ØAADM4500 Leadership Course description

Ledelse berører de fleste, og en stor del av kandidatene med høyere utdanning, spesielt siviløkonomer, får selv lederansvar etter få år i arbeidslivet. Få tema har vært gjenstand for så mange studier og teorier som ledelse. Dette kurset gjør studentene kjent med ledelse som et empirisk forskningsfelt med relevans for praktiske anvendelser i arbeidsliv og samfunnet ellers. Emnet tar opp ledelse som stil og atferd, betydningen av personlighet, på hvilken måte ledelse er situasjonsavhengig og  leder-medarbeider-relasjoner samt sammenhengen mellom ledelse og motivasjon. Emnet diskuterer klassiske ledelsesstudier og nyere teorier. Studentene får en avansert forståelse av forskningsbasert kunnskap om ledelse og får en oversikt over de viktigste temaene, begreper og forskningsbidrag innenfor dette feltet. 

Mads Greaker

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan ledelse er forstått teoretisk
• kunnskap om hvordan vår forståelse av ledelse har utviklet seg gjennom tidene
• kunnskap om hvordan forskning på ledelse kan bli gjennomført
• kunnskap om sammenhengen mellom ledelse og resultater, og hva som forklare denne sammenhengen
• innsikt i betingelser for effektiv ledelse

Ferdigheter

Studenten kan

• kritisk undersøke teorier, studier og praksis i ledelse
• gjøre selvstendige analyser og forholde seg kritisk til fagområdet ved hjelp av sine kunnskaper i ledelsesteori

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese vitenskapelige bidrag på dette feltet og anvende dem til å besvare spørsmål av praktisk interesse
• gjennomføre selvstendige arbeidsoppgaver og prosjekter
• formidle selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig, kommunisere problemstillinger, analyser og konklusjoner

Mikroøkonomi tar utgangspunkt i den enkelte konsument og den enkelte bedrift for å forklare hvordan en avansert markedsøkonomi, som den norske, fungerer. Kjennskap til mikroøkonomisk teori er essensielt for å kunne analysere spørsmål om reguleringer av markeder, utforming av skattesystemet, nødvendigheten av offentlige tiltak, betydningen av usikkerhet for beslutninger mm.

I kursets første del går vi igjennom teori for konsumentenes valg av arbeid, fritid, sparing og konsumsammensetning. Vi ser også på hvordan usikkerhet påvirker disse valgene. Videre tar vi opp teorien for bedriftenes adferd. Her er fokuset bedriftenes valg av innsatsfaktorer, produksjonsvolum og pris. Til slutt i denne delen settes teoriene for konsumentenes og bedriftenes tilpasning sammen til en teori om markeder. Her studerer vi markedsformene;perfekt konkurranse;og;monopolistisk konkurranse.;

I kursets andre del analyserer vi offentlige goder, behovet for å kreve inn skatt samt samfunnsøkonomiske kostnader ved å kreve inn skatter. Videre studerer vi positive og negative eksternaliteter, og går kort inn på hvordan myndighetene kan korrigere for disse for å forbedre markedets funksjonsmåte. Vi ser også på stordriftsfordeler som gir opphav til fallende gjennomsnittskostnader, og hvordan såkalte naturlige monopoler kan reguleres.

I kursets siste del anvender vi teorien i en nytte-kostnadsanalyse. Det vil si vi går igjennom prinsippene for nytte-kostnads analyse, og studentene gjennomfører så selv en fullstendig analyse av et offentlig tiltak.

Undervisningen gis som en kombinasjon av vanlige forelesninger og øvinger. Øvingene er eksempler på eksamensoppgaver.

Det er en obligatorisk innlevering (5 - 10 sider) som utføres i grupper på to eller individuelt.;;Studentene må ha bestått den obligatoriske innleveringen for å kunne gå opp til skoleeksamen.;Ved ikke godkjente oppgaver gis studentene anledning til å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om innleveringsfrister.

Skoleeksamen (4 timer).

Kalkulator (se egne regler).

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av eksamen.;Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.