ØABED3200 Economics of Strategy Course description

I dette emnet tilegner studenten seg kunnskap om sentral økonomisk teori egnet for strategisk analyse. Strategien består av målsetningene, retningslinjene og ressursene organisasjonen bruker til å oppnå og beholde konkurransefortrinn. Aktuelle virkemidler i konkurransestrategien inkluderer prising, markedsføring, produktutvikling, fusjoner, oppkjøp og allianser. I Strategiøkonomi diskuteres mikroøkonomiske og spillteoretiske modeller med sikte på å utvikle evnen til å anvende økonomisk teori i utformingen av effektive strategier for bedrifter og andre organisasjoner. Emnet bygger videre på obligatoriske emner i mikroøkonomi og bedriftsøkonomi.

Undervisningsspråk er norsk.

Se egen hjelpemiddelliste som publiseres i god tid før eksamen.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• statiske og dynamiske modeller for prising i monopol- og oligopolmarkeder
• transaksjonskostnadsteori knyttet til beslutninger om hvordan bedriften skal forholde seg til ulike deler av ulike verdikjeder
• evolusjonær økonomisk teori om betydning av og drivkrefter for innovasjon i bedrifter
• typologi for strategisk posisjonering og teori om strategisk binding
• rammeverk for analyse av hvor attraktive ulike industrier er

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende økonomisk teori på realistiske, komplekse strategiske problemstillinger, og begrunne strategivalg med det økonomiske begrepsapparatet
• vurdere hvilke modeller som er best egnet i det enkelte case, har forståelse for modellenes begrensinger og kan kombinere dem med faglig innsikt fra andre fagområder
• gjennomføre strategiske analyser og gi godt begrunnede anbefalinger for strategivalg

Generell kompetanse

Studenten kan

• diskutere strategiske problemstillinger for bedrifter med utgangspunkt i økonomisk teori og annet fagstoff, og på det analytiske nivået som forventes på tredje års bachelor

Studenten tilegner seg her det nødvendige grunnlaget i sannsynlighetsregning og statistikk for andre emner i studiet. Studenten skal få analytisk innsikt, og det legges vekt på å vise anvendelser av sannsynlighetsregning og statistisk metode innen et bredt spekter av problemstillinger knyttet til det økonomisk-administrative fagområdet.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

• grunnleggende kunnskap innen sannsynlighetsregning og statistikk slik det anvendes i økonomisk-administrative fag.

Ferdigheter

• presentere og tolke statistiske data ved hjelp av sentral- og spredningsmål, frekvensfordelinger og grafiske metoder
• grunnleggende sannsynlighetsregning inkludert sannsynlighetsmodeller, kombinatorikk, utvalgsmodeller, betingede sannsynligheter, lov om total sannsynlighet, Bayes lov og uavhengighet
• analysere sannsynlighetsfordelinger og beregne forventning og varians til en stokastisk variabel og til lineærkombinasjoner av stokastiske variable.
• forstå simultane sannsynlighetsfordelinger inkludert beregning av forventning, varians og kovarians
• velge sannsynlighetsmodell og regne med diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, inkludert Binomisk fordeling, Hypergeometrisk fordeling, Poissonfordeling, Normalfordeling/Normaltilnærming og t-fordeling
• estimere ukjente parametre, både punktestimering og intervallestimering
• foreta hypotesetesting i målemodell og binomisk modell og vurdere ulike testmetoder; tolke signifikansnivå, signifikanssannsynlighet og teststyrke
• anvende og tolke regresjonsanalyse, herunder estimering og hypotesetest av regresjonskoeffisienten og prediksjon
• beregne og tolke korrelasjonskoeffisienten
• foreta kjikvadrattester, både modelltesting og test av uavhengighet
• vurdere forskjeller mellom to grupper, inkludert hypotesetesting

Generell kompetanse

• forholde seg til og operasjonalisere usikkerhet.

Tre timer forelesning i plenum per uke. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Regneark eller spesialisert statistisk programvare kan bli benyttet.

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter.

Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn på fire timer i slutten av semesteret.;