SOSV3230 Superdiversity: Diversity and social inequality in the city Course description

Cities in Norway, and Oslo in particular, have become increasingly heterogeneous with rising social inequality, residential segregation and social exclusion. Social inequality is unevenly distributed between city districts, and people living in districts characterised by ethnic, cultural and religious diversity are more likely to be affected by poor living conditions. The term ‘superdiversity’ is used to emphasise that in these city districts, diversity means so much more than just ethnic diversity. Other key variables include differences in rights status, labour market experience, family practices and family sizes, residential segregation and local responses from the population and public service providers. ‘Superdiversity’ refers to the complexity that arises from the combination of these circumstances. Students taking this course will acquire knowledge of and perspectives on particular challenges associated with social work in a city setting. The course takes as its point of departure the citizenship perspective, whereby the purpose of social work is to give as many people as possible a real possibility to live a qualitatively good life characterised by participation and a sense of mastery.

The language of instruction is Norwegian.

None.

After completing the course, the students are expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: 

Knowledge

The students

• have broad knowledge of theory and concepts related to ethnic, religious and cultural diversity and social inequality (superdiversity)
• have knowledge of diversity, social inequality and social problems in and between different districts in the City of Oslo
• are familiar with research and development work on how social structures, racism and discrimination can contribute to the persistence and reinforcement of social inequality

Skills

The students can

• update their knowledge of the geographical concentration of diversity and social inequality in the city
• apply knowledge of superdiversity in social work practice to promote participation, coping skills and change
• reflect on the significance of their own ethnic/cultural background in their social work practice  

General competence 

The students 

• have knowledge of how a concentration of social problems and intersectionality in a city district can give rise to challenges for the district’s population
• can reflect critically on how social structures, racism and discrimination can contribute to the persistence and reinforcement of social inequality

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I tillegg kreves matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og enten fysikk 1 eller biologi 1 eller kjemi 1.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier ved eksterne laboratorier eller intern laboratorieundervisning ved OsloMet, må studenten følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning og hygiene.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 112 årstimer *
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk R1 eller S1+S2
• Enten biologi 1 eller fysikk 1 eller kjemi 1

*Søkere med morsmål fra land utenfor Norden - uten fullført og bestått 3-årig videregående opplæring i Norge - må dokumentere norsk 393 årstimer eller tilsvarende.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i bioingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kvantitative og kvalitative laboratorieanalyser, laboratorieteknikker og analyseprosesser som benyttes i bioingeniørfaglig arbeid
• har kunnskap om laboratorieutstyr, avanserte analyseinstrumenter, informasjonsteknologi og automasjonssystemer
• har bred kunnskap om laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder og systemer for å sikre pålitelige analysesvar, herunder interne kvalitetskontrollprogram og analyseovervåkning
• har kunnskap om analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom
• kjenner til vitenskapelige metoder for forsknings- og utviklingsaktivitet innen bioingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og i kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
• kjenner til laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten og bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling

Ferdigheter

Kandidaten

• har innsikt i praktiske og teoretiske bioingeniørfaglige problemstillinger og kan ta begrunnede valg ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra relevant forsknings- og utviklingsarbeid
• kan anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap til å kvalitetssikre eget arbeid
• kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, søke og ta imot veiledning
• kan tilegne seg ny kunnskap, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan beherske analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier
• kan beherske kapillær- og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende forskrift, og bidra til trygghet og forutsigbarhet for pasienten i prøvetakingssituasjonen
• kan beherske faglige uttrykksformer, kan innhente, dokumentere og formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan følge yrkesetiske retningslinjer og reflektere over etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse og i møte med pasienter
• kan planlegge og gjennomføre bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe
• kan arbeide selvstendig, systematisk og nøyaktig i tråd med etiske krav og gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter
• kan dokumentere og formidle bioingeniørfaglig kunnskap gjennom muntlig og skriftlig presentasjon på norsk
• kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
• kan aktivt bidra i utvikling av bioingeniørfaget og bioingeniørens rolle i samfunnet
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser

Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer:

• laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi
• helse og sykdom
• profesjon og yrkesrolle

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester.

1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin

I første studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I tillegg inngår et fellesemne i kunnskapsbasert praksis. Studentene har praksis i poliklinikk.

2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose

I dette studieåret vektlegges laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi som grunnlag for diagnose. Dette omfatter metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi.

3. studieår: Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis

I det siste studieåret ligger hovedvekten på laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi med fokus på profesjonskunnskap i praksis. Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle.

Studentene skal ha praksis i en blodbank og i et medisinsk laboratorium innen f.eks. mikrobiologi, histopatologi eller immunologi. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfaglig forsknings- og utviklingsarbeid.

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet 

Bachelorutdanningen i bioingeniørfag har følgende emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

• BIOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
• BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.

I de to emnene BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. og BIOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer.  I BIOB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I BIOB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene. 

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 18 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og veiledet ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene i studieprogrammet bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Alle emner har avsluttende vurdering. I deler av andre studieår blir studentkullet delt i to grupper. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår**

*Unntak fra progresjonskravet:

• Andre studieår kan påbegynnes selv om ikke emnet BIOB1060 er bestått

** Unntak fra progresjonskravet:

• Emnet BIOB1050kan påbegynnes selv om ikke andre studieår er bestått.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning.

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser i form av digitale læreverk som bokskapet, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan for eksempel brukes i forkant av laboratoriekurs som forberedelse til laboratorieoppgavene, eller som forberedelse i forkant av seminarer organisert som «omvendt undervisning» (se under). Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til undervisningen. Eksamen gjennomføres digitalt i flere emner.

De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Selvstudier, studentsamarbeid og gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, hverandrevurdering, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Skriftlige arbeider

​Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. I noen emner vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemeldinger.

Laboratorierapporter: En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Studentene får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene.

Logger: En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å fokusere på alt som gjøres underveis i arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte logger.

Mapper: En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se sammenhenger mellom ulike deler av studiet.

Prosjektarbeider: Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper.

Refleksjonsnotater: Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over egen læring.

Forelesninger

Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger og drøfte relevante problemstillinger. Forelesninger belyser i tillegg nødvendig teori for å forstå bakgrunn, utførelse og tolkning av resultater fra laboratorieøvelsene og deres betydning. I enkelte emner kan deler av forelesningene være digitale.

Seminarer

I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon.

Omvendt undervisning

I flere emner er deler av undervisningen organisert som omvendt undervisning (flipped classroom). Det innebærer for eksempel at en forelesning erstattes med digitale læringsressurser som filmklipp eller digitale forelesninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene på forhånd og studentene forbereder seg ved å se filmene før de kommer til undervisningen. På denne måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med lærerne i emnet. I forkant av laboratoriekurs kan demonstrasjonsvideoer brukes for at studentene skal bli kjent med metoder og fremgangsmåter på forhånd.

All exam papers are assessed by one internal and one external examiner. 

Det skilles mellom ferdighetstrening i universitetets laboratorier og ekstern praksis ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank.

Ferdighetstrening ved universitetet

Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening i blodprøvetaking og laboratoriearbeid er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I emner hvor laboratoriearbeid inngår som del av undervisningen anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid.

I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Den grunnleggende ferdighetstreningen foregår i universitetets laboratorier, mens mer omfattende læring til yrket skjer i de ulike periodene med ekstern praksis.

Ekstern praksis

Yrkesfeltet er en viktig læringsarena for utdanning av bioingeniører. Studentene utplasseres i forskjellige medisinske laboratorier gjennom utdanningsløpet. Læringen skjer i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av fagutøvere med relevant erfaring. Det legges vekt på at læringen i praksis er knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger, som gir studentene erfaring med bioingeniøryrkets oppgaver og ansvar. Gjennom ekstern praksis vil studentene få innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helsetjenesten. De møter pasienter og får trening i samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper.

Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og at de har praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår. Ekstern praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge.

Ekstern praksis omfatter totalt 22,5 studiepoeng:

1.studieår 1 stp:

• praksis i poliklinikk med blodprøvetaking

2. studieår 10 stp:

• praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi med blodprøvetaking

3. studieår 11,5 stp:

• praksis i blodbank med tapping av blodgivere og komponentframstilling
• praksis i et medisinsk laboratorium