ØAADM4500 Leadership Course description

Ledelse berører de fleste, og en stor del av kandidatene med høyere utdanning, spesielt siviløkonomer, får selv lederansvar etter få år i arbeidslivet. Få tema har vært gjenstand for så mange studier og teorier som ledelse. Dette emnet gjør studentene kjent med ledelse som et empirisk forskningsfelt med relevans for praktiske anvendelser i arbeidsliv og samfunnet ellers. Emnet tar opp ledelse som stil og atferd, betydningen av personlighet, på hvilken måte ledelse er situasjonsavhengig og leder-medarbeider-relasjoner samt sammenhengen mellom ledelse og motivasjon. Emnet diskuterer klassiske ledelsesstudier og nyere teorier. Studentene får en avansert forståelse av forskningsbasert kunnskap om ledelse og får en oversikt over de viktigste temaene, begreper og forskningsbidrag innenfor dette feltet.

Det er en fordel om studentene som tar dette emnet har grunn/forkunnskaper om motivasjon fra emner som ØAADM1100 Organisasjonspsykologi og/eller ØAADM3500 Praktisk Personalledelse.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan ledelse er forstått teoretisk
• kunnskap om hvordan vår forståelse av ledelse har utviklet seg gjennom tidene
• kunnskap om hvordan forskning på ledelse kan bli gjennomført
• kunnskap om sammenhengen mellom ledelse og resultater, og hva som forklarer denne sammenhengen
• innsikt i betingelser for effektiv ledelse

Ferdigheter

Studenten kan

• kritisk undersøke teorier, studier og praksis i ledelse
• gjøre selvstendige analyser og forholde seg kritisk til fagområdet ved hjelp av sine kunnskaper i ledelsesteori

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese vitenskapelige bidrag på dette feltet og anvende dem til å besvare spørsmål av praktisk interesse
• gjennomføre selvstendige arbeidsoppgaver og prosjekter
• formidle selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig, kommunisere problemstillinger, analyser og konklusjoner

Emnet bruker varierte undervisningsformer med forelesninger, presentasjoner fra deltakerne, gruppeøvelser og diskusjon av case og sentrale tema. Studentene forventes å delta aktivt i timene. Det forventes også at studentene arbeider selvstendig med stoffet utenom forelesningene, både med aktuelt fagstoff og skriftlige oppgaver.

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal levere inn en skriftelig oppgave på inntil 5 sider som skal inneholde styrker og svakheter ved et utvalg forskningsartikler. Det skal ikke være de samme forskningsartiklene som studentene skal presentere selv i arbeidskrav 2. Studenten kan jobbe individuelt eller i gruppe på inntil fire studenter.
• Arbeidskrav 2: Studentene skal holde en muntlig presentasjon i gruppe på inntil fire studenter. Presentasjonen tar utgangspunkt i utvalgte forskningsartikler. Presentasjonen skal være på opptil 25 minutter.

Formålet med arbeidskravene er å sikre progresjon og lærdom i emnet.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist. Dersom det muntlige arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne holde ny presentasjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en prosjektoppgave som kan skrives individuelt eller i grupper på inntil to personer.

Omfanget på prosjektoppgaven skal være på inntil 15 sider.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Bestått/Ikke bestått

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.