ØABED4000 Corporate Finance Course description

We start the course with an introduction to basic theoretical elements needed to understand investment decision rules, corporate policy decisions and capital budgeting/valuation. Then, we move forward to the topic of investment under uncertainty, which provides the main theoretical and methodological insights on portfolio selection, the capital asset pricing model (CAPM model) and the cost of capital. This topic is covered in more depth in the ØABED3500; "Investments" course. The topic of Capital Structure builds on the cost of capital to provide a deep understanding of optimal corporate policy decisions, in regards to capital structure, investment and payout policy, in the presence of market imperfections. We also cover the interlinkages with operating decisions and other investment decisions of the firm by developing the intuition on working capital management, leasing and risk management. The last topic draws on all of the above to cover more advanced valuation with leverage and capital budgeting. This last topic provides the grounds for the ØABED3700/4100; "Valuation" course.

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag.  

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og i voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

• fagbrev/offentlig godkjenning/autorisasjon eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen helse- og oppvekstfag
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning.
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
• har kunnskap om helse-, skole- og oppvekstsektorens oppbygning og organisering, og om gjeldende lovverk og styringsdokumenter for den enkelte sektor
• har bred kunnskap om pedagogikk og yrkesdidaktikk, om fellestrekk og forskjeller mellom yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og dybdekunnskap innen eget primæryrke
• kan sette yrkesopplæring og yrkesutøvelse i helse- og oppvekstfaglige yrker inn i et bredt historisk, kulturelt og globalt perspektiv
• har bred kunnskap om de helse- og omsorgsutfordringer som helse- og oppvekstfaglige yrkesutøvere vil møte i sin yrkesutøvelse, og om forebyggende helsearbeid rettet mot ulike brukergrupper
• har bred kunnskap om ungdomskultur, barn og unges helse, utvikling og læring og om ungdom i vanskelige situasjoner
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan vurdere hvilke krav til kompetanse og personlige egnethet som de enkelte yrkene innen utdanningsprogrammet stiller, og kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske og yrkesdidaktiske kunnskaper til å gi en variert og relevant opplæring
• kan identifisere grunnleggende ferdigheter som er sentrale for yrkene i utdanningsområdet, og integrere et systematisk arbeid med disse i opplæringen
• kan vurdere, og dokumentere elevers/lærlingers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan analysere egne behov for kompetanseheving, og kan reflektere over og videreutvikle egen yrkesutøvelse i lys av aktuell forskning og samfunnsmessige og kulturelle endringer
• kan orientere seg i faglitteratur og aktuelle forskningsresultater, forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier, og kunne gjennomføre yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i helse- og oppvekstsektorens verdigrunnlag, fag- og yrkesetiske problemstillinger og dilemmaer, og kan arbeide systematisk med dannelse av eleven/lærlingen som yrkesutøver
• kan gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne, skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø, og motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan kommunisere og samhandle med mennesker uavhengig av sosial, religiøs og etnisk bakgrunn, og kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger, kolleger, foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv, og kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk samfunn

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er samlingene obligatoriske.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger.

• Erfaringslæring

Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag har tilrettelagt for studentutveksling i tredje og fjerde semester. Dette gjelder emne YLHOH2000, YLHOD2000, YLHOHO2100, YLHOD2100 og YLHOHO2200, YLHOD2200. Emnene kan tilrettelegges for engelskspråklige studenter.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og gjennomføres/leveres til godkjenning ytterligere én gang før ordinær eksamen.

Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfarings basert, er tilstedeværelse svært viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Derfor settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærere, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

• Godkjent av studieutvalget ved LUI 10.04.2014
• Gjeldende fra høstsemesteret 2014
• Redaksjonelle endringer foretatt 28.06.2017
• Endringer godkjent av studieutvalget ved LUI 29.01.2018

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Students who have the subject ØABED3000 Corporate Finance in their bachelor's degree are not allowed to take this course.