ØAMET4100 Econometrics Course description

Econometrics is a methods course that deals with the use of economic theory and statistical techniques to analyze economic data. The course prepares students for data analyst positions in economics, business, finance, and government. The course is compulsory for students who major in Economics or Finance.

Ingen.

None

• Knowledge: The student has
  • Theoretical and practical knowledge of different econometric methods
  • An understanding of the strengths and weaknesses of alternative econometric techniques
  • The ability to assess the suitability of econometric methods in relation to research questions and data sets
• Skills: The student can
  • Formulate empirical research questions and apply econometric theory in a reflective manner
  • Make well-founded econometric methodology choices
  • Gather, obtain, and organize quantitative data
  • Carry out empirical analyses of real data using econometric software
  • Interpret the results of different econometric methods
  • Draw up an empirical plan for a research project​
• General Competence: The student can
  • Think critically and understand the role of empirical evidence in evaluating economic and finance questions
  • Develop a well-organized argument that is supported by empirical evidence
  • Communicate effectively about economic and finance issues

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Norge har tilgang til et bredt spekter av naturressurser; petroleumsforekomster, mineraler, torsk og annen villfisk, skog, jordbruk, havbruk og vannkraft. Disse har hatt og har en stor betydning for verdiskapningen i Norge.

Økonomisk teori har lang tradisjon i å studere optimal utnyttelse av naturressurser fra et samfunnsperspektiv. Videre predikerer økonomisk teori at et uregulert marked i mange tilfeller ikke vil realisere en hensiktsmessig utnyttelse av naturressursene eksempler er overfiske og avskoging. Manglende oppmerksomhet om miljøeffekter, kan også gi uheldig bruk av naturressurser.

Dersom naturressursene blir utnyttet til samfunnets beste, vil de i de fleste tilfeller generer en ekstra gevinst som gjerne blir kalt ressursrente. Ressursrenten er profitt utover normalavkastningen på investert kapital. I Norge er det betydelig ressursrente i olje og gass, havbruk, vannkraft og til dels fiskeriene.

I Norge og til dels i andre land har det vært en konsensus at ressursrenten skal tilfalle alle. Myndighetene vil derfor ikke bare søke å regulere naturressursnæringer utfra effektivitetshensyn, men også utfra at ressursrenten skal tilfalle hele befolkningen.

• Fakta om norske naturressurser med spesiell fokus på olje- og gass, vann-, sol- og vindkraft, havbruk, fiskerier og bioressurser (skog)
• Klassiske økonomiske teorier for utnyttelse naturressurser; Hotelling knapphetsrente, Gordon-Clarke modellen for fiske, Faustmann reglen for skogbruk mm.
• Regulering av naturressursnæringer gjennom deltagelsesbegrensninger, tildeling av omsettbare kvoter, ressursrentebeskatning mm.
• Skattlegging av naturressursnæringer for å omfordele ressursrenten

Ingen.

Kunnskap

Studentene har inngående kunnskap:

• Om viktige norske naturressurser; verdiskapning, offentlige reguleringer og generell markedsforståelse.
• Om klassiske økonomiske modeller for optimal utnyttelse av petroleumsressurser, fiskerier, skogbruk og vann-, sol- og vindkraft.

Ferdigheter

Studentene kan

• Anvende økonomisk teori til å analysere uttaket av naturressurser i en uregulert tilstand og til å diskutere effekten av ulike reguleringer

Undervisningen vil legges opp med 2*2 timer forelesning per uke. Seks av ukene vil det være et 2 timers seminar istedenfor forelesning hvor studentene enten presenterer øvingsoppgaver eller casestudier. Presentasjonene vil gå på rundgang, og faglærer vil være til stede for å gi kommentarer samt å gjennomgå de mest sentrale aspektene ved øvingsoppgavene/casestudiene.

For å gå opp til eksamen, må alle studentene ha levert og fått godkjent en semesteroppgave. Semesteroppgaven vil utformes av faglærer, og skal besvares av to studenter i fellesskap. Ved ikke godkjent innlevering, gis studenten anledning til å levere forbedret versjon én gang. Faglærer gir beskjed om innleveringsfrister.

Skriftlig skoleeksamen på 4 timer avholdes i slutten av semesteret.