ØASØK4500 Natural Resource Economics Course description

Norge har tilgang til et bredt spekter av naturressurser; petroleumsforekomster, mineraler, torsk og annen villfisk, skog, jordbruk, havbruk og vannkraft. Disse har hatt og har en stor betydning for verdiskapningen i Norge.

Økonomisk teori har lang tradisjon i å studere optimal utnyttelse av naturressurser fra et samfunnsperspektiv. Videre predikerer økonomisk teori at et uregulert marked i mange tilfeller ikke vil realisere en hensiktsmessig utnyttelse av naturressursene eksempler er overfiske og avskoging. Manglende oppmerksomhet om miljøeffekter, kan også gi uheldig bruk av naturressurser.

Dersom naturressursene blir utnyttet til samfunnets beste, vil de i de fleste tilfeller generer en ekstra gevinst som gjerne blir kalt ressursrente. Ressursrenten er profitt utover normalavkastningen på investert kapital. I Norge er det betydelig ressursrente i olje og gass, havbruk, vannkraft og til dels fiskeriene.

I Norge og til dels i andre land har det vært en konsensus at ressursrenten skal tilfalle alle. Myndighetene vil derfor ikke bare søke å regulere naturressursnæringer utfra effektivitetshensyn, men også utfra at ressursrenten skal tilfalle hele befolkningen.

• Fakta om norske naturressurser med spesiell fokus på olje- og gass, vann-, sol- og vindkraft, havbruk, fiskerier og bioressurser (skog)
• Klassiske økonomiske teorier for utnyttelse naturressurser; Hotelling knapphetsrente, Gordon-Clarke modellen for fiske, Faustmann reglen for skogbruk mm.
• Regulering av naturressursnæringer gjennom deltagelsesbegrensninger, tildeling av omsettbare kvoter, ressursrentebeskatning mm.
• Skattlegging av naturressursnæringer for å omfordele ressursrenten

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om:

• viktige norske naturressurser; verdiskapning, offentlige reguleringer og generell markedsforståelse.
• klassiske økonomiske modeller for optimal utnyttelse av petroleumsressurser, fiskerier, skogbruk og vann-, sol- og vindkraft.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende økonomisk teori til å analysere uttaket av naturressurser i en uregulert tilstand og til å diskutere effekten av ulike reguleringer

Undervisningen vil legges opp med 2*2 timer forelesning per uke. Seks av ukene vil det være et 2 timers seminar istedenfor forelesning hvor studentene enten presenterer øvingsoppgaver eller casestudier. Presentasjonene vil gå på rundgang, og faglærer vil være til stede for å gi kommentarer samt å gjennomgå de mest sentrale aspektene ved øvingsoppgavene/casestudiene.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal levere en semesteroppgave i form av et essay. Omfanget skal være på 5-7 sider. Essayet skal inneholde en økonomisk modell og ta opp en sentral ressurs-økonomisk problemstilling for Norge. Faglærer vil være behjelpelig med å finne problemstilling. Essayet skal besvares av to studenter i fellesskap.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Gradert skala A - F

Overordnet mål for emnet er at deltakerne utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk.

Et syn på læring som deltakelse i klassens felleskap gjennomsyrer designet av utdanningen, fra valg av pensumlitteratur, oppbygging av arbeidskrav og måten undervisningen er lagt opp på samlingene. Videreutdanningen i matematikk 2 for trinn 1-7 kjennetegnes ved at det legges vekt på tilpasset opplæring og hvordan vurdering kan støtte elevenes læreprosesser og lærelyst, blant annet ved utforskende arbeidsformer, bruk av rike oppgaver som lar elevene utfolde sin kreativitet og innsikt i matematikken på både formelle og uformelle måter, samt metodiske tilnærminger som hjelper læreren å utnytte elevers frodige ideer i læringsfremmende vurderings former. På samlingene er undervisningsformen dialogisk slik at studentene får anledning til å erfare kontinuerlig og å opparbeide selv varhet, særlig det å sette elevers tenkning i sentrum i matematikkundervisningen ved å analysere i øyeblikket innspillene, tolke disse og ta reflekterte valg for hvordan bygge videre på dem.