Early Literacy and Mathematics 1 Programme description

Begynneropplæring skal gi lærere som jobber i skolen oppdatert og forskningsbasert kompetanse i begynneropplæring, med særlig vekt på lese- skrive og matematikkopplæring. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse både faglig og sosialt. Studiet legger vekt på flerfaglige tilnærminger og en helhetlig forståelse av undervisning i en mangfoldig skole.

Studiet er forankret i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og i læreplanverket for grunnopplæringen, Kunnskapsløftet (LK06). Studiet tar sikte på å kvalifisere til arbeid med begynneropplæring på 1. til 4. klassetrinn. Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning 2016 - 2025.

Det mangfoldige klasserommet er gjennomgående i studiet. Det gjelder blant annet drøfting av ulike måter å legge til rette for begynneropplæring i og på tvers av fag for alle elever; majoritetsspråklige og minoritetsspråklige. Arbeidet med digitale ferdigheter er òg sentralt i sammenheng med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. IKT er derfor integrert i studiet, både som et eget tema, som redskap i studentenes egen læringsprosess, og i erfaringsdeling og diskusjon knyttet til faglige emner og utforming av læringsaktiviteter for elevene.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert forskningsbasert kunnskap om profesjonskvalifisering, yrkesfaglærerens samfunnsoppdrag og praksislærerens rolle i yrkesfaglærerutdanningen
• har dyp innsikt i veiledningsteorier relatert til lærerutdanning innen yrkesfag
• har omfattende kunnskap om skolen og bedriften som lærende organisasjon og utviklingsorientert veiledning av yrkesfaglærerstudenter og kolleger
• har dyp innsikt i etiske utfordringer i profesjonen som lærer i yrkesfag og i veiledning av yrkesfaglærerstudenter og kolleger i skole og bedrift

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og begrunne veiledning ut fra teori om profesjons- og yrkesutøvelse, veiledning og organisasjonslæring
• kan gjennomføre og faglig og forskningsmessig dokumentere utviklingsarbeid knyttet til profesjonsveiledning
• kan ta hensyn til organisasjonens helhetlige oppgaver og ansvar i veiledning med yrkesfaglærerstudenter og kolleger

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan igangsette og bidra til utvikling i profesjonsutøvelsen som lærer i yrkesutdanning, i profesjonsveiledning og i skole- og bedriftsorganisasjonen
• kan analysere og forholde seg kritisk til forskning som gjelder profesjonsveiledning og formidle resultater fra eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid
• kan samarbeide med lærerutdanningsinstitusjon og bedrifter om utdanning, veiledning og utvikling
• kan analysere og vurdere profesjonsutøvelse, veiledning og utvikling ut fra profesjonsetiske normer

For studenter som ønsker å ta dette emnet som en frittstående utdanning på 30 studiepoeng gjelder samme opptakskrav som til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor.

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Studiet skal preges av studentaktiv deltakelse, dialog og variasjon i arbeidsmåter. Erfaringslæring inngår som en viktig del i utdanningen. Ulike typer veiledningsøvelser og veiledningsoppgaver er sentralt. Utviklingsarbeid på den enkeltes arbeidsplass, eventuelt i samarbeid med bedrifter eller lærerutdanningsinstitusjon vektlegges. Teoretiske perspektiver skal relateres systematisk til praktiske veilednings- og utviklingsoppgaver. Arbeidsmåtene skal bidra til å gi studentene et praktisk erfaringsgrunnlag og teoretisk innsikt som gjør at de kan utføre veiledningsoppgaver til beste for de som får veiledning.

Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk, tospråklighet og kommunikasjon som fenomen og som tolkens verktøy
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
• har kunnskap om tolkens ansvar for tilrettelegging av situasjonen knyttet til muligheter og begrensninger i tolking for å kunne utøve forsvarlig tolking

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) frammøtetolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som verktøy i egen skjønnsutøvelse
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske og tolkemetodiske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved konsekutiv metode i tolking i institusjonelle samtaler i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• har strategier for å videreutvikle egne tospråklige ferdigheter
• har strategier til å tilegne seg kontekstkunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Emnet er organisert på deltid over to semester (høst og vår) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Confirmed participation in the course and accepted exam.

Portfolio exam:

• Documentation of the development and execution of a practical workshop arranged by the candidate, alone or in collaboration with other candidates.
• An individual reflection note (3000-4000 words) discussing experiences and reflections drawn from the workshop and the syllabus, relevant to the candidate’s PhD project. Cover page, illustrations, and list of references come in addition.

All examination support material is allowed as long as source reference and quotation technique requirements are applied.

The final exam is assessed by the course lecturer and one other examinator. External examinators will be used regularly. The assessment is based on the learning outcomes for the course.