EPN-V2

SPHPRA211 Nurse's Role and Tasks in Medical Practice Course description

Course name in Norwegian
Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2017/2018
Course history
  • Introduction

    Opptak til emnet, se programplanen.

  • Required preliminary courses

    For å kunne påbegynne emnet må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie.

  • Learning outcomes

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har bred kunnskap om sykdomsprosesser, behandling og forebygging av medisinske lidelser
    • har kunnskap om lovverket og rammer som regulerer spesialisthelsetjenesten

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan anvende sykepleieprosessen til pasienter ved medisinsk sykdom og behandling
    • kan anvende kunnskap om akutte kriser og kan reflektere over pasientens og pårørendes opplevelse av sin situasjon
    • kan anvende grunnleggende kunnskap om smertelindring og smertescoringsverktøy
    • kan koordinere pasientforløp ved medisinsk sykdom og behandling
    • kan samarbeide med mellom nivåene av helsetjenestene
    • kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
    • kan anvende kunnskap om forskriftsmessig legemiddelhåndtering
    • kan utføre og begrunne relevante sykepleiefaglige prosedyrer

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan anvende yrkesetiske retningslinjer
    • kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på kunnskapsbasert praksis og kritisk refleksjon
    • kan anvende grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere
    • kan ta ansvar for egen læring, tar initiativ og i stigende grad viser progresjon og selvstendighet i sin studiesituasjon
    • kan utøve sykepleie i samsvar med egen kompetanse og er mottagelig for veiledning
  • Content

    REAK6000: Individuell hjemmeeksamen. Bestått/ikke bestått. 15 studiepoeng.

    Avsluttende vurdering er en individuell hjemmeeksamen med varighet tre uker, der studenten skriver en selvvalgt oppgave knyttet til roller og ansvar for realkompetanse. Omfang 2500-3000 ord. Problemstillingen skal godkjennes av faglærer.

    Ny/utsatt eksamen

    Utsatt eksamen gjennomføres på samme måten som ordinær eksamen.

    Til første nye hjemmeeksamen leveres en omarbeidet versjon av oppgaven som ble levert til ordinær eksamen. Ved senere forsøk leveres ny oppgave.

  • Teaching and learning methods

    Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, praktisk trening i øvingspost, praktiske studier, gruppearbeid og selvstudie

  • Course requirements

    Følgende arbeidskrav må være godkjent:

    • Egenpresentasjon og vaktplan
    • Egenvurdering til midtvurdering og/eller avsluttende vurdering
    • Tilstedeværelse ved forventningsmøte, midtveis- og avsluttende vurdering
    • Deltakelse i to veiledninger
    • Individuell skriftlig oppgave, ca. 2000 ord

    Studenten gis tre muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden

  • Assessment

    Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

    Vurderingsform: Vurdering av praksis inklusive arbeidskrav

    Sensorordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og én representant

    fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen

    Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått

    Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %)

    Hjelpemidler til vurdering/eksamen

    Alle

    Pensumliste

    Pensum er på totalt ca. 1000 ord.

    Akershus universitetssykehus. (2013). Ahus. Blodprøvetaking av voksne. Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi. [Tilgjengelig på Fronter]

    Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapittel 3-9]. [Behov ved oppgaveskriving]

    Hellesø, R. (2015). Pasientjournalen og prinsipper i journalføring. I E. K. Grov & I. M. Holter (Red.),Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Sykepleieboken 1 (5. utg., s. 214-246). Oslo: Akribe.

    Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). Nye retningslinjer for hjerte-lungeredning. Hentet fra:http://nrr.org/index.php/en/retningslinjer/norske-retningslinjer-2015oghttp://nrr.org/images/nedlasting/pdf/HLR_for_helsepersonell3.png

    Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L.V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert: En arbeidsbok . (2. utg.). Oslo: Akribe.

    Nortvedt, P. (2016). Omtanke : En innføring i sykepleiens etikk. (2 . utg.). Oslo: Gyldendal[Kapittel 4, 5 og 6 = 119 s.]

    Sykepleiernes Samarbeid i Norden. (2003). Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden .Hentet fra:https://dsr.dk/sites/default/files/479/ssns_etiske_retningslinjer_0.pdf

    Anbefalt litteratur

    Eide, H. & Eide, T. (2012). Kommunikasjon i relasjoner : Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

    Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon . (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapittel 1-6]

    NANDA. (2003). NANDA sykepleiediagnoser : Definisjoner & klassifikasjon, 2001-2002 . Oslo: Akribe.

    Ohnstad, B. (2013). Juss for helse- og sosialarbeidere : En innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode(5. utg.). Bergen: Fagbokforl.

    Olsen, L.A. (2014). Praktisk medikamentregning : Dose, styrke, mengde. (4.utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

    Simonsen, T., Aarbekke, J. og Lysaa, R. (2010). Illustrert farmakologi : Bind 1 (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

    Slettebø, Å. (2013). Sykepleie og etikk (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.[Kapittel 4: Til pasientens "beste"?]

    (Pensumliste ajour: 2017-02-03. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, APA-stil. kk)