Programplaner og emneplaner - Student
ØASØK4300 Industrial Organization Course description
- Course name in Norwegian
- Næringsøkonomi
- Study programme
-
Master Programme in Business Administration
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2023/2024
- Curriculum
-
SPRING 2024
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.
Recommended preliminary courses
Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å videreutvikle din kompetanse om barns språkutvikling, barn med norsk som andrespråk og flerspråklighet, forsinket språkutvikling og spesifikke språkvansker, samt ledelse av arbeid med språk og språkmiljø i barnehagen.
Som en del av studiet vil studentene bli kjent med Språkløyper som er nettbaserte kompetanseutviklingspakker til bruk i barnehagen, utviklet innenfor en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet. Studentene vil bli oppfordret til å bruke Språkløyper for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage. Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere.
Studentene skal få erfaringer med å vurdere og analysere det de lærer i studiet i tråd med innholdet i Rammeplan for barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplanens verdigrunnlag vil temaer som barn og barndom, demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, og livsmestring og helse, inngå i studiet på et overordnet og tverrprofesjonelt nivå.
Språkutvikling og språkstimulering er sentrale emner i barnehagens arbeid. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at personalet i barnehagen må skape et godt og variert språkmiljø for alle barn, slik at de opplever glede ved å bruke språk og kommunisere med andre og har et godt grunnlag for allsidig utvikling.
Det har de siste årene vært spesielt fokus på språklæring og språkutvikling i barnehagen, og det er et stort behov for kompetanseheving på området. Gjennom studiet vil studentene få innsikt i ulike teoretiske perspektiver på barns språkutvikling, videreutvikle sin kunnskap om forventet språkutvikling hos enspråklige og flerspråklige barn, utvikle språkdidaktisk vurderingskompetanse for å legge til rette for godt og inkluderende språkmiljø i barnehagen og for å kunne sette i gang tiltak som kan støtte språkutviklingen hos barn med ulike forutsetninger, inkludert barn med et annet morsmål enn norsk og barn som strever med sin språklige utvikling. Studiet vil ha fokus på barnehagelærernes arbeid med språk for å styrke læring, kommunikasjon og sosiale relasjoner hos alle barn i tråd med Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.
Videreutdanningen Barns språkutvikling og språklæring (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Studiet retter seg mot ansatte i barnehage som har relevant bachelorutdanning og som ønsker å utvikle egen kompetanse i emnet. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.
Required preliminary courses
Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.
Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.
Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.
Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .
Learning outcomes
Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.
Content
Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- avansert forskningsbasert kunnskap om barns språkutvikling - både énspråklig og flerspråklig og typisk og forsinket språkutvikling
- inngående kunnskap om barnehagens språkmiljø og om hvordan barnehagen kan legge til rette for språk- og litteraturarbeid for barnehagebarn med ulike forutsetninger, inkludert barn med et annet morsmål enn norsk
- inngående kunnskap om lesepraksiser i barnehagen
- forskningsbasert kunnskap om arbeid med samisk språk og litteratur i samiske og ikke-samiske barnehager
- god kjennskap til språkkartleggingsverktøy for alle barn og hensiktsmessig bruk av disse i flerspråklige barnegrupper
Ferdigheter
Studenten kan
- analysere, vurdere, planlegge og gjennomføre barnehagens språk- og litteraturarbeid med utgangspunkt i relevant forskningsbasert kunnskap og barnas ulike bakgrunner og forutsetninger
- bruke relevante metoder for å kartlegge, dokumentere og arbeide med barns helhetlige språkutvikling i ulike samspillssituasjoner gjennom barnehagehverdagen
- vurdere kvalitet i barnelitteratur og arbeide med barnelitteratur i barnehagen på flere måter
- analysere, kritisk vurdere og ta i bruk pedagogisk språkmateriell og litteratur for å sørge for at alle barn får være språklig aktive og delta i aktiviteter som fremmer inkluderende kommunikasjon, læring og språkutvikling
- bruke relevante metoder for å selvstendig veilede personalet og foreldre i faglige og pedagogiske spørsmål relatert til barns språkutvikling, flerspråklighet og betydningen av språkmiljøet
- bruke ulike kilder for å vurdere om barn trenger ekstra støtte i sin språkutvikling, og kan sette i gang språkrettede tiltak i barnehagen og begrunne disse faglig
- gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning, med hensikt om å styrke barnehagens arbeid med språkmiljø og barns språkutvikling
Generell kompetanse
Studenten kan
- analysere språkmiljøet og anvende forskningsbasert kunnskap for å skape et godt, inkluderende og variert språkmiljø for alle barn i barnehagen
- lede, motivere og inspirere barnehagepersonalet til å utvikle god praksis for barnehagens språk- og litteraturarbeid
- legge til rette for å ivareta et ressursperspektiv på flerspråklighet
- formidle sine faglige kunnskaper og begrunne pedagogisk arbeid med språk og språkmiljø både muntlig og skriftlig
Teaching and learning methods
For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.
Enkeltemneopptak
De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.
Course requirements
Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.
Kunnskaper
Kandidaten har
- grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
- grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
- grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater
Ferdigheter
Kandidaten kan
- skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
- analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
- arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
- arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
- reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
- arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet
Assessment
Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.
Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.
Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.
Permitted exam materials and equipment
Det er avsluttende vurdering av hvert emne.
Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.
Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.
Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.
I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.
Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.
I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.
Ny/utsatt eksamen
Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.
Sensorordninger
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Grading scale
I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.
Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).
Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.
Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.
Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.
Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.
Examiners
Det er avsluttende vurdering av hvert emne.
Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.
Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.
Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.
I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.
Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.
I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.
Ny/utsatt eksamen
Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.
Sensorordninger
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.