrupper og forberede seg til å delta aktivt i undervisningen og i diskusjoner. Diskusjonene skal fungere som en øvelse på å anvende teorier på empiriske eksempler.

Required preliminary courses

No formal requirements over and above the admission requirements.

Learning outcomes

Undervisningsspråk: Engelsk (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet)

Utvikling innen helse- og sosialfagene tar ofte utgangspunkt i ny forskning. For å bli en god yrkesutøver innen helsefagene er det nødvendig at man kan forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Emnet stimulerer til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling for å gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at man i sin yrkesutøvelse kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål.

Teaching and learning methods

Opptak til studiet.

Course requirements

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan identifisere og sammenligne de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning
  • kan drøfte de vanligste vitenskapsteoriene og sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter

Studenten

  • kan identifisere ulike typer kliniske spørsmål, som spørsmål om effekt og prognose, og kjenner til hvilke studiedesign som er best egnet til å besvare de ulike kliniske spørsmålene
  • kan kritisk vurdere forskningsartikler
  • kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
  • kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
  • kan identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
  • kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevant for fagområdet
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Assessment

Ingen

Permitted exam materials and equipment

Individuell hjemmeeksamen over 4 dager. Omfang: Inntil 2500 ord.

Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Grading scale

I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap og fordypet forståelse av samspill mellom samfunn, familie og individ ut fra ulike teoretiske perspektiver. Det vil presenteres tilnærminger til familier som kan være nyttig i behandlingsarbeid, blant annet familie forstått som system, som en samling av individer med individuelle rettigheter, som funksjon, institusjon, praksis og framstilling. Familiebegrepet vil bli analysert som situert i tid og rom, det vil si at normativ kunnskap om familier vil bli sett i en historisk og kulturell kontekst, hvor den norske velferdsstaten er en av de mer sentrale.  

Undervisningsspråk er norsk. Det kan forekomme at forelesninger gis på engelsk. 

Examiners

Ingen forkunnskapskrav.

Course contact person

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskap om den vestlige familiens historiske endringer
  • inngående kunnskap om velferdsstaten og familien
  • fordypet kunnskap om foreldreskap og barndom, blant annet om hvordan kjønn, klasse og etnisitet påvirker forståelse av barn, foreldre og familie
  • kunnskap om hvordan levekår påvirker barns og familiers hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten kan

  • reflektere over normativitet ved familieterapifeltet
  • analysere familier ut i fra ulike perspektiver
  • analysere barn og foreldre ut i fra ulike perspektiver
  • anvende teoretiske perspektiver til å belyse kompleksiteten i familieterapifeltet 
  • koble teoretisk kompetanse til ulike praksissituasjoner

Generell kompetanse

Studenten kan

  • analysere familierelaterte fenomener ut i fra ulike perspektiver
  • tenke etisk når forskning formidles og anvendes i det terapeutiske praksisfeltet