ØABED3200 Economics of Strategy Course description

I dette emnet tilegner studenten seg kunnskap om sentral økonomisk teori egnet for strategisk analyse. Strategien består av målsetningene, retningslinjene og ressursene organisasjonen bruker til å oppnå og beholde konkurransefortrinn. Aktuelle virkemidler i konkurransestrategien inkluderer prising, markedsføring, produktutvikling, fusjoner, oppkjøp og allianser. I Strategiøkonomi diskuteres mikroøkonomiske og spillteoretiske modeller med sikte på å utvikle evnen til å anvende økonomisk teori i utformingen av effektive strategier for bedrifter og andre organisasjoner. Emnet bygger videre på obligatoriske emner i mikroøkonomi og bedriftsøkonomi.

Undervisningsspråk er norsk.

Faget bygger på obligatoriske emner fra de to første årene i bachelorstudiet og særlig på Mikroøkonomi og Bedriftsøkonomi eller tilsvarende emner. 

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• statiske og dynamiske modeller for prising i monopol- og oligopolmarkeder
• transaksjonskostnadsteori knyttet til beslutninger om hvordan bedriften skal forholde seg til ulike deler av ulike verdikjeder
• evolusjonær økonomisk teori om betydning av og drivkrefter for innovasjon i bedrifter
• typologi for strategisk posisjonering og teori om strategisk binding
• rammeverk for analyse av hvor attraktive ulike industrier er

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende økonomisk teori på realistiske, komplekse strategiske problemstillinger, og begrunne strategivalg med det økonomiske begrepsapparatet
• vurdere hvilke modeller som er best egnet i det enkelte case, har forståelse for modellenes begrensinger og kan kombinere dem med faglig innsikt fra andre fagområder
• gjennomføre strategiske analyser og gi godt begrunnede anbefalinger for strategivalg

Generell kompetanse

Studenten kan

• diskutere strategiske problemstillinger for bedrifter med utgangspunkt i økonomisk teori og annet fagstoff, og på det analytiske nivået som forventes på tredje års bachelor

Fagstoffet gjennomgås i plenumsforelesninger. I første del av semesteret får studentene øvingsoppgaver som ikke skal leveres inn. 

Studentene arbeider gjennom semesteret med to prosjektoppgaver som er del av eksamen. Det gis tilbakemelding på disse to oppgaver underveis i semesteret.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter

Vurderingen består av 2 prosjektoppgaver og en individuell skriftlig eksamen på 4 timer.

Prosjektoppgavene skal være på opptil 3 000 ord hver, og kan utføres individuelt eller i grupper på inntil 4 studenter.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 4,5

Prosjektoppgavene teller 40 % og skoleeksamen 60 %. Totalkarakter settes etter en helhetsvurdering. 

Ved gjentak av eksamen, må man levere nye prosjektoppgaver og gå opp til ny skriftlig skoleeksamen.

Følgende hjelpemidler er tillatt:

• Alle trykte og skrevne hjelpemidler
• Kalkulator (se programplan for regler som gjelder bruk av kalkulator)

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. 

Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Einar Belsom