ØASØK4100 Microeconomics Course description

Mikroøkonomi tar utgangspunkt i den enkelte konsument og den enkelte bedrift for å forklare hvordan en avansert markedsøkonomi, som den norske, fungerer. Kjennskap til mikroøkonomisk teori er essensielt for å kunne analysere spørsmål om reguleringer av markeder, utforming av skattesystemet, nødvendigheten av offentlige tiltak, betydningen av usikkerhet for beslutninger mm.

I kursets første del går vi igjennom teori for konsumentenes valg av arbeid, fritid, sparing og konsumsammensetning. Vi ser også på hvordan usikkerhet påvirker disse valgene. Videre tar vi opp teorien for bedriftenes adferd. Her er fokuset bedriftenes valg av innsatsfaktorer, produksjonsvolum og pris. Til slutt i denne delen settes teoriene for konsumentenes og bedriftenes tilpasning sammen til en teori om markeder. Her studerer vi markedsformene perfekt konkurranse og monopolistisk konkurranse.

I kursets andre del analyserer vi offentlige goder, behovet for å kreve inn skatt samt samfunnsøkonomiske kostnader ved å kreve inn skatter. Videre studerer vi positive og negative eksternaliteter, og går kort inn på hvordan myndighetene kan korrigere for disse for å forbedre markedets funksjonsmåte. Vi ser også på stordriftsfordeler som gir opphav til fallende gjennomsnittskostnader, og hvordan såkalte naturlige monopoler kan reguleres.

I kursets siste del anvender vi teorien i en nytte-kostnadsanalyse. Det vil si vi går igjennom prinsippene for nytte-kostnads analyse, og studentene gjennomfører så selv en fullstendig analyse av et offentlig tiltak.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

• samfunnsøkonomisk teori om nyttemaksimering og profittmaksimering
• samfunnsøkonomisk teori om markeder
• samfunnsøkonomisk teori om skatt og andre offentlige intervensjoner i markeder
• nytte-kostnadsanalyse

Ferdigheter

Studenten ​

• har en analytisk tilnærming til løsning av problemer
• kan bruke matematikk for å systematisere og organisere kunnskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• Analysere etterspørsel og tilbud i ulike markeder
• Gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse
• Delta i samfunnsfaglige diskusjoner om offentlige reguleringer og tiltak

Undervisningen gis som en kombinasjon av vanlige forelesninger og øvinger. Øvingene er eksempler på eksamensoppgaver.

Ingen.

Eksamen består av to deler:

Semesteroppgave. Semesteroppgaven vil være en nytte-kostnadsanalyse som gjennomføres i grupper på to studenter. Nytte-kostnadsanalysen utgjør 50% av karakteren i emnet.

Skoleeksamen (4 timer) som utgjør 50% av karakteren i emnet.

Studentene må ha bestått semesteroppgaven for å kunne gå opp til skoleeksamen. For å bestå emnet må både semesteroppgave og skoleeksamen være bestått.

Ved gjentak av eksamen, kan man ta opp hver av delene separat. Det er ikke nødvendig å ta begge deler på nytt.

Kalkulator (se egne regler).

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Mads Greaker