REAK6000 Validation of Prior Learning Course description

Studiet "Realkompetansevurdering" er en videreutdanning på masternivå og skal kvalifisere studentene til arbeid med kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse samt veiledning av personer med rett til realkompetansevurdering.

Med realkompetanse menes både formell, uformell og ikke-formell kompetanse som er likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom det norske utdanningssystemet. Erfaring, kunnskap og kompetanse bygges på flere steder og på ulike måter. Studiet omhandler en helhetlig vurdering av enkeltpersoners kompetanse som kvalifisering til arbeid eller som opptak til offentlig godkjente utdanninger.

Arbeidsmarkedet er i rask endring og dette fører til krav om kontinuerlig oppdatering av kompetanse både i arbeid og gjennom utdanningssystemet. Det er også et økende antall innvandrere som ikke har kompetanse fra det norske utdanningssystemet. Resultatet er en økning av søkere til utdanningstilbud på alle nivåer i utdanningssystemet med et annerledes utdannings- og erfaringsgrunnlag. Realkompetansevurdering er en metode og et system for å ivareta likeverdig vurdering av tilegnet kompetanse i forhold til krav som stilles for opptak til og gjennomføring av en offentlig godkjent utdanning.

Verdsetting av realkompetanse skjer som resultat av en prosess der flere aktører er involvert. Studiet vil derfor vektlegge et tett samarbeid mellom aktørene i realkompetansevurderingsprosessen som studentene er i kontakt med i sin arbeidshverdag.

Studieprogrammet kan inngå som del av aktuelle masterstudier. Interesserte må da søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det enkelte studium. Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av det gjennomførte og bestått studium i «Realkompetansevurdering». Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

For å kunne påbegynne emnet må studenten ha bestått SPH1020 Grunnleggende sykepleie, SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om sykdomsprosesser, behandling og forebygging av medisinske lidelser
• har kunnskap om lovverket og rammer som regulerer spesialisthelsetjenesten

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sykepleieprosessen til pasienter ved medisinsk sykdom og behandling
• kan anvende kunnskap om akutte kriser og kan reflektere over pasientens og pårørendes opplevelse av sin situasjon
• kan anvende grunnleggende kunnskap om smertelindring og smertescoringsverktøy
• kan koordinere pasientforløp ved medisinsk sykdom og behandling
• kan samarbeide med mellom nivåene av helsetjenestene
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
• kan anvende kunnskap om forskriftsmessig legemiddelhåndtering
• kan utføre og begrunne relevante sykepleiefaglige prosedyrer

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende yrkesetiske retningslinjer
• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på kunnskapsbasert praksis og kritisk refleksjon
• kan anvende grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere
• kan ta ansvar for egen læring, tar initiativ og i stigende grad viser progresjon og selvstendighet i sin studiesituasjon
• kan utøve sykepleie i samsvar med egen kompetanse og er mottagelig for veiledning

• Mål og intensjoner med kartlegging og verdsetting av realkompetanse
• Det juridiske grunnlaget - rammene for realkompetansevurdering
• Roller, oppgaver og ansvar for de ulike fasene i arbeid med realkompetanse
• Analyse av læreplaner/studieplaner
• Likeverdig kompetanse
• Skjønnsutøvelse
• Vurdering i et flerkulturelt perspektiv
• Verktøy og metoder for kartlegging og verdsetting av realkompetanse

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, praktisk trening i øvingspost, praktiske studier, gruppearbeid og selvstudie

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Vurderingsform: Vurdering av praksis inklusive arbeidskrav

Sensorordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og én representant

fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen

Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått

Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %)

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle

Pensumliste

Pensum er på totalt ca. 1000 ord.

Akershus universitetssykehus. (2013). Ahus. Blodprøvetaking av voksne. Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi. [Tilgjengelig på Fronter]

Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapittel 3-9]. [Behov ved oppgaveskriving]

Hellesø, R. (2015). Pasientjournalen og prinsipper i journalføring. I E. K. Grov & I. M. Holter (Red.),Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Sykepleieboken 1 (5. utg., s. 214-246). Oslo: Akribe.

Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). Nye retningslinjer for hjerte-lungeredning. Hentet fra:http://nrr.org/index.php/en/retningslinjer/norske-retningslinjer-2015oghttp://nrr.org/images/nedlasting/pdf/HLR_for_helsepersonell3.png

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L.V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert: En arbeidsbok . (2. utg.). Oslo: Akribe.

Nortvedt, P. (2016). Omtanke : En innføring i sykepleiens etikk. (2 . utg.). Oslo: Gyldendal[Kapittel 4, 5 og 6 = 119 s.]

Sykepleiernes Samarbeid i Norden. (2003). Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden .Hentet fra:https://dsr.dk/sites/default/files/479/ssns_etiske_retningslinjer_0.pdf

Anbefalt litteratur

Eide, H. & Eide, T. (2012). Kommunikasjon i relasjoner : Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon . (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapittel 1-6]

NANDA. (2003). NANDA sykepleiediagnoser : Definisjoner & klassifikasjon, 2001-2002 . Oslo: Akribe.

Ohnstad, B. (2013). Juss for helse- og sosialarbeidere : En innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode(5. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Olsen, L.A. (2014). Praktisk medikamentregning : Dose, styrke, mengde. (4.utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Simonsen, T., Aarbekke, J. og Lysaa, R. (2010). Illustrert farmakologi : Bind 1 (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Slettebø, Å. (2013). Sykepleie og etikk (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.[Kapittel 4: Til pasientens "beste"?]

(Pensumliste ajour: 2017-02-03. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, APA-stil. kk)

REAK6000: Individuell hjemmeeksamen. Bestått/ikke bestått. 15 studiepoeng.

Avsluttende vurdering er en individuell hjemmeeksamen med varighet tre uker, der studenten skriver en selvvalgt oppgave knyttet til roller og ansvar for realkompetanse. Omfang 2500-3000 ord. Problemstillingen skal godkjennes av faglærer.

Ny/utsatt eksamen

Utsatt eksamen gjennomføres på samme måten som ordinær eksamen.

Til første nye hjemmeeksamen leveres en omarbeidet versjon av oppgaven som ble levert til ordinær eksamen. Ved senere forsøk leveres ny oppgave.

Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor brukes i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Målgruppe

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med veiledning for og verdsetting av realkompetanse i ulike sammenhenger som grunnskole, fag- og yrkesopplæring, voksenopplæring, fagskole, universitets- og høgskolesektoren, arbeidslivet, karrieresentre og arbeidsformidling.

Opptakskrav

Opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av 180 studiepoeng omfang og minst ett års relevant yrkespraksis innen fagområder hvor det er relevant med realkompetansevurdering.

Søkere kan alternativt tas opp på bakgrunn av realkompetansevurdering. Kompetansen som vurderes er dokumentert utdanning samt erfaring med opplæring i og vurdering av arbeidslivs- og organisasjonskompetanse.

Søkere som ikke har generell studiekompetanse må oppfylle følgende krav for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søker må være 25 år eller eldre i opptaksåret og må dokumentere ett av følgende punkter

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søker må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid.

3. Søker må i tillegg også ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene. Yrkespraksis og utdanning under dette punkt kommer i tillegg til yrkespraksis og utdanning nevnt under punkt 1.

Søkere som har generell studiekompetanse må i tillegg ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.